"Er det noe i livet du angrer på?" Rart spørsmål å stille?

[AnonymBruker]

I mange portrettintervjuer av folk som har levd en stund så kommer spørsmålet "Er det noe i livet du angrer på?" eller varianter av det spørsmålet. De fleste svarere "jeg angrer ingenting" og det er kanskje ikke så rart siden de som får spørsmålet som regel er svært suksessfulle mennesker. 

Men spørsmålet er jo også svært personlig. Et portrettintervju er som regel et koseintervju hvor man ikke tar opp noe kontroversielt. Mange av de som angrer på dumme valg skammer seg over valgene. Det kan vær ting som setter en i dårlig lys om man forteller det. Hvem er det som kommer til å fortelle: Jeg angrer på at jeg rotet til økonomien min og nå tør jeg ikke engang å åpne regningene mine?  Jeg sover med pistolen under puta. 

Så synes det er rart å stille et spørsmål hvor man ikke kan forvent at noen av de som faktisk angrer dypt kommer til å være ærlige om det. 

Anonymkode: f2071...cc8

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Men spørsmålet er jo også svært personlig. Et portrettintervju er som regel et koseintervju hvor man ikke tar opp noe kontroversielt. Mange av de som angrer på dumme valg skammer seg over valgene. Det kan vær ting som setter en i dårlig lys om man forteller det. Hvem er det som kommer til å fortelle: Jeg angrer på at jeg rotet til økonomien min og nå tør jeg ikke engang å åpne regningene mine. Jeg sover med pistolen under puta?

Anonymkode: f2071...cc8

Jeg setter det selvsagt på spissen her. 

TS

Anonymkode: f2071...cc8

[Rainstorm2.0]

Dette spørsmålet er for at vedkommende som intervjues skal settes i positivt lys som vis og reflektert. De skal dele ting som at "jeg skulle gitt mer faen i hva andre mente". Det er en måte for dem å by på seg selv, og vise seg som folkelige og relaterbare. 

Ingen deler ekte skjeletter de har i skapet, men tvert i mot lærdommer som har gjort at de vokste som menneske. 

[AnonymBruker]

22 minutter siden, Rainstorm2.0 said:

Dette spørsmålet er for at vedkommende som intervjues skal settes i positivt lys som vis og reflektert. De skal dele ting som at "jeg skulle gitt mer faen i hva andre mente". Det er en måte for dem å by på seg selv, og vise seg som folkelige og relaterbare. 

Ingen deler ekte skjeletter de har i skapet, men tvert i mot lærdommer som har gjort at de vokste som menneske. 

Takk! 

Angående "Jeg skulle gitt mer faen  i hva andre mente". Det høres absolutt ut som noe folk kunne svart på spørsmålet hva man angrer på. Det er  godt eksempel på svar som viser en er relaterbar.  Man avslører ingenting personlig. I tillegg er dette snakk om verdier som alle er enige i, men ingen klarer å følge. Hadde man oppriktig gitt faen i hva andre mente så hadde man jo turt å dele de ekte skjelettene i skapet. Men man ønsker selvsagt å gi inntrykk av at man har vokst som menneske og at man deler av seg selv i intervjuet. 

TS

Anonymkode: f2071...cc8

[AnonymBruker]

Angrer ikke på en eneste ting jeg har gjort i livet. Men angrer på mye jeg ikke har gjort.

Slike ting som å ikke tørre å be ei i vennegjengen på ut på date som alle sa var interesert. Til og med bestevenninen hennes sa det. Hadde lyst og var selv interisert, men var for feig.

Masse små og store ting opp igjennom livet som jeg har angret på at jeg ikke har gjort. Men tenker ikke så mye over det, prøver heller å se fremover. 

Anonymkode: bcc36...258

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Angrer ikke på en eneste ting jeg har gjort i livet. Men angrer på mye jeg ikke har gjort.

Slike ting som å ikke tørre å be ei i vennegjengen på ut på date som alle sa var interesert. Til og med bestevenninen hennes sa det. Hadde lyst og var selv interisert, men var for feig.

Masse små og store ting opp igjennom livet som jeg har angret på at jeg ikke har gjort. Men tenker ikke så mye over det, prøver heller å se fremover. 

Anonymkode: bcc36...258

Tror mange har det slik. Det finnes to typer valg man angrer på. Man kan ha valgt feil fordi man ikke visste bedre. Og man kan ha valgt feil fordi selv om man visste det riktige valget så var det det vanskeligste valget å ta. Det er veldig mye lettere å tenke "jeg burde be henne på date" enn å faktisk tørre å gjøre det.  På samme måte som det nok er mange som angrer på at de ikke i klarte å gå ut av forholdet å et tidligere tidspunkt. Man kan "kaste bort" mange år på å ikke tørre å ta de rette valgene. 

Om du ikke fortsatt har mulighet til  bli sammen med hun i vennegjengen så håper jeg du snart treffer en ny dame, blir sammen med henne og får så godt forhold at du slutter å angre på hun du ikke spurte på date. 

TS

Anonymkode: f2071...cc8