Hater at jeg ikke vil ha barn

[AnonymBruker]

Har ikke hatt et ønske om barn men tenkte at det kom til å endre seg jo eldre jeg blir. Nå er jeg i slutten av 20-årene og er fremdeles like «bastant» i at jeg ikke ønsker det. Jeg kan ikke få et barn som er uønsket og hater meg selv for dette. Føler jeg er unormal og skjønner ikke hvorfor min biologi ikke skriker etter en familie slik som nesten alle vennene mine. Blir trist av tanken på å skulle leve alene (har forøvrig partner). 
jeg bare klarer ikke å forstå hvorfor jeg er som jeg er. Mine foreldre har mange barn og fikk det tidlig. Hvorfor er jeg så ulik dem?

Anonymkode: f835c...85c

[AnonymBruker]

Hvis du ønsker å ønske deg barn, er ikke det å ønske seg barn? 

Min biologiske klokke begynte først å tikke da jeg var 31. Kanskje du overtenker det, jeg ville jo sagt at hvis du hater at du ikke har lyst på barn så har du jo litt lyst på barn, men kanskje det er noe jeg ikke forstår med utsagnet ditt. 

Anonymkode: 2eb82...31c

[AnonymBruker]

Sjekk ut regretfulparents på reddit, så skal du nok se at alt ikke er så flott som man gir inntrykk av. Er mange foreldre som er flink og genuint ønsket barn, men også mange som angrer..

Du er IKKE unormal. Synes ikke babyer er søte, med mindre det er familie eller venner sitt. 

Anonymkode: 8b5b6...dab

[AnonymBruker]

Det er IKKE unormalt. Ofte kan man tenke det da mange rundt starter familier, men man har ulike mål i livet. Jeg tenker at du hater mer det å være "annerledes" enn det å ikke ønske å ha barn (kan selvfølgelig ta veldig feil). Men det er viktig å huske at du ikke er rar som ikke ønsker det. Vi har utviklet oss så mye at kvinner rett og slett ikke må ha barn for å "være lykkelige". Also, hvis det hjelper begynner flere og flere å få barn når de er mye eldre (moren min fikk meg når hun var 42) så du har god tid hvis du skulle ombestemt deg. Jeg selv ønsker heller ikke barn :)   

Anonymkode: 0ce44...091

[AnonymBruker]

Ønsker heller ikke barn, er 29 år. Enig med at du kanskje mer misliker at du er "annerledes". Du føler deg kanskje utenfor/"unormal" med at de rundt deg ikke føler som deg. Om vennegjengen eller de folka du har rundt deg hadde tenkt likt som deg, så hadde du mest sannsynlig ikke tenk så mye over det. Sånn føler i hvert fall jeg, de fleste rundt meg på min alder, egentlig alle om jeg tenker meg om enten har barn eller sier de vil ha det i fremtiden. Så skjønner hvordan det føles, føler jeg er unormal av og til selv. Men vil tro jeg ikke hadde følt meg det om flertallet av de rundt meg tenkte som meg.

Men, mye kan skje på et år eller et par år brått vet du 100% hva du ønsker/vil og er sikker i det. Om det er barn så er det også veldig fint. Men jeg har landet helt på mitt valg, virkelig godt å vite hva jeg ønsker med mitt liv, du kommer nok ditt du også! 

Anonymkode: 8f011...058

[AnonymBruker]

Dersom du ikke ønsker å få barn på noen som helst måte, men at du føler deg utenfor/unormal, så må du bare jobbe med den følelsen. Det er ikke noe rart i å ha andre prioriteringer enn barn, eller bare kjenne at man ikke har lyst på barn. Mange kjenner på det, og det er jo ikke noe problem. Det er jo ikke rart du føler det sånn, men du vil få det bedre hvis du heller er fornøyd og stolt over at du har tatt et tydelig valg 

Eller ønsker du å ønske å få barn, og bare venter på en lyst som ikke ser ut til å komme?

For meg var ikke det å ønske meg barn en følelse. Isåfall ønsket jeg meg aldri barn, jeg hadde aldri noe voldsom biologisk klokke eller noe sånt.

Jeg hadde bestemt meg for å ikke få barn, samboer var åpen for begge deler, men så fikk nær familie barn, og da slo det oss hvor godt et barn ville passet inn i livsstilen vår.

Er nå 35 og har akkurat fått en datter som både jeg og samboer forguder. Men jeg er glad vi ventet til vi følte oss klare, og at vi tok valget utfra fornuft og hva som passer i vårt liv.

Anonymkode: 42b81...36e

[AnonymBruker]

Det er ikke så unormalt. Kroppen min skrek aldri etter å få barn. Jeg følte ingen spesielt ønske om å bli mor eller følte jeg hadde noe morsinstinkt. Jeg helte heller mot å ikke ville ha barn lenge. Jeg tror mange av de som snakker høyest om det, er de som mener meningen med livet er å bli mor og få barn, mens de som er litt mer som oss holder seg i bakgrunnen. Jeg fikk barn, det var en rasjonell beslutning etter at jeg møtte mannen min. Det skrek heller ikke da etter barn. Eller jeg følte meg som mamma når de kom. Jeg var fremdeles meg, bare med to nye medlemmer i familien. Jeg ville ikke vært foruten barna mine, livet med dem er magisk og spennende, hver dag er annerledes. Likevel tror jeg man fint kan godt og interessant liv uten barn. Alt er hva man gjør det til  

Anonymkode: b96f2...164

[Isambard]

Jeg tror alle kan føle at tanken er skummel, men det virker ikke som du har noe som helst ønske om det. Da bør du kanskje la være.

Det er ingen forskjell på hvor lykkelige folk med og uten barn er. Det tolker jeg som at folk gjør det som er riktig for dem selv. Ikke at det er likegyldig hva man gjør.

[AnonymBruker]

Jeg var 33 før jeg i det hele tatt begynte å tenke på barn. Nå er jeg 37 og har to. 

Anonymkode: 055f1...a42

[Tjoheiii]

Du MÅ ikke få barn da  samtidig er du fortsatt ung og du kan jo endre mening mange ganger enda  

[AnonymBruker]

mtp hvor lav fødselsraten er blant europeere og øst asiatere, så kan jeg love deg at det ikke er unormalt å ikke ønske seg barn 😅

Anonymkode: 7d317...daa

[Queen19]

AnonymBruker skrev (På 25.2.2024 den 0.39):

Hvis du ønsker å ønske deg barn, er ikke det å ønske seg barn? 

Min biologiske klokke begynte først å tikke da jeg var 31. Kanskje du overtenker det, jeg ville jo sagt at hvis du hater at du ikke har lyst på barn så har du jo litt lyst på barn, men kanskje det er noe jeg ikke forstår med utsagnet ditt. 

Anonymkode: 2eb82...31c

Jeg vil ikke ha barn, men skulle ønske jeg ville ha barn. Mye fordi jeg da kunne gitt foreldrene mine barnebarn, som jeg vet de veldig gjerne vil ha (jeg er enebarn). Men også fordi jeg da ville følt meg mer normal, jeg har slitt med utenforskap hele livet, og lengter etter en følelse av normalitet. Så nei, et ønske om at man gjerne ville ønsket, betyr ikke at man vil ha barn. 

[AnonymBruker]

En må egentlig jobbe med sine egne holdninger og godta at det er helt ok å ikke få barn og at det ikke er unormalt. Det er flere og flere som er frivillig barnløse i dag. Hva venner, familie og andre tenker om det har ingenting med ditt valg å gjøre. Det er uansett ditt liv og alt du velger å gjøre vil påvirke deg mer enn andre mennesker i livet ditt.

Du kan uansett velge å få barn senere livet da du er ung enda. Eller ikke. 

Anonymkode: 367b0...2bf

[AnonymBruker]

Du har jo kjempe god tid! Og dere kan jo og bli fosterforeldre om dere vil senere. 

Anonymkode: 983f3...1d4

[AnonymBruker]

Queen19 skrev (2 timer siden):

Jeg vil ikke ha barn, men skulle ønske jeg ville ha barn. Mye fordi jeg da kunne gitt foreldrene mine barnebarn, som jeg vet de veldig gjerne vil ha (jeg er enebarn). Men også fordi jeg da ville følt meg mer normal, jeg har slitt med utenforskap hele livet, og lengter etter en følelse av normalitet. Så nei, et ønske om at man gjerne ville ønsket, betyr ikke at man vil ha barn. 

Aha, jeg skjønner. Takk for at du delte. Det er veldig trist at det er så stigmatisert å være frivillig barnløs. Håper det blir bedre i årene fremover. ❤️ 

Anonymkode: 2eb82...31c

[AnonymBruker]

Det er helt greit ikke ville ha barn. Alle er ulike. Det kan hende din livsoppgave er noe annet som ikke involverer oppdra barn.

Anonymkode: 78b94...0d1