AnonymBruker Skrevet 23. februar 2024 #1 Skrevet 23. februar 2024 Spør for en venn… 1 -5 -10 år? Anonymkode: 054cc...4c5
AnonymBruker Skrevet 23. februar 2024 #2 Skrevet 23. februar 2024 Verste var 1-2 første årene. Ble bedre etter 2-3 år. Da gjorde det ikke vondt lengre når jeg tenkte på det. Anonymkode: 618bd...9a8
AnonymBruker Skrevet 23. februar 2024 #3 Skrevet 23. februar 2024 1–2 år er det for emosjonelt utroskap eller kun fysisk en gangs utroskap? Anonymkode: 054cc...4c5
AnonymBruker Skrevet 24. februar 2024 #5 Skrevet 24. februar 2024 For meg ble det litt omvendt. Jeg hadde kjærlighetssorg pga at han slo opp. Og så fant jeg ut at han hadde vært utro over lang tid, og følelsene bare forduftet. Jeg klarte å slippe håpet, og gå videre med livet mitt. Anonymkode: 93523...c7c
AnonymBruker Skrevet 24. februar 2024 #6 Skrevet 24. februar 2024 Fant ut av det i sommer. Det sitter sterkt i, en grunn for at jeg nå våkner midt på natten. Han sier han ikke vil leve uten meg, men jeg vet ikke om jeg klarer dette. Anonymkode: 091b6...4e2 1
AnonymBruker Skrevet 24. februar 2024 #7 Skrevet 24. februar 2024 AnonymBruker skrev (1 time siden): Fant ut av det i sommer. Det sitter sterkt i, en grunn for at jeg nå våkner midt på natten. Han sier han ikke vil leve uten meg, men jeg vet ikke om jeg klarer dette. Anonymkode: 091b6...4e2 Har du tenkt å fortsette forholdet? Anonymkode: acdaa...403
AnonymBruker Skrevet 24. februar 2024 #8 Skrevet 24. februar 2024 Har ikke opplevd direkte utroskap, men at de har flørtet med noen i lang tid mens vi fortsatt var sammen har jeg opplevd nesten hver gang (og så prøver hun å bli sammen med denne personen rett etter bruddet, eller blir faktisk det) Bruker noen år på å glemme de helt, 1-3 år for min del. Men man føler seg sviktet, særlig om man har stått på og gjort alt det riktige. Må bare akseptere at man ikke kan styre hva den andre gjør Anonymkode: 7bd1a...69a
AnonymBruker Skrevet 24. februar 2024 #9 Skrevet 24. februar 2024 Jeg fant det ut for 3 år siden. Vi har barn så jeg valgte å bli. Jeg sliter veldig. Det har ødelagt for meg; jeg kommer meg aldri tilbake der jeg var. Anonymkode: 054cc...4c5 3
AnonymBruker Skrevet 24. februar 2024 #10 Skrevet 24. februar 2024 Jeg tilga etter to år, men var fremdeles mye lei meg en stund til. Nå har det gått 8 år, og jeg kjenner fremdeles på skuffelsen, og han må fremdeles være støttende, men det er han så da går det ganske bra. Jeg håper mannen din ikke regner med at du skal være ferdig nå, for det gjør bare ting verre. Han må også innse at dette er noe dere må leve med resten av livet. I likhet med andre sorger i livet. Anonymkode: 22939...054
AnonymBruker Skrevet 24. februar 2024 #11 Skrevet 24. februar 2024 Kommer helt an på hvordan han takler det. Han må legge seg flat og ha tålmodighet nok til å tåle deg og dine følelser i sorgprosessen. Og forsikre deg om at det er deg han vil ha og vise det. Så må en jo selv også jobbe med å legge det bak seg, for det kan ikke dras opp igjen og igjen i årevis. Jeg har komt meg gjennom utroskap, tok vel 1-2 år før ting føltes «normalt» igjen. Anonymkode: 96eef...a46 2
AnonymBruker Skrevet 24. februar 2024 #12 Skrevet 24. februar 2024 Jeg tilga og prøver å legge det bak meg. Er ikke lett. Jeg sliter med alle løgnene og at han så på meg som så lite verdifull at det bare var å lyve til meg. Jeg kan kjenne på angsten for å bli løyet til igjen, at når jeg eller han er borte en kveld så har han kontakt med andre. Han har jo klart det så enkelt før. Så, ja, mye er ødelagt. Samtidig har jeg valgt å fortsette og tilgi, da må jeg også velge å stole på han igjen. Det er dessverre langt mellom fornuft og følelser så de kjipe tankene vinner fortsatt. Håper det blir bedre, ellers må jeg gå, for det er ufattelig slitsomt å ha mister tilliten Anonymkode: ef41e...1a5
imagineme Skrevet 24. februar 2024 #13 Skrevet 24. februar 2024 Sviket sitter for alltid. Det betyr at for min del som ble sveket kommer jeg aldri til å ha noe annet forhold til eksen enn som mor til mine barn. 2
AnonymBruker Skrevet 24. februar 2024 #14 Skrevet 24. februar 2024 Vi prøver å gå videre, men jeg vet ikke om det går. Sviket ligger alltid der. Jeg stoler ikke på han lengre, ikke når det gjelder noe i livet. Selv om det verste sjokket og sviket har lagt seg nå to år etterpå, så sitter enda den følelsen igjen.. hvordan kunne jeg være så lite verdt for han? Så lite verdt at han tenkte å kaste hele familiesituasjonen under bussen for noen han knapt kjente? Hvordan kunne han lyve? Han har heller ikke behandlet meg som en dronning akkurat i etterkant.. Helt ærlig tror jeg ikke det går an å reparere eller komme seg over. Hadde løpt langt unna om det ikke var for barna. Anonymkode: 5e7ea...46a 1
AnonymBruker Skrevet 24. februar 2024 #15 Skrevet 24. februar 2024 4 år siden. Det går aldri over. Mitt liv går videre. Jeg og barna har det bra, så slik sett er det mye lettere nå. Jeg hater han, vet man ikke kan stole på han. Jeg forakter han og skulle ønske jeg aldri så han igjen, men han er desverre far til mine barn, så helt kvitt han blir jeg ikke, dessverre. Anonymkode: d3308...b9f 1
AnonymBruker Skrevet 24. februar 2024 #16 Skrevet 24. februar 2024 Det ligger rett under overflaten 20 år senere, situasjoner som ligner og alt kommer tilbake. Anonymkode: 2b15e...733 1
AnonymBruker Skrevet 24. februar 2024 #17 Skrevet 24. februar 2024 Det gikk 6 år. Så tok jeg med meg ungene og stakk. Det ødela noe som aldri ble reparert igjen, selv om det bare ble ett vondt minne. Han ødela forholdet vårt. Anonymkode: 19ba5...56e 2
AnonymBruker Skrevet 24. februar 2024 #18 Skrevet 24. februar 2024 Kommer veldig an på omstendighetene iht livs situasjon der og da. Pluss hvem partneren er. Hvis min nåværende mann hadde rota seg bort en kveld, så hadde jeg ikke tatt det opp engang. Han har ikke helt det utro genet i seg, såjeg ville nok da ha tilgitt lett etter så mange år, uten å ta det opp engang. Før han var jeg med en som stadig var utro. Valgte vel å godta unskyldning, men stole på han , nei det var jo umulig. Men det som plaget meg etter jeg slo opp etter et utroskap, var denne gnagende følsen av at han brukte penger på horer. Jeg fikk klamydia, det var bla en årsak til bruddet. Nok var nok iht det, pluss tok han nesten på fersken. Så ganske sur for det. Jeg reagerte på at han ikke hadde penger etter 2 uker med lønn. Den gangen tjente han 18000kr i mnd eg 8000. Ikke betalte han husleie og strøm, eller regninger. Og måtte stadig låne av meg som endte opp med å betale alt. Så derfor mistenkte jeg horekjøp, fordi 18000 den gangen, var mye penger. Det gnagde til jeg fikk det bekreftet 3 år etter bruddet. Sviket lå jo ikke bare i utroskapen, men den ekendige økonomiske situasjonen jeg havnet i, pluss at han var frekk nok til å be meg om mer penger. Det ble et kortvarig samboerskap, da det uansett var billigere å bo alene. Samt ikke noe vits i å fortsette med en utro dust . Anonymkode: 18efe...099 1
AnonymBruker Skrevet 24. februar 2024 #19 Skrevet 24. februar 2024 AnonymBruker skrev (17 timer siden): Spør for en venn… 1 -5 -10 år? Anonymkode: 054cc...4c5 Det sitter i for resten av livet, sviket og det å kunne stole helt og fult på andre mennesker igjen. Det er jo "frykten" sorgen går jo sakte men sikkert over. Som all sorg over tid gjør. Tiden leger alle sår er ikke en klisje, det er en sannhet. Men såret kan være ømt og arret går aldri vekk. Anonymkode: 589ac...d17
AnonymBruker Skrevet 24. februar 2024 #20 Skrevet 24. februar 2024 Tror det vil sitte i for alltid, men har tilgitt. Tenker bare på det en gang i blant. Det har ikke skjedd igjen. Anonymkode: 7be53...ce6
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå