Blir oppfattet som utilgjengelig?

[AnonymBruker]

Utilgjengelig er kanskje ikke helt riktig ord men kommer ikke på noen andre akkurat nå. 

Ligger og grubler over noe jeg har lenge tenkt på og håper noen kan kaste lys over dette. Så jeg kanskje slipper å gruble mer.

For å være ærlig. Jeg kom til norge for 30 år siden,var da 7 år.  På barneskolen ble jeg mobbet og slått av guttene og ekskludert av jentene. Hadde egentlig ikke venner. På denne tiden myldret ikke utlendinger, jeg var den eneste i klassen av 40 elever. Hele skolen husker jeg var ca 10-12 utlendinger tilsammen, inkludert meg og mine 2 storebrødre. De derimot, hadde venner. Den ene hadde ikke noen andre utlending enn han selv i klassen men hadde mange norske venner. Han største hadde et par andre fra samme land som oss og var venner med kun dem.

Jeg har lenge tenkt hvorfor jeg ble mobbet og ekskludert? Jeg var ikke stygg,tjukk eller noe spesielt med meg som stakk ut. I voksen alder har jeg tenkt at dette har påvirket meg i ganske stor grad, da andre voksne oppfatter meg som Utilgjengelig. Og sjelden velger meg fremfor andre voksne. I ungdomsalder har jeg fått mange gutter etter meg, kun utenlandske. De som var forelsket var veldig forelsket. De som ikke var det, snakket ikke med meg. Det var liksom alt eller ingenting. Har hørt fra 2 av venninnene( med brødre) at de likte meg men at jeg ikke var "åpen ". De visste ikke da at jeg hadde kjæreste. Ingen visste det, da i mitt kultur skal man ikke ha kjæreste, kun giftemål. Jeg holdt det hemmelig pga dette, pga de eldre. Vi 2.generasjon deler ikke samme syn,men det måtte likevel holdes hemmelig. annen gutt jeg ble kjent med via en venninne sa til meg at jeg er søt osv men ikke lett å bli kjent med. Jeg hadde maaange gutter etter meg selv om jeg hadde kjæreste i en alder av 14 år. (Fremdeles sammen med han).  Venninnene fikk jeg i ungdomskolen og vgs, da jeg kom i klassen med andre fra mitt hjemland. Selv i voksen alder har jeg mange menn etter meg, selv de som visste at jeg hadde kjæreste. Men igjen, var de forelsket så var de det, de som ikke var det, snakket ikke med meg. Et eksempel var at et av pappaene til et av barna på fotballtreningene kom til meg en dag. Ingen kommer noensinne til meg. Han pratet og spurte mye da sønnen var ny på laget, sønnen  gikk da i samme klassen som min sønn. Jeg spurte om tlf nr mitt for han var dårlig med appen og trengte hjelp til å finne ut av ting og melde barnet på kamper osv. Jeg tenkte ok, tar vel ikke så mye tid å svare på sms og at mitt barn kunne bli bedre kjent med hans barn hvis jeg er "venner" med pappaen.  Etter å ha møtt på hverandre et par ggr på treningene sendte han meg en sms. Der han spurte en dag hvorfor jeg ikke kom på treningen. Om jeg skal følge barnet mitt på kamp. Og at det er trist at jeg ikke kommer og han vil se meg osv.. jeg vet ikke om han vet at jeg har mann. Jeg svarte ikke på slike meldinger, kun de han spør om appen osv. Poenget mitt er at menn kommer ikke til meg med mindre de er litt betatt. Kvinner kommer aldri til meg. De samler seg i en liten gjeng men aldri til meg😵‍💫

alt som skjedde med meg i barneskolen har nok satt sitt preg. Jeg tenker automatisk at  nordmenn hater meg når jeg er nærme noen som er norsk. Jeg oppfører meg jo normalt og ikke unnvikende eller noe. Bevisst smiler til folk osv. Men er nok ikke den typen som slår av en laang prat eller prat i det hele tatt, med en fremmede eller bekjent. 

i voksen alder med barn, tvang jeg meg selv til å mingle og bli venner med folk. Foreldrene til venner av mine barn. Foreldrene som jeg har kjent i flere år faktisk,via barna. Der vi sender mld og avtaler når barna treffes utenfor skolen osv. Men når vi møtes i sosiale settinger, går dem automatisk til noen andre, dem de går til er ikke nødvendivis noen de har kjent lenge heller.. Også på fotballkamper osv. Alle settinger. Ingen kommer noensinne til meg. Jeg har gitt opp. Hva er det med meg som utstråler "nei,ikke kom hit". Jeg er ikke kjedelig eller frekk osv. Har jo venninner, og de elsker meg og liker å være sammen. Så tror ikke det er det heller.

på den andre siden er mannen super ekstrovert. Snakker med ingen og alle. Han jobber fryktelig mye og er nesten aldri på fellesmøter i klassen eller følger til fotball og kamper osv, det er alltid meg. Henting og levering til skolen. Alle vet at jeg er moren til X og Y. Jeg er jo alltid "around". Men en sjelden gang mannen er der, går folk til han og snakker.  Jeg innrømmer at jeg ikke liker å snakke med folk eller sosiale settinger. Men jeg har tatt meg sammen og snakker jo med folk, går til dem og starter samtale osv. Men er lei av at jeg alltid er den som gjør det. Hva kan jeg gjøre for at folk ikke skal oppfatte meg som Utilgjengelig?

Anonymkode: e1691...c8a

[AnonymBruker]

Ts her. Før noen hinter at jeg kler meg slutty osv som tiltekker menns oppmerksomhet, så kan dere ikke være mer feil..jeg er veeeldig gammeldags i klesveien og mener at romper og bryst er intimt og ikke "for show". Da jeg ser enkelte kvinner går med shorts helt opp til trusekanten. Eller at bikiniene er som en G streng og viser hele rompa. Er ikke mye vits å ha den på egentlig. Men dette er me inger jeg passer på å ha for meg selv. Så folk vet ikke at jeg tenker slik. Så det kan ikke være derfor heller...

Anonymkode: e1691...c8a

[AnonymBruker]

Du må gå bort til andre selv, og være varm åpen og inkluderende. Bli med på frivillig arbeid, delta i et idrettslag etc  Har du gått i terapi for å bearbeide mobbingen?

Anonymkode: 24884...e86

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Ts her. Før noen hinter at jeg kler meg slutty osv som tiltekker menns oppmerksomhet, så kan dere ikke være mer feil..jeg er veeeldig gammeldags i klesveien og mener at romper og bryst er intimt og ikke "for show". Da jeg ser enkelte kvinner går med shorts helt opp til trusekanten. Eller at bikiniene er som en G streng og viser hele rompa. Er ikke mye vits å ha den på egentlig. Men dette er me inger jeg passer på å ha for meg selv. Så folk vet ikke at jeg tenker slik. Så det kan ikke være derfor heller...

Anonymkode: e1691...c8a

Folk er ikke dumme. Hvis klesstilen din er veeeeeldig gammeldags skjønner jo folk dette. Hvis du har avvikende klesstil ser også folk at du ikke prøver å passe inn blant dem. 

Anonymkode: 24884...e86