Har blitt gammel i en alder av 40 år

[AnonymBruker]

Tiltak og motivasjon er borte. 
Vi har tre store barn, det har jeg opplevd som ekstremt krevende. Årsaken er at jeg hadde en vanskelig oppvekst selv.

Alt jeg drømmer om, er helger i fred og ro. Ettermiddager og kvelder hjemme, uten noe ekstra. 
 

Økonomien har til tider vært svært krevende. Jeg har gjort «alt» for at ungene ikke skulle lide under økonomien, føler jeg har klart dette.

Nå har liksom «luften gått ut». Alt jeg vil ha, er stille og rolige dager etter jobben. Har ingen drømmer om turer eller opplevelser, gjør det kun for barna. 
 

Ser også enormt frem til at alle barna har flyttet ut, slik at jeg ikke lever under dette ansvaret lenger. Jeg går på en kveldsaktivitet en dag i uken som jeg trives med, men også dette kjennes ut som et ork og tiltak. 
 

Hvorfor er jeg slik? Er det flere her som har opplevd dette?

Anonymkode: c313e...a55

[AnonymBruker]

Jada. Jeg har vært der. Jeg ble helt utslitt av alt stress, bekymringer rundt økonomi, jobb og hele hamsterhjulet med middag og vasking, barn med sine utfordringer, og dette evige maset om alt man liksom skulle finne på, som bare tappet meg for penger. Jeg ville bare ha ro og fred. 

Jeg tenker vel i ettertid at jeg trengte fred og ro. Er du sliten, så må du få hvile. Du trenger nok sikkert påfyll i tillegg til hvile, men kanskje en tur i naturen gjør deg godt? Kanskje det gjør barna dine godt? Hvem har sagt at de konstant skal på turer og opplevelser? Kanskje opplevelsen kan være at man skal ta livet med ro og lade av og til?

Det er en periode som går over. Men du skal lytte på kroppen din, men samtidig tenke at du har disse barna en periode til, og så er de borte. Kanskje vil du en dag savne det? Savne å ha de store barnekroppene deres gående i huset, og lure på hva som er til middag. Se på dem, og bli kjent med dem. De trenger ikke at du styrer for mye, men de trenger kanskje DEG. At du har overskudd, slik at du kan se dem. Ikke bare betale for dem. Bare noen tanker som jeg glemte den gang da...

Jeg er 48 nå og det er ikke slik lenger. Jeg er fylt med energi, og jeg ser vel at jeg var veldig sliten og under en del press. 

Anonymkode: 3261d...0be

[AnonymBruker]

Høres ut som du gjør en fantastisk jobb for barna dine, og det er den beste investeringen du kan gjøre i livet! Skjønner godt du føler deg utslitt. Legg listen lavt, og gjør bare ting som kan gi deg avslapping/velvære/glede når du har mulighet. Resten får bare være. Kanskje senere i livet når barna er voksne du får gnisten tilbake til å utforske og gjøre mer spennende ting for deg selv. Jeg er også der at jeg har mer enn nok med barna, det er krevende. Jeg har nok med å få hverdagen opp og at ting skal fungere noenlunde harmonisk, og at ingen er syke. Da er jeg fornøyd.

Anonymkode: 760c9...53e

[Sneips]

Det har vært kommentert at overgangsalder dras inn i alt her på forumet, men det er en undervurdert tilstand vi ikke vet nok om. Du er i en alder der endringer kan begynne å skje, og denne motløsheten er det mange som opplever- meg selv inkludert. Du høres også litt deprimert ut og en tur til lege er nok ikke dumt. Ikke gå uten hjelp for lenge, da havner du bare lengre ut i hengemyra ♥️

Endret 24. februar 2024 av Sneips

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Tiltak og motivasjon er borte. 
 

Alt jeg drømmer om, er helger i fred og ro. Ettermiddager og kvelder hjemme, uten noe ekstra. 
 

Nå har liksom «luften gått ut». Alt jeg vil ha, er stille og rolige dager etter jobben. Har ingen drømmer om turer eller opplevelser, 

 

Anonymkode: c313e...a55

Har det helt likt. Og trives med det.

Jeg har god økonomi og har hatt en fantastisk oppvekst. 

Anonymkode: 8d3ff...6dd

[AnonymBruker]

Jeg har det likt, TS. Er 41 år, og tiltak, motivasjon og livslyst er borte. For min del var pandemien ekstra tøff, og det føles ut som at jeg først nå får puste/hvile og kan ta innover meg alt jeg/mine nære var igjennom. En slags sorg, for jeg ser jo nå på verden at den aldri blir det samme igjen. Håper det ikke er overgangsalderen så tidlig i hvert fall...

Anonymkode: 36c31...34d

[-Missi-]

Jeg var slik en periode før jeg traff veggen. Pass på deg selv ❤️

Ville absolutt også sjekket rundt dette med overgangsalderen, men også d vitamin osv tatt en generell sjekk hos legen for å utelukke ting. 

Kan fint være kombinasjon av utslitt av livet og deprimert også.  Prøv å sakte men sikkert finne de ting som gir deg glede. 

For min del jeg hadde jobbet for mye, levd for lite, hadde ingenting jeg gjorde kun for meg selv. Jobbet i omsorg yrke og vært alene med barn siden han var 3 år han er nå 17.

Var jo fort mer bak dette vært omsorgs person hele livet for de rundt også som barn selv. Et helt liv med å kun gi omsorg og få svært lite igjen. 

4 år i terapi nå etter min kræsj og jeg er begynt å leve mer og sette mer grenser, si mer nei og mer ja til meg selv og ting som gir meg glede. Det var også en del fysiske ting å rydde opp i da jeg også på det området hadde nedprioritert meg selv. 

Vil absolutt anbefale deg å ta tak i dette på alle nivå. Er man 40 har man statistik halve livet igjen minst. Det skal leves ikke bare overleves. 

Sender deg en god klem ❤️

[AnonymBruker]

Hva med en tur til legen? Fortell hvordan du har det. Kanskje er du deprimert, har mangel på vitaminer/mineraler, er i starten på overgangsalderen … det kan være så mangt. Du er en kjempegod mamma for barna dine, men du må være god mot deg selv også ❤️

Anonymkode: 5fe6e...17d

[AnonymBruker]

Jeg har det slik og har hatt det slik i mange år. Dette kom på toppen av en kronisk sykdom og alt ble rett og slett for mye, jeg klarte ikke jobb og klarte ikke hente meg inn. Gikk 7 år før overgangsalderen ble nevnt. Snakk med legen, snakk gjerne og med en gynekolog. Er så viktig å sjekke ut oa.

Anonymkode: ec360...4ed

[AnonymBruker]

Hei! Det kan være noe underliggende her. Jeg gikk på en kjempesmell med fatigue og depresjon. Viste seg at jeg har lavt stoffskifte, null D-vitamin og jernmangelanemi. Ble medisinert og mye friskere!

Anonymkode: 11a45...759