Pappa innrømte at det var meg stemor ikke greide å leve med😬

[Pippi Lotta]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Hvordan tabbet seg ut? 

Ved å sette ts først og utsette samlivet i flere år? 

Anonymkode: a0877...e20

De har tabbet seg ut med å ikke ta denne samtalenfor når TS var ti år, med å la TS ha et feil intryk og oppfatning i årevis, med å ikke opprettholde nok kontakt mellom TS og stemor til at de kan få et (nødvendig) sterkt bånd, med å tydeligvis ikke være forberedt på å kunne tryge TS når hun selv ble voksen nok til å ta samtalen de selv ikke greide å ta, ved å la ting være usikre og usakt slik at TS blir usiker i relasjonen!

Selfølgelig reagerer TS nå sannheten kommer ut så mange år senere og på en så klønete måte fra farens side. Heldigvis var TS voksen nok til å starter samtalen og forhåpentligvis greier far og stemor å føllge opp! Det at de har vært veldig klønete og litte bevist på TS sine behov bety jo ikke at de er sleme med vilje. Forhåpentligvis greier de og respondere bra på TS sine naturlige følelser og bruke situasjonen til å styrke forholdene inad i familien! 

Endret 24. februar 2024 av Pippi Lotta

[Gjest Hoia]

Jeg skjønner deg godt. Det å føle at du ikke går overens med en voksenperson i huset der du skal vokse opp har noe å si. Det er ditt hjem. Så rart at hun ikke klarte å ta seg sammen, stemoren din? De fleste tilpasser seg jo i en sfære der andre må bo. Kanskje hun vil tilpasse seg nå?

[Rainstorm2.0]

MariaIsabel skrev (3 minutter siden):

Både fordi hun har en stemor som ikke taklet henne som barn, og fordi hun har en far som likevel elsket et menneske som ikke taklet barnet hans.

Folk her har en slags forvridd tanke om at far og stemor tok hensyn til barnet i denne situasjonen, men da ville de jo ha gått fra hverandre. 

Jeg synes det er veldig dumt at du bygger oppunder den feilslutningen TS har gått i at det handler om "henne som barn". Stemoren taklet ikke å bo med barn, ikke TS spesifikt. Faren elsket ikke et menneske som "ikke taklet barnet hans", han elsket et menneske som så sine begrensninger og ikke greide å bo sammen med barn. 

Tror du at faren til TS, eller andre i lignende situasjon, blir en bedre forelder av å si avkall på den man elsker, når muligheten for å fortsette et godt særboerskap er tilstede? Jeg tror ikke det. Jeg tror foreldre er hele mennesker med behov for kollegaer, venner, partner, og andre mestringsarenaer enn å være en forelder. Dette er det ikke meningen at man skal gi avkall på fordi man har barn, selv ikke om man skilles fra den andre forelderen. 

[Gjest Hoia]

Groose erfaring! 

[HSV50]

MariaIsabel skrev (7 minutter siden):

Både fordi hun har en stemor som ikke taklet henne som barn, og fordi hun har en far som likevel elsket et menneske som ikke taklet barnet hans.

Folk her har en slags forvridd tanke om at far og stemor tok hensyn til barnet i denne situasjonen, men da ville de jo ha gått fra hverandre. 

Det ville ikke vært å tatt hensyn til barnet å gå fra hverandre. Med mindre TS var den som intense hatet stemoren og hadde grunn til det. Kanskje innså bare de voksne at TS taklet det å få en stemor dårlig, og at det gikk ut over TS sitt forholdet til faren. Så gjorde de det valget flere voksne burde velge - bo hver for seg til TS flyttet ut. Fordi det var viktigere at TS hadde det godt med faren enn at de voksne bodde sammen. 
 

De voksne fant en løsning som var bra for TS og som fungerte for dem også. Hvordan man klarer å fremstille det som noe dårlig er over min fatteevne. 

[Gjest Hoia]

Jeg hørte en gang fra en som hadde skilte foreldre, der det enten var moren eller stefaren, som uttalte i middagselskap: "Kanskje du er seksuelt frustrert?", før puberteten hadde startet. Moren jobbet i barnevernet. Så de er ikke alltid innafor selv.

[Gjest Hoia]

Det er jo som å høre tretti strykere bomme på tonen i filharmonien.

[katties]

Pippi Lotta skrev (13 timer siden):

Nei nettopp TS vet ikke grunnene fordi de voksne har sviktet her! De hat latt TS gå I årevis med en feil forståelse av forholdet, de har ikke greid å bygge en sterk nok relasjon mellom datter og stemor. Helt naturlig å reagere når man får vite sanheten så mange år seinere. Det er ikke å "spile et ofer" og anerkjene at man er lei seg! Tvert om er det både voksent og sunt 🙂 Det er også veldig voksent av TS og ta en samtale med far når hun lurer, altså det motsatte av å anta.... Så er det jo trist at far ikke var like voksen når TS var 10, og at han ikke greide å svare TS på en betryggende måtte. Forhåpentligvis greier far og stemor å rette opp igjend feilene sinne! 

Jeg har sett nok av dårlige steforeldre og sjalu barn i mitt liv til at jeg klater å se for meg at løsningen som blr valgt her kan være den beste. Jeg synes TS ikke trenger å være noe offer her - det er mange barn som opplever fæle steforeldre. Det er mange steforeldre dom sikkert bare later som de synes barna er OK. Er noen som ikke er gode steforeldre heller, slik som MIN stemor (hun baksnakket, spredte rykter om meg, o.l., og jeg var et snilt barn). 

Hvs vet vi om forholdet mellom TS og kjæresten til faren? Var TS i det hele tatt interesert i å bygge relasjon? Det er ikke alle barn som er interessert i å ha en steforelder.

Ja, det er helt greit å ta en samtale med faren om det her, men det er ikke voksent å bare bestemme seg for at her kommet ting alltid til å være galt (stemoren kan ikke reise tilbake i tid og aldri flytte inn). Det er ikke alle som finner en perfekt person de kan ha et perfekt forhold med. Noen sannheter er ikke hyggelige - det betyr ikke at neste alternativ ville vært noe bedre. Noen ganger må voksne ta vanskelige valg. Det er faktisk ikke feil å prøve å sette seg inn i deres situasjon. 

Endret 25. februar 2024 av katties

[katties]

Pippi Lotta skrev (12 timer siden):

De har tabbet seg ut med å ikke ta denne samtalenfor når TS var ti år, med å la TS ha et feil intryk og oppfatning i årevis, med å ikke opprettholde nok kontakt mellom TS og stemor til at de kan få et (nødvendig) sterkt bånd, med å tydeligvis ikke være forberedt på å kunne tryge TS når hun selv ble voksen nok til å ta samtalen de selv ikke greide å ta, ved å la ting være usikre og usakt slik at TS blir usiker i relasjonen!

Selfølgelig reagerer TS nå sannheten kommer ut så mange år senere og på en så klønete måte fra farens side. Heldigvis var TS voksen nok til å starter samtalen og forhåpentligvis greier far og stemor å føllge opp! Det at de har vært veldig klønete og litte bevist på TS sine behov bety jo ikke at de er sleme med vilje. Forhåpentligvis greier de og respondere bra på TS sine naturlige følelser og bruke situasjonen til å styrke forholdene inad i familien! 

Du tror at det hadde vært bedre om de hadde fortalt et BARN at steforeldren ikke ville bo med henne??? Jeesez... ut ifta farens handlinger var planen ALDRI å fortelle (som ville vært optimalt her), men det skjedde likevel

Endret 25. februar 2024 av katties

[AnonymBruker]

Violetta skrev (15 timer siden):

Det er det vel ingen som har sagt, og det er heller ikke tema for denne tråden. 

Nei, men det er et perspektiv på den samme siden av saken. Hatet min stemor, og synes hun var ekkel mot sine barn. I tillegg var hun hardhendt med flere ting, så jeg skjønte aldri hvorfor min far så noe i henne. Men han er like elendig som flere her til å velge damer😂

Anonymkode: d1c0a...d33

[AnonymBruker]

59 minutter siden, MariaIsabel said:

Både fordi hun har en stemor som ikke taklet henne som barn, og fordi hun har en far som likevel elsket et menneske som ikke taklet barnet hans.

Folk her har en slags forvridd tanke om at far og stemor tok hensyn til barnet i denne situasjonen, men da ville de jo ha gått fra hverandre. 

Vi vet ikke at stemoren ikke taklet ts. Vi vet at hun valgte å være særboer istedet for å bo med mannens særkullsbarn. 

Det er ENORMT mye et barn ikke vet om de voksnes opplevelser og relasjoner. 

Vi vet ingenting om hvorfor far og stemor valgte dette. Sannsynligvis av hensyn til ts. Hadde de vært så egoistiske som du fremstiller hadde de sendt ts til sin mor og dyrket kjærligheten. 

Far har selvsagt lov til å elske et annet menneske, selv om hun har tatt andre valg enn deg. 

Du virker utrolig opptatt av å legge egne følelser inn i disse menneskene som du ikke vet noe om

Anonymkode: a0877...e20

[MariaIsabel]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Du virker desverre litt ensporet og naiv. 

Hvem har sagt det handler om å like barnet? 

At din mann liker ditt barn gir deg null innsikt i hvordan andre opplever rollen som stemor. Det kan være alt fra følelsen av å være en umyndig voksen i eget hjem, til at stebarnets mor har trakassert. 

Nå er jeg blitt snart førti år, og livet har lært meg at jeg kjenner ikke andre personers livssituasjon bedre enn dem selv. 

Det er ikke slemt mot ts å ikke bo med henne. Faktisk har de voksne her ofret samliv de sannsynligvis ønsket seg i mange år, sannsynlegvis for at ts og far skal ha det fint sammen. 

Hvordan vinkler du det til å være dårlig gjort? 

Anonymkode: a0877...e20

Jeg er ikke ensporet og naiv bare fordi jeg mener foreldre skal sette barna sine først, og hersketeknikker fungerer ikke.

Som jeg også har nevnt, har jeg også vært stemor selv. Uansett så er det, som tidligere nevnt, irrelevant. Ingen av mine argumenter omhandler hvordan folk opplever rollen som stemor. Selvsagt kan mange synes det er vanskelig, men da bør de ikke være sammen med en forelder.

Jeg har heller aldri sagt at stemor skulle blitt boende. Jeg har sagt at faren burde gått fra henne. Jeg har også forklart mange ganger hvordan det er dårlig gjort, men jeg er ganske sjokkert over at det er noe som må forklares for voksne mennesker.

[MariaIsabel]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det må da være greit å stifte et forhold med noen som har barn og samtidig vise eller uttrykke sterk avsky mot barnet. 

Hvorfor skal barna ha første retten på sine foreldre, det er det ingen logikk i. Dessuten så er det mange barn som behandler foreldrene sine som søppel eller som et nødvnendig onde når det gagner dem selv. (penger, barnevakt m.m.) 

Anonymkode: 70c7c...a04

Jeg går utifra, og håper sterkt, at du ikke har barn, at du ikke er sammen med noen som har barn, og at du holdes unna barn til din død.

[MariaIsabel]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Her legger du til grunn at fars kjæreste ikke klarte å komme overens med datteren. Ettersom dette kom helt overraskende på ts nå så tviler jeg på at det har med det å gjøre.

Jeg klarer ikke å forstå logikken til dere som sier at far har satt kjæresten sine behov foran datteren. I hvilken verden har han gjort dette? Ettersom de flytter sammen igjen så har de nok hatt et ønske om å bo sammen i mange år, men har valgt å vente slik at ts sine behov kom først. 

Jeg skjønner godt at dette kan føles litt overraskende og vondt for ts, og jeg synes det var unødvendig av far å fortelle det, men men det er jo åpenbart mye bedre for ts at stemoren flyttet ut igjen. Ettersom faren ikke tenkte at det var noe galt å fortelle det nå så handlet det jo mest sannsynlig ikke om at hun ikke likte ts i seg selv.

Anonymkode: 8857c...961

Jeg klarer ikke å forstå logikken til dere som sier de gjorde dette for datteren. Det var jo ikke datteren som mistrivdes. Der blir for dumt å gjemme seg bak at dette var for barnet, når det åpenbart ikke var det.

Og om det ikke har kommet tydelig nok frem - vi som mener de gjorde dette på feil måte, mener ikke hun burde blitt boende. Vi mener faren burde gått fra henne.

[MariaIsabel]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg orker jo ikke svare når jeg bare får dritt. Å lese svarene her var bare utrolig trist. Helt utrolig at voksne mennesker får seg til å skrive slikt. Takk for meg i denne tråden! 
 

ts

Anonymkode: 4ea09...b2d

Det er mange bitre stemødre her, så ta det de sier med en klype salt. 

Det intellektuelle nivået er generelt sett ikke det høyeste her inne heller. 

Du har ihvertfall full støtte fra meg og mine. ❤️

Endret 25. februar 2024 av MariaIsabel

[MariaIsabel]

Grüner skrev (5 timer siden):

Hvilken begrunnelse har du for å kalle et menneske du ikke vet noen ting om for en heks?

Ikke meg du siterer, men vi vet jo noe - og det er at hun fortsatte et forhold til en mann som hun ikke taklet barnet til. Det er absolutt grunnlag for noen ikke så hyggelige gloser.

[MariaIsabel]

HSV50 skrev (5 timer siden):

Mens jeg elsker ungene mine og lot være å bli samboer mens de bodde hjemme fordi jeg mener at unger ikke skal være en «pakkedeal» og at man ikke skal ta for gitt at det er kjemi og rosenrødt. At voksne kan ha verdens beste intensjoner, men at det ikke alltid er lett for barn å få bonusforledre, og at man ikke alltid lan forvente at barn tar i mot en ny voksen med glede og åpne armer. Jeg hadde en 10 år gammel stesøster (jeg var 16), og hun  var fullstendig uspiselig og gjorde alt for at min mor skulle mistrives. Betyr ikke at min stesøster var er dårlig menneske, bare ar hun var et barn. Et barn som var sjalu på plassen noen tok i hennes far sitt liv. Jeg skulle ønske min mor hadde valgt å flytte ut. Innse at det ikke var riktig for oss unger at de satte sitt behov for å bo samme foran oss unger. 
 

Jeg synes stemoren din gjorde et voksent og fornuftig valg. Ja, kanskje handlet det om deg som barn, men også like mye om at stemoren respekterte deg og den plassen du hadde i faren din sitt liv. At han måtte sett deg først. Og så er er de så glad i hverandre at de satte deler av sitt lov samme på vent - for din skyld. 
 

Jeg synes flere burde velge særboerskap og sette barna først. 

Det ville jo vært en helt annen situasjon dersom det var barnet som synes det var vanskelig, men det var ikke det som var tilfelle hverken i denne tråden eller i mitt tilfelle. 

Hva mener du med å ta for gitt at det er kjemi og rosenrødt? Man lar selvfølgelig barna bli kjent med den nye kjæresten før man flytter sammen, så man vet jo om det er kjemi ... Om det ikke er det, så er det forholdet ferdig.

Slutt å gjemme dere bak at dette var for barnets skyld. Å gå fra hverandre, ville vært for barnets skyld. Det ville vært det voksne og fornuftige valget.

[MariaIsabel]

Rainstorm2.0 skrev (4 timer siden):

Jeg synes det er veldig dumt at du bygger oppunder den feilslutningen TS har gått i at det handler om "henne som barn". Stemoren taklet ikke å bo med barn, ikke TS spesifikt. Faren elsket ikke et menneske som "ikke taklet barnet hans", han elsket et menneske som så sine begrensninger og ikke greide å bo sammen med barn. 

Tror du at faren til TS, eller andre i lignende situasjon, blir en bedre forelder av å si avkall på den man elsker, når muligheten for å fortsette et godt særboerskap er tilstede? Jeg tror ikke det. Jeg tror foreldre er hele mennesker med behov for kollegaer, venner, partner, og andre mestringsarenaer enn å være en forelder. Dette er det ikke meningen at man skal gi avkall på fordi man har barn, selv ikke om man skilles fra den andre forelderen. 

Foreldre og frivillig barnløse bør ikke være i et forhold med hverandre. Det er generelt viktig i et forhold, at man har like verdisyn. Noen ting kan man likevel finne kompromisser med, men ikke når det går utover barna. 

Som forelder har man et ansvar for å ikke utsette barna sine for slike opplevelser som ts har hatt.

[MariaIsabel]

HSV50 skrev (4 timer siden):

Det ville ikke vært å tatt hensyn til barnet å gå fra hverandre. Med mindre TS var den som intense hatet stemoren og hadde grunn til det. Kanskje innså bare de voksne at TS taklet det å få en stemor dårlig, og at det gikk ut over TS sitt forholdet til faren. Så gjorde de det valget flere voksne burde velge - bo hver for seg til TS flyttet ut. Fordi det var viktigere at TS hadde det godt med faren enn at de voksne bodde sammen. 
 

De voksne fant en løsning som var bra for TS og som fungerte for dem også. Hvordan man klarer å fremstille det som noe dårlig er over min fatteevne. 

Hvor får du det fra at ts ikke taklet det? Hvorfor driver dere å konstruerer opp en haug av situasjoner hvor det er vridd til at dette var for barnets skyld. Det var åpenbart for stemors skyld. Kan vi ikke bare kalle en spade for en spade?

[AnonymBruker]

MariaIsabel skrev (2 timer siden):

Det er mange bitre stemødre her, så ta det de sier med en klype salt. 

Det intellektuelle nivået er generelt sett ikke det høyeste her inne heller. 

Du har ihvertfall full støtte fra meg og mine. ❤️

Hvorfor antar du at alle de som ikke deler ditt syn er «bitre stemødre»? Kanskje de bare er mer tolerante og reflekterer mer over problemstillingen? 

Ironisk nok slenger du her ut spydigheter om det «intellektuelle nivået» og «bitre stemødre», men kritiserer i et annet innlegg en annen bruker for å bruke hersketeknikk. Du må da være åpen for at andre er uenige med deg og kan diskutere noe uten at du tyr til usakligheter.

Anonymkode: 2ff8b...5bf