Kjenner dere hoardere? Hva er det verste dere har sett?

[AnonymBruker]

Min mor har det både skittent og rotete hos seg, og klarer ikke å få søppel ut av hus. Det handler ikke om at hun ikke klarer å gi slipp på søppel og tror det har en verdi, men mer at alt hoper seg opp i en haug som blir et prosjekt å få ut (det er mer depresjonsartet, enn hoardermentalitet). Når jeg har tilbudt meg å hjelpe henne med å "bare få det ut", så sier hun "nei nei", for hun skal kildesortere det, og så blir det aldri gjort. Da er det ofte snakk om mye tom emballasje, kartonger, pant, aviser osv. Hun har det også veldig rotete og ekkelt på kjøkkenbenken, og der skal ingenting kastes. For eksempel hvis hun har kjøpt noe slikt som fetaost og tørkede tomater som ligger i en krydret oljelake, så skal denne oljen tas vare på, og det blir stående fremme til det mygler. Kjøleskapet har hun sluttet å åpne fordi det lukter for jævlig. Også gryter blir stående fremme med middagsrester til de blir dårlige og hun kvier seg til å ta i det.

Anonymkode: 39e53...55a

[AnonymBruker]

Moren min. Hun henter alt hun finner gratis på fb og finn. 
Det er ikke like ille som på tv, men det er ting på alle vegger, og kun små stier mellom møblene til å bevege seg.

Hun har et STORT hus, alle rom er fylt med ting og tang.
Hun bor alene…

Anonymkode: 3c160...023

[AnonymBruker]

Jeg vil heller ha for mye ting enn et minimalistisk hus. Mye man kan ta vare på for å slippe å kjøpe nytt, penger å spare der. 

Anonymkode: 0821e...ce9

[AnonymBruker]

Vel sånn omtrent alle i slekta mi på mor sida. Det var heilt ekstremt. Ho eine var barnevakt for oss innimellom, i huset hennas. Det var fylt opp til randen med klokkestrenger, ræl, ting, syke mengder med leiker. Det var skikkelig nasty. Det var lego blanda med Barbie, playmo, modelekitt, kosedyr, biler og klosser. Ingenting var sortert og svømte rundt i ein "leikesaus". Støv og rot over alt.

Eg hata vere der pga rotet, Ingenting var på stell og radio sto på heile døgnet. Mat lå ute heile natta og spist dagen etter. Kjøkkenskuffen var så bedriten at eg stussa på kvifor dei satt reint bestikk oppi skuffen... sikker på eg såg noko bevega seg nedi der ein gong...

Sånn var det i fleire andre hus i den slekta. Bestemor sitt hus var stappa til randen med ting og drit, det var omtrent umulig å setta seg ned fordi det var så stappa. Ho hadde blant anna åtte fulle sett med serveringssett. Riktignok utrulig flotte og arv o.s.v. Men plass hadde ho ikkje. Fire symaskiner og stoff over alt. Kaos. Badet var stappa av kle, store haugar med kle. 

Mamma utvikla "merkelig" nok mild ocd eller tilsvarande trur vi. Ho har støv på hjernen. Eg og mine søsken vokste opp i eit ryddig og organisert hjem. Ho er ganske ekstrem, vasker do ein gong i døgnet. Hiver alt som ikkje har noko bruk, etter vi flytta ut vart det verre. Nå lever ho i eit minimalistisk "paradis"

Sjølv er eg ein mellomting med tendensen til å sanka til meg masse dritt. Derfor sortere eg med gjevne mellomrom ting. F.eks returnerte eg masse masse kle som "eg får bruk for ein dag" 

Det skjer ikkje.

Ellers er det reint, fint og organisert i mitt hus. Er spesielt stolt av garderoben som eg har brukt mykje tid til å perfeksjonera med to barn og ein mann. På vaskerommet har eg mange store dunkar som eg sortere skitne kle nedi kontinuerleg. Første eg gjer når eg kjem heil er å setta på ein vask, henger den opp rett etter middag. 

Kjenner ein mann (bonde) som har ein garasje full av skrot. Og tomta full av ræl. 

 

 

 

Anonymkode: 2c940...dfc

[AnonymBruker]

Ja min barnløse onkel var hoarder av dimensjoner slik man ser på TV. Bodde i ei rønne uten innlagt vann og avløp og hadde ikke ei krone på konto. Det var et prosjekt å rydde ut av av huset for å kunne få solgt hus og tomt som tross alt hadde grei verdi.

Var ingenting som var verre enn det andre, mengden drit derimot..... Det var som å tråkke i en bruktbutikk plassert på ei søppelfylling uten noe form for system. Hadde ikke huset vært (delvis)verneverdig hadde jeg satt fyr på hele driten.

Anonymkode: 6ea7d...223

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg vil heller ha for mye ting enn et minimalistisk hus. Mye man kan ta vare på for å slippe å kjøpe nytt, penger å spare der. 

Anonymkode: 0821e...ce9

Det handler ikke om å ha for mange (brukbare) ting, men at man tar vare på alt som man tror kan ha en bruksverdi, eller at man blir følelsesmessig knyttet til ting uten (bruks)verdi.

I ett av de eksemplene jeg kom med tidligere i tråden slippes alt rett ned på gulvet fordi de vil ta vare på det.  Gulvet er lagringsplass for alt som de tror kan komme til nytte på ett tidspunkt, men de har ikke noe sted å legge det.

For eksempel kan barna spise en pinneis, men må ta vare på ispinnen fordi den kan brukes til noe senere, og derfor kan de ikke kaste den.
Eller kassalapper/kvitteringer.  De kan få bruk for dem, og derfor lagres de (på gulvet siden det ikke er plass andre steder).
 

Anonymkode: 7d4b1...b39

[AnonymBruker]

Ja flere.
Mammaen min samlet avisutklipp hun ville gi til andre. Av og til fikk hun det levert til mottaker, men oftest samlet det seg i hauger sammen med kvitteringer, brev og alt mulig annet.

En horder i nabolaget. Huset og hagen var fylt til randen. Kunne ikke se gjennom et eneste vindu på grunn av pappesker. Han endte etterhvert på sykehjem og huset ble solgt med store setningsskader. 

Naboen min. Skikkelig skrotnisse som samler alt mulig. Båter, motorer, ødelagt elektronikk, diverse gamle telefon-sentraler, landbruksutstyr, byggematerialer, kjekt å ha og så videre. Det 200 kvm huset, pluss garasje, pluss hagen, pluss låven på en fritidseiendom de også eier er helt fylt. Barna prøvde i mange år å rydde men ble konstant stoppet av at faren deres som mente det hadde større verdi enn det selv eksperter takserte det til. 
Samme med selve huset. De har i snart 10 år prøvd å selge huset men gamlefar nekter å innse et hus som ikke har vært vedlikeholdt siden 80-tallet ikke har like høy salgsverdi som nyoppussede/nybygde boliger. Så da står det altså fortsatt usolgt og ubebodd. I tillegg er naboen ganske intimiderende og har ingen kvaler med å lage trøbbel for andre (inklusive oss naboer) så skjønner barna sliter. Nå har barna blitt såpass gamle de også at de også har begynt å slite med å kaste 🙈Så nå flyttes alt til låven.

Anonymkode: c5fc9...b7e

[AnonymBruker]

Foreldrene. Jeg skammet meg over de som barn. Det var alltid rotete hjemme og utenfor inngangsdøra.  Skammer meg over de nå.
 

En periode var jeg uten bil. Fikk hjelp under flytting til å kaste ting og møbler jeg ikke skulle ha mer. Oppdaget ved besøk til foreldrene, at alt havna i stua deres for «det kan jo brukes» gamle gulvtepper. Gamle halvt ødelagte møbler. Skrot og ting. Nips og gamle lyslykter. Alt mulig. De har ikke kasta et klesplagg siden 1970. Og samler på alt. Gruer meg til dagen jeg får oppgaven med å rydde ut alt. Enden på visa blir vel at alt kastes, blandet med ting vi skulle ha beholdt, som smykker. 
 

Tenker mye på dette, har sagt fra forsiktig et par ganger at det er jo bare å leie en container og fylle, få litt LUFT inn i huset. Mindre å vaske og tørke støv av osv.

Men der er faren min sjefen, og umulig å forholde seg til. Jeg betalte et flyttebyrå for å kjøre skrot og møbler jeg selv ikke skulle ha lengre, på dynga. Siden tingene mine ble oppbevart i garasjen til foreldrene i påvente av at byrået som skulle kaste, kom, stoppa faren min hele prosessen, nekta de å ta med tingene mine på dynga. 3000kr rett i do. Nå er tingene og møbelet flytta inn i deres allerede overfylte hus og bare tar opp plass…

Jeg forbinder slikt med sykelighet. Min far har tvangstanker, skylder alt på alle andre, og er alt annet enn frisk. Selv har jeg minst mulig ting i min leilighet,  og nyter å ha det strøkent til enhver tid, sterk kontrast til hvordan mine foreldre har det. Foretrekker et ryddig, lettstelt hjem fremfor et hjem som ser ut som en bruktbutikk.

Anonymkode: 32ca6...98e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.2.2024 den 10.17):

Vet ikke om jeg ville bedt noen søke behandling fordi de har ting på loftet eller gjesterommet.

Jeg er nok i motsatt ende, jeg har kastet ting med større emosjonell verdi. Masse arvede ting og andre ting knyttet til minner. Det hender jeg sitter og angrer og er lei meg. Jeg har også et stort tomt loft, og en diger kjeller. Kjelleren har kun nyttegjenstander som brukes (verktøy, hageredskaper). En gang i tiden, før jeg kom inn og kastet alt var det en spennende kjeller med rariteter. Trangen etter å ha det ryddig og oversiktlig og kun ting man trenger pga praktisk verdi tok over, og nå sitter jeg her, uten ting, og masse luft: litt stusselig det og…

Anonymkode: 69fdd...09d

Har du fundert over hvor mange tonn avfall slike rom som du avfeier som «bare» kan romme? Hvor mange containere et normalt hus ment for en familie på 4 kan romme før gjester merker at noe som helst er galt?

Sykdom verken bør eller skal avfeies fordi den syke ser at hen bør skjule dette for omverdenen. Når sykdom er så fremskreden at den syke ikke lengre kan skjule den for omverdenen er behandling nemlig noe som kommer oppå det faktum at den syke ikke mestrer å leve et helt normalt liv.

Hoarding er ikke en overbehandlet lidelse. Så om noen hundre eller tusen flere søkte bistand før stuen ble en labyrint ville ingen tape noe som helst på det. 

Anonymkode: 0c91d...f21

[AnonymBruker]

Ikke så ille som på tv, og de er relativt renslige. Altså det er rent på kjøkken og bad, og de har generelt god hygiene. Men har et vennepar som har så MYE TING. De leide et hus med to etasjer en gang. Det var et hus med to leiligheter, men de hadde fått leid begge to. Jeg var på besøk og tenkte at her kan vi jo overnatte. De har jo masse plass! Kom på besøk en stund senere og ble presentert en madrass på stua. Jeg ble litt overrasket, for de hadde jo en hel leilighet i den andre etasjen. Hvorfor kunne jeg ikke sove der? Litt senere måtte jeg på do, men badet i "hovedleiligheten" var opptatt. Så jeg gikk for å bruke badet i den andre leiligheten. Der var det STAPP FULLT av alt mulig rot. Store, gamle møbler, pappesker, klær, skrot og ting de åpenbart aldri får brukt. Rare pyntegjenstander... en hel leilighet altså. Kanskje ca 40 kvm. I leiligheten der de bodde var det ikke overfylt, men de hadde flere ting og greier enn det jeg hadde vært komfortabel med. 

De har flyttet til kun én leilighet nå da, men leier et lager i tillegg. Jeg syns det er litt spesielt at man er nødt til å leie seg ekstra plass for å ta vare på masse rot. Man kaster jo bare bort penger. Skjønner at det er trangt. Men da jeg og samboeren bodde trangt, solgte vi unna alt vi ikke måtte ha. 

Anonymkode: 64345...fab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.2.2024 den 22.38):

Mamma utvikla "merkelig" nok mild ocd eller tilsvarande trur vi. Ho har støv på hjernen. Eg og mine søsken vokste opp i eit ryddig og organisert hjem. Ho er ganske ekstrem, vasker do ein gong i døgnet

Jeg tror det er veldig vanlig at man enten blir utvikler en rydde og vaskemani/ocd eller blir hoarder selv. Sjelden en mellomting. 

Anonymkode: 0e89d...c7b

[AnonymBruker]

Ja min pappa.

Det var nok depresjon inni bildet også. Han har alltid vært glad i gamle ting men så skulle han dra frem alle disse gamle tingene så stua ble overfylt av gamle ukeblader, aviser, cd-plater, vhs-filmer, klær og andre gamle gjenstander type lamper og pyntegjenstander. Maten han fikk levert på døra spiste han lite av og det var bokser med enten matrester eller som var uåpnet overalt i huset. Jeg sorterte over 100 bokser den dagen jeg tok en skikkelig opprydding (både tørrmat og middag). Han vasket hverken seg selv, bestikk, kopper eller huset generelt.  Varmen skulle stå på for fullt og han luftet ikke. Søpla ble ikke bært ut. 

Var helt j**** å se han slik. Kunne ikke ta med barna mine dit.

Jeg kalte inn kommunen til slutt som etter et hjemmebesøk forstod at denne mannen ikke kunne bo hjemme. 1 mnd senere fikk han omsorgsbolig. 

Å rydde ut av det huset er det aller verste jeg har vært med på. Ord kan ikke beskrive hvor forferdelig den jobben var. Aldri i verden om mine barn skal måtte erfare noe slikt.

Anonymkode: 8fc37...e70

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.2.2024 den 10.08):

Hoarding handler ikke om søppel - hoarding handler om samling av ting man knytter emosjonell verdi til. Differansen mellom en hoarder og en ikke-hoarder er dermed ikke ryddigheten eller rensligheten i hjemmet (man kan jo ha et loft, en kjeller eller 5 soverom etter ungene som er stappa fulle av ting i gen gjester ser, ikke sant?) men om hvorvidt ting har eller ikke har emosjonell verdi. 

Og som alt annet er hoarding et spekter. For folk helt uten tendenser til hoarding har ting ingen emosjonell verdi. For folk med uttalt hoarding har selv gavepapiret til julegavene (som et eksempel) stor emosjonell verdi. Veldig mange av oss kjenner seg nok mer igjen i «ting har emosjonell verdi» enn i «ting har ingen emosjonell verdi» og bør dermed ikke kaste stein i glasshus - de fleste eldre i Norge er nok i en kategori 2-4 innen hoarding. Det skal ikke mer til enn et gjesterom som er ufremkommelig og du er velfortjent plassert blant de som har hoarding (på norsk heter det samlemani. Som er meget treffende.)

Lidelsen der man samler på det som unektelig er rent søppel er ikke hoarding - det er squallor. En vesentlig verre lidelse å ha.

Og til dere som sier dere lever «med» menneske som har hoarding? Det er en anerkjent mental lidelse. Å velge å leve med den ubehandlet er like uforsvarlig som å velge å ikke ta tak i andre lidelser som går utover ens egen og omgivelsene sin livskvalitet. Er du glad i en som har hoarding? Bruk mye krefter på å få vedkommende til å ta grep og søke behandling.

Anonymkode: 0c91d...f21

Hoarding betyr hamstring. Du kan godt være en «hoarder» selv om tingene ikke har emosjonell verdi, f eks en «kjekt å ha»-person som også kjøper inne store mengder tilbudsvarer av hermetikk, klær, dopapir osv.

To live in squalor er et uttrykk som betyr å leve i rot, kaos, elendighet. Du kan ikke «ha squalor».

 

Anonymkode: 45af4...9a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hoarding betyr hamstring. Du kan godt være en «hoarder» selv om tingene ikke har emosjonell verdi, f eks en «kjekt å ha»-person som også kjøper inne store mengder tilbudsvarer av hermetikk, klær, dopapir osv.

To live in squalor er et uttrykk som betyr å leve i rot, kaos, elendighet. Du kan ikke «ha squalor».

 

Anonymkode: 45af4...9a4

Jeg har sett noen episoder av ekstreme samlere på tv. Og bakgrunnen for samlingen av alt mulig er i noen tilfeller,ubearbeidet sorg som har slått ut i hoarding.

Anonymkode: 1a73e...1a1

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp i et hjem hvor jeg ikke fikk lov til å kaste ting.
Mamma sa ofte: "Er du sikker på at du vil kaste det?", "Tenk på alt jeg har gjort for deg, også skal du kaste det?"
Det gjorde at jeg fikk ekstremt skyldfølelse og lærte at ting skal ikke kastes.
Da jeg flyttet for meg selv, tok jeg med den tankegangen, og det ble så ille at jeg til slutt ikke kunne se stuegulvet...
Da søkte jeg hjelp.. 2 behandlere hjalp meg med å finne ut av hvorfor ting var slik de var.

Det har vært en enorm tøff kamp
Rydderevolusjonen på tv2 var en stor hjelp faktisk, å se at det er andre som sliter med det samme har gjort at du føler at du ikke er alene om det.
Og jammen meg kan folk være dømmende... Om de bare viste hvordan det var.
Så mange har forskjellige meninger og tanker, og så mange dømmende ord blir sagt.
Jeg tror man finner feil hos andre fordi man ikke tørr å face sine egne feil.

Men ja, jeg er på bedringens vei og gleder meg til å få et minimalistisk hus, det er målet mitt ❤️

Anonymkode: 10497...cf2

[AnonymBruker]

Visste om en eldre dame som kjøpte mye brukt på bruktbutikker. Da hun døde var leiligheten stappet med all verdens kjøkkenutstyr, kopper, skåler og fat. Og så er det han som driver bruktbutikken ved Fløien i Bergen. Venner som fortsatt bor i Bergen sier han har fylt opp enda et butikklokale med skrot uten system i noe. Det er ikke blitt vasket i det eldste lokalet på årevis og det er fullt av knuste ting uten verdi der inne. Underlig at kommunen og eier av bygget ikke har satt foten ned for lengst. 

Her i Oslo har vi også noen slike, men de er hakket med ryddigere og renere.

Anonymkode: 603ee...346

[butterfly28]

Pappa. Ikke uhygienisk, men huset er fylt til randen med verktøy, gamle magasiner, kvitteringer..!, bøker, og alt man trenger her i livet. Et digert spiskammers og 3 frysere fulle med mat. Våpen som heldigvis er låst inne. Han er ikke doomsday prepper men ville barrikardert meg i den kjelleren hvis det blir krig, for å si det sånn.

[AnonymBruker]

Har samme problemet med en far som er samler og kjenner en masse igjen av det andre skriver her,de kommer alltid med unnskyldninger ved kasting eller blir rasende hvis man skal hjelpe med ryddingen.

Han har et hus og en garasje som er full av det jeg kaller søppel, i fars øyne har dette extreme verdier, det var som på tv helt forferdelig

Her hadde jeg også problemer med en tullete nabo som er rydde/kontroll freak eller noe usikker egentlig hva han er, Han liker og nyte utsikten sin og gir blanke i alt annet,

Jeg forsøkte ett par ganger og rydde hos far når han ikke var hjemme og samlet opp søppel utenfor så det ble enklere og få det i bil og henger når jeg fikk lånt det, problemet da var at når jeg hadde dratt for dagen gikk naboen over på eiendommen til min far og gjemte søppelet rundt omkring på eiendommen så han ikke kunne se det fra verandaen sin, så i mitt tilfelle var det vanskelig og få hjulpet med ryddingen det ble helt forferdelig, det verste er at far og nabo råttet seg i hop og ga meg skylden for rotet på gården, jeg pratet med politiet ang det med at naboen var inne på eiendommen til faren min og gjemte søppel men fikk beskjed at jeg hadde heller ikke lov til og rydde uten min fars godkjenning,

Selv eier jeg mindre enn vanlig, en av grunnene er at jeg aldri vet hvor jeg skal gjøre av meg med tanke på leiligheter og flytting, har ikke egen bolig enda. Jeg har fått ryddet huset til min far etter mye styr med både nabo og far hadde jeg vist hvor mye motarbeid rykter og beskyldninger fra de 2 ville jeg aldri ryddet eiendommen og bare latt dem fortsette og styre, Jeg fikk beskjed av familie at jeg bare skulle la være og rydde og vente til at en av dem ikke skulle bo i dette boligfeltet lenger men dum som jeg var ryddet jeg, så anbefaler andre som har slike slektninger kontakt heller lege kommune og få dem hjelp enn og begynne og rydde, det var et slit med ryddingen og i mitt tilfelle har jeg ikke fått noe igjen for det.

Anonymkode: 6f501...0db

[AnonymBruker]

Min bestemor samlet på mye, men til hennes forsvar var hun født og oppvokst i fattigdom like etter 1. verdenskrig. Min far har arvet tendensen, han har så uendelig ned kopper, kar, serviser, kommoder, vaskemidler, pledd osv at det såvidt går an å bevege seg rundt i leiligheten. Han stabler i høyden der det ikke er plass på gulvet. Jeg har konsekvent sluttet å gi han «ting» i jule- eller bursdagsgaver. Han eier dobbelt så mye nips alene som vi i en familie på fire har til sammen. To soverom som mer eller mindre fungerer som bod, smekkfulle av greier. Gruer meg til den dagen det må ryddes, tviler på det blir i hans levetid.

Anonymkode: 435ad...82d