Gå til innhold

Pappa innrømte at det var meg stemor ikke greide å leve med😬


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det var jo personlig når hun først (uten å kjenne meg så godt) tydeligvis trodde at hun kunne greie å leve med et barn. Men når hun ble kjent med meg så orket hun ikke meg spesifikt. Det er ikke et hypotetisk barn hun ikke greide å bo med, det var MEG. 
 

ts

Anonymkode: 4ea09...b2d

Det vet du ikke. Det er jo ikke slik at hun har flyttet inn med et annet barn i ettertid. Det kan rett og slett være henne, ikke deg. Hun som er "unormal", som trenger ro og fred. Som ikke passet som stemor. De færreste av oss gjør det...vi prøver og får det ikke helt til. Jeg skylder på meg selv at jeg ikke fikk det til. 

Du var en nydelig liten unge, og der må du ikke tro noe annet. Du var deg og langt viktigere enn alt annet. Tro meg når jeg sier at dette var ikke pga deg, men for deg. Til ditt beste. Jeg kan ikke forstå at det er noe større kjærlighet enn det. 

Nå kan de gamle få dyrke sin kjærlighet, og du kan vise dem at du setter pris på det. Ikke la deres hensyn til deg være en negativ ting. 

Anonymkode: 64356...b1f

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Et voksent menneske som ikke tåler barn ser jeg ikke på som noe levedyktig en gang.

Anonymkode: bdcda...c75

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

MariaIsabel skrev (3 minutter siden):

Å, så jeg er ikke moden og reflektert fordi jeg mener man ikke bør gå inn i et forhold med noen som har barn om man ikke er klar for å bli steforelder, og at man som forelder ikke bør ønske å være med et menneske som ikke ønsker barna sine? 

Verden har jo blitt fullstendig gal ... 

Du er "ikke moden" fordi du ikke klarer å se at folk kan tenke annerledes enn deg. Fordi det trenger ikke å være snakk om å ikke like barnet (eller barn generelt), men man ønsker ikke å ha en bosituasjon som inneholder barn. Og hvis forelderen til barnet synes det er greit å være særboer, så er virkelig ikke det feil på noen som helst måte.

  • Liker 10
  • Nyttig 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

SPOCA skrev (1 time siden):

Her har vi kun datterens versjon og tolkning. Hun aner ikke hva den egentlige grunnen er. Hun skriver i affekt og aner ikke den egentlig bakgrunnen, det er tolkninger om at hun er en jævlig drittunge. Det betyr ikke at stemor mener hun er det.

Som stemor aner man faktisk ikke hva man går til, før man prøver det ut. Det må være lov å si at: "vet du, jeg vil du skal prioritere ditt barn og at dere bor sammen, men jeg passer kanskje ikke som stemor". Mange behandler stemødre som at de ikke har noe de skulle sagt. Jeg er heldig som får lov til å være "mor" til min stesønn, og vi har et nært forhold hvor jeg ser på han som min sønn, men jeg vet at jeg også er ekstremt heldig. Jeg forstår ikke hvorfor man ikke kan være kjærester allikevel, hvis man tross alt er glade i hverandre og man klarer å respektere hverandre.

Det finnes ingen versjon av dette som gjør det greit, men jeg ser jo at folk stadig blir mer og mer egoistiske. 

Jeg er mor. Jeg og sønnen min er en pakkedeal, og jeg ville aldri hatt noen interesse i en mann som ikke ønsket hele pakka. 

Det hjelper ikke å elske meg om han ikke også elsker sønnen min.

Det er så utrolig fjernt å i det hele tatt tenke å skulle ønske å være sammen med et menneske som ikke tok imot sønnen min med åpne armer. Heldigvis fant jeg en mann som behandler ham som sin egen.

  • Liker 4
  • Hjerte 1
  • Nyttig 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mezzosoprena skrev (17 minutter siden):

Fordi man kan ha et forhold uten å bo sammen - jeeez....

Poenget mitt gikk rett over hodet på deg ... 🤦🏻‍♀️ 

Som forelder, er barna det viktigste i livet. Hvorfor i alle dager skal man ønske et nært og intimt forhold med noen som er så langt unna en selv ifht barna sine? Hvordan kan man elske noen som ikke elsker barna sine?

Endret av MariaIsabel
  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

MariaIsabel skrev (Akkurat nå):

Å, så jeg er ikke moden og reflektert fordi jeg mener man ikke bør gå inn i et forhold med noen som har barn om man ikke er klar for å bli steforelder, og at man som forelder ikke bør ønske å være med et menneske som ikke ønsker barna sine? 

Verden har jo blitt fullstendig gal ... 

Det er fullstendig umulig å vite hvordan det er å bo med andres barn før man har prøvd det. Stemorrollen er komplisert og ofte kjip, uansett hvor glad man er i partnerens barn. I dette tilfellet fungerte ikke det å bo sammen som en ny familie, men det fungerte å være særboere. 

Voksne mennesker er kjærester med hverandre, ikke med barna. Det er fullstendig lov for voksne mennesker å ha kjærester uten å måtte leke ny familie, så lenge alle behandler hverandre med respekt, og ikke alle ser på seg selv som en «pakkeløsning», slik som du gjør. Stemor i dette tilfellet har heller ikke vært slem eller fæl mot TS, hun trivdes bare mer med å være kjæreste og ikke stemor.

Og nei, det er ikke modent og reflektert å dramatisk tenke i svart/hvitt.

  • Liker 19
  • Nyttig 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

MariaIsabel skrev (Akkurat nå):

Poenget mitt gikk rett over hodet på deg ... 🤦🏻‍♀️ 

Som forelder, er barna det viktigste i livet. Hvorfor i alle dager skal man ønske et nært og intimt forhold med noen som er så langt unna en selv ifht barna sine?

Poenget ditt gikk IKKE over hodet på meg - jeg har bare en annen mening enn deg...

  • Liker 14
  • Nyttig 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

MariaIsabel skrev (15 minutter siden):

Du ville ikke gått inn i et forhold med noen som har barn, fordi du ikke ønsker barn. DET er det voksne valget. Både stemor og far i denne situasjonen burde tenkt slik. 

Hvorfor skulle de jobbe for å redde forholdet i en slik situasjon? Hvorfor i alle dager vil noen som har barn, redde et forhold med noen som ikke ønsker barna hans? Har man barn, så er barna med i en pakkedeal, og de som ikke ønsker hele pakka, kan finne noen andre. 

De kan være sammen selv om de ikke bor sammen. Faren har et liv utenom barna sine. Jeg tror ikke tilfellet er at hun ikke liker TS som person. Kanskje vil de få mer et forhold når TS er litt mer voksen? 
Man må ikke ta på seg rolle som bonusmamma hvis man forelsker seg i noen som har barn. Men hvis man skal være i et forhold med den man elsker og ikke skade barnet, så må man flytte ut til barnet er gammel bok til å flytte ut. 

Hun prøvde i to år. 

  • Liker 8
  • Hjerte 1
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mezzosoprena skrev (6 minutter siden):

Du er "ikke moden" fordi du ikke klarer å se at folk kan tenke annerledes enn deg. Fordi det trenger ikke å være snakk om å ikke like barnet (eller barn generelt), men man ønsker ikke å ha en bosituasjon som inneholder barn. Og hvis forelderen til barnet synes det er greit å være særboer, så er virkelig ikke det feil på noen som helst måte.

Det er et svik mot barnet. 

Helt greit at folk tenker annerledes enn meg i mange situasjoner, men ikke når det gjelder prioriteringsrekkefølge på barn og partner. Der vil jeg faktisk påberope meg selv å sitte på fasiten. Du kan selvsagt mene hva faen du vil om det, men jeg mener det er direkte kvalmt og frastøtende at en forelder kan elske noen som ikke takler barna sine. 

  • Liker 1
  • Nyttig 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

MariaIsabel skrev (7 minutter siden):

Det er et svik mot barnet. 

Helt greit at folk tenker annerledes enn meg i mange situasjoner, men ikke når det gjelder prioriteringsrekkefølge på barn og partner. Der vil jeg faktisk påberope meg selv å sitte på fasiten. Du kan selvsagt mene hva faen du vil om det, men jeg mener det er direkte kvalmt og frastøtende at en forelder kan elske noen som ikke takler barna sine. 

Nå roer du deg ned tre hakk!

Hvor i all verden har jeg skrevet at jeg ikke hadde prioritert barnet? Ingen steder!! Du må slutte å tolke ting selv, for så å svare ut fra din tolkning!

Jeg hadde ikke nedprioritert barnet ett sekund med ny kjæreste. Denne kjæresten hadde måttet akseptere at jeg nettopp skulle prioritere barnet for å kunne være sammen med meg. Han hadde måttet akseptere at vi bare kunne treffes på mine og barnets premisser. Men man er ikke med barnet 100% av tiden, barnet har gjerne en annen forelder, skole, overnattinger hos venner eller besteforeldre, håndballcup. Det er ikke noe verre å gå på en date, enn det er på gå ut med venninner på byen, eller reise på kjærestetur enn en venninnetur.

Hvis vedkommende potensielle kjæreste derimot ikke hadde vært fornøyd med denne løsningen, da er han selvfølgelig fullstendig uaktuell for meg - FORDI BARNET SELVFØLGELIG KOMMER FØRST!!

Sånn, forsto du det nå?

Endret av Mezzosoprena
  • Liker 15
  • Hjerte 2
  • Nyttig 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kalikalinka skrev (13 minutter siden):

Det er fullstendig umulig å vite hvordan det er å bo med andres barn før man har prøvd det. Stemorrollen er komplisert og ofte kjip, uansett hvor glad man er i partnerens barn. I dette tilfellet fungerte ikke det å bo sammen som en ny familie, men det fungerte å være særboere. 

Voksne mennesker er kjærester med hverandre, ikke med barna. Det er fullstendig lov for voksne mennesker å ha kjærester uten å måtte leke ny familie, så lenge alle behandler hverandre med respekt, og ikke alle ser på seg selv som en «pakkeløsning», slik som du gjør. Stemor i dette tilfellet har heller ikke vært slem eller fæl mot TS, hun trivdes bare mer med å være kjæreste og ikke stemor.

Og nei, det er ikke modent og reflektert å dramatisk tenke i svart/hvitt.

Jeg har vært stemor og er nå gift med en som er stefar for mitt barn, så jeg har erfaring. 

Hvordan det er, er dessuten irrelevant, da poenget mitt ikke er at alle må takle det, men at om man ikke takler det, bør man finne en annen barnløs.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mezzosoprena skrev (5 minutter siden):

Nå roer du deg ned tre hakk!

Hvor i all verden har jeg skrevet at jeg ikke hadde prioritert barnet? Ingen steder!! Du må slutte å tolke ting selv, for så å svare ut fra din tolkning!

Jeg hadde ikke nedprioritert barnet ett sekund med ny kjæreste. Denne kjæresten hadde måttet akseptere at jeg nettopp skulle prioritere barnet for å kunne være sammen med meg. Han hadde måttet akseptere at vi bare kunne treffes på mine og barnets premisser. Men man er ikke med barnet 100% av tiden, barnet har gjerne en annen forelder, skole, overnattinger hos venner eller besteforeldre, håndballcup. Det er ikke noe verre å gå på en date, enn det er på gå ut med venninner på byen, eller reise på kjærestetur enn en venninnetur.

Hvis vedkommende potensielle kjæreste derimot ikke hadde vært fornøyd med denne løsningen, da er han selvfølgelig fullstendig uaktuell for meg - FORDI BARNET SELVFØLGELIG KOMMER FØRST!!

Sånn, forsto du det nå?

Helt rolig jeg. Det er du som bruker caps lock og masse utropstegn. 

En god forelder, etter mitt syn, ville ikke nøyd seg med noen som "aksepterer" at du prioriterer barna.

Du nevner håndballcup som en situasjon hvor foreldre ikke er med ... Jeg håper det bare var klønete formulert og at jeg misforstår noe der i det minste?

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

MariaIsabel skrev (34 minutter siden):

Å, så jeg er ikke moden og reflektert fordi jeg mener man ikke bør gå inn i et forhold med noen som har barn om man ikke er klar for å bli steforelder, og at man som forelder ikke bør ønske å være med et menneske som ikke ønsker barna sine? 

Verden har jo blitt fullstendig gal ... 

Ja, stemmer. Moren min var i et forhold med en slik mann. Jeg var eldre enn TS da, men tenkte at jeg og moren min kommer jo ikke til å bo sammen for alltid - det er fint hun har noen 🤷‍♀️

  • Liker 5
  • Hjerte 1
  • Nyttig 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har en «stemor» som flyttet inn til oss når jeg var 8. så flyttet hun ut når jeg var rundt 10. de var så særboere i alle de år, til jeg nå har flyttet ut. Nå flytter hun inn igjen. 
 

Jeg sa til pappa at det er jo som om hun bare ventet på at jeg skulle flytte ut, og etter at jeg presset han litt på det, så innrømte pappa at det var meg hun ikke greide å leve med😬 nå vet jeg ikke helt hva jeg føler egentlig. 

Anonymkode: 4ea09...b2d

Jeg velger å tro at det var hennes egene følelser rundt deg som var årsaken, ikke deg som person❤️ man må være kjempe raus og romslig for å slippe andres barn inn i hjerterota, kanskje hun syns det var vanskelig❤️ Jeg syns tross alt de gjorde er godt valg med å velge bort sitt eget samliv for at du skulle ha det best mulig hjemme hos pappa, virker som de har skånet deg for mange ubehageligheter som ville kommet om hun hadde blitt boende❤️

  • Liker 6
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mezzosoprena skrev (28 minutter siden):

Poenget ditt gikk IKKE over hodet på meg - jeg har bare en annen mening enn deg...

Du svarte på noe helt annet enn det jeg skrev, så hvordan forventer du at jeg skal tolke det?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg personlig kunne aldri vært sammen med en person som tålte barnet mitt så lite. Skal jeg ha en ny mann i livet mitt, ønsker jeg at han skal se både meg og barnet mitt som hans familie, og ikke utestenge barnet mitt fra det. 

Anonymkode: b8df2...684

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Nei. Ikke når hun prøvde å bo med meg først. Da virker det jo bare som hun syntes jeg var en marerittunge. Hvis hun hadde tatt dette valget fra dag 1 hadde det vært bedre. 
 

ts

Anonymkode: 4ea09...b2d

Husker du hvordan du oppførte deg som unge da? «Du bestemmer ikke over meg»..

 

Anonymkode: fd1c5...680

  • Liker 8
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg vet jo at det hadde med meg å gjøre. Pappa innrømmet det. 

Anonymkode: 4ea09...b2d

Jeg synes du skal snakke med henne om det så kan hun forklare det til deg. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

MariaIsabel skrev (10 minutter siden):

Helt rolig jeg. Det er du som bruker caps lock og masse utropstegn. 

En god forelder, etter mitt syn, ville ikke nøyd seg med noen som "aksepterer" at du prioriterer barna.

Du nevner håndballcup som en situasjon hvor foreldre ikke er med ... Jeg håper det bare var klønete formulert og at jeg misforstår noe der i det minste?

Et barn kan være veldig ulik foreldrene sine. At noen liker personligheten til den ene betyr ikke at de liker deb andtr. Skal du væte sånn nazi svigermor som krever at sønnens kone elsker deg også da? Enten er det pakkedeal eller ingenting?

  • Liker 9
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg personlig kunne aldri vært sammen med en person som tålte barnet mitt så lite. Skal jeg ha en ny mann i livet mitt, ønsker jeg at han skal se både meg og barnet mitt som hans familie, og ikke utestenge barnet mitt fra det. 

Anonymkode: b8df2...684

Du vet jo ikke hvordan hun tenkte, så hvilket grunnlag har du for å si det? TS vet jo ikke hva som egentlig var problemet. Hva om stemoren tålrr lyd eller parfyme dårlig? Kan jo være hva som helst.

  • Liker 3
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...