Gå til innhold

Noen som har Asperger her, eller er sammen med en som har det?? Sliter veldig i forholdet


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

JJeg tror min samboer har Asperger syndrom, dette har blitt nevnt av både parteraput, psykologen min og andre rundt meg som jobber innen helsevesenet. Hans mor har det, og jeg har hørt det kan være arvelig? Han nekter for det. Dette sliter på forholdet vårt da han ikke klarer å forholde seg til meg med følelser, han klarer ikke sette seg inn i situasjoner som andre mennesker er i. Han får ikke til å uttrykke følelser heller, han er veldig opptatt av noen få ting og går helt inn i dem. Han MÅ følge rutiner, struktur osv, til og med bestikket vårt må være satt i et system og orden i skuffen, kluter som er fordelt til ulike ting, samme med oppvaskkoster, håndklær osv. Han kan huske ting jeg har sagt for 3 år siden og henger seg veldig bokstavelig opp i setninger og det som blir sagt. Han forstår ikke at jeg gråter eller at jeg har så mye følelser. Så er det noen her som har denne sykdommen eller sammen med noen som har det og kan kjenne seg igjen? Hvordan skal jeg forholde meg til dette? For jeg elsker denne mannen og han er veldig snill men jeg klarer ikke det kliniske og ufølsomme hele tiden. Hjelp meg :)  

Anonymkode: 266bb...927

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det er mange som får diagnosen som voksen, og jeg har faktisk lært mye på TikTok. Det høres flåsete ut, men førstehåndserfaringer man finner her er veldig verdifult for meg i allefall. Anbefaler for eksempel Pippa Hastings, som er veldig åpen og veldig flink til å forklare hvordan hun har det. 

Anbefaler også at dere sammen ser BBC-serien som ligger på NRK, tror den heter Autisme fra innsiden. Den er veldig fin. 

Men hvis dette forholdet skal fungere, så må han etterhvert erkjenne diagnosen (og faktisk få den). Hvis ikke kommer du til å bli sprø. Og spesielt om dere får barn, og han ikke kan relatere til dem i det hele tatt. 

Anonymkode: 34e61...34f

  • Liker 4
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var gift med en… aldri igjen! Rigiditeten, rutinene osv ble bare verre jo eldre han ble. Og da vi fikk barn så ble han en tyrann rett og slett. Det var noen år i helvete med noe som minnet om en psykopat mer enn noe annet før jeg endelig kom meg vekk. 

Anonymkode: 421c4...6fa

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både han og du kan gå på Mestringskurs på nærmeste Lærings- og Mestringsenter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo og stor forskjell i graden av asperbergers bare så det er sagt. Mange blir nok aldri engang diagnostisert. Å som en skrev her,så kan man helt sikkert bli verre med årene. 

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må komme deg bort fra han! Et liv med en autist er dødfødt. Det er arvelig også. Han kommer aldri til å forstå deg og dine følelser. Han har asberger som er innenfor autismespekteret. Kom deg bort!

Anonymkode: d6afb...eb1

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

For det første er det ingen sykdom, men er syndrom. Man kan aldri bli frisk, men kan lære seg å håndtere det. Men det er viktig at han blir utredet og faktisk får det bekreftet. Min mann har Asperger Syndrome og alle rundt ham skjønte det, mens han blånektet. Da sønnen vår fikk den diagnosen, ga han seg og ble utredet og jammen meg... Moren hans har det også, og ja, det kan være arvelig. Men det er såklart grader. 

For at du skal kunne leve med det, må han få en diagnose på plass, utdann dere på dette. Autismeforeningen har kurs, og det er mye dere kan google dere til. Det viktigste er at dere er sammen om dette. Også er kanskje ikke ulike kluter til ulike formål det verste. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lykkedykker

Jeg har denne diagnosen, som for så vidt ikke er en sykdom. 
 

Kan kjenne meg igjen i det du skriver. Har kone og 2 barn. Jeg bruker mye tid og krefter på å forstå, lese, og vise følelser ovenfor min kone. Men slik jeg ser det er det verdt det. For alternativet, å skulle gå ifra hverandre, er rett og slett uaktuelt for meg. Er glad i henne på min måte, og glad i barna på en ubeskrivelig måte. 
 

Vi hadde litt problemer i starten av forholdet, sikkert mye av det du kjenner på. Dette var lenge før vi ble gift. Kona den gang var på randen til å gå fra meg. Den følelsen likte jeg ikke, og jobber hver dag for at den ikke skal repeteres. Har da vært gift i 10år nå, og livet går på skinner. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lykkedykker
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du må komme deg bort fra han! Et liv med en autist er dødfødt. Det er arvelig også. Han kommer aldri til å forstå deg og dine følelser. Han har asberger som er innenfor autismespekteret. Kom deg bort!

Anonymkode: d6afb...eb1

Du må i hvert fall ikke høre på slike kommentater 😂

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mann er autist. En rotete autist. Han har stålkontroll på verktøyet og "mannetingene" sine, og han kan bruke time etter time på å organisere verkstedet sitt. Jeg fatter ikke at det kan gi han så mye glede å holde på med det, men det gjør det. Stille opp, henge opp, finne fiffige løsninger. 

Inne derimot... Han har ikke peiling. 

Anonymkode: 9dfd8...6a1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Du må komme deg bort fra han! Et liv med en autist er dødfødt. Det er arvelig også. Han kommer aldri til å forstå deg og dine følelser. Han har asberger som er innenfor autismespekteret. Kom deg bort!

Anonymkode: d6afb...eb1

Nå må du rulle inn.........

Jeez. 

Anonymkode: 0ba98...616

  • Liker 7
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fant80 skrev (12 minutter siden):

Det er jo og stor forskjell i graden av asperbergers bare så det er sagt. Mange blir nok aldri engang diagnostisert. Å som en skrev her,så kan man helt sikkert bli verre med årene. 

Det er grader her, og dette er såpass at det og leve med denne perisonen vil prege livet ditt, der du må møte hans behov ts men ikke få noe tilbake. Tenke deg godt om om dette er noe du kan leve med. At han vil forandre seg så veldig tror jeg ikke. Jeg lever med en med Asberger og han er ikke i nærheten av dette. Har også to barn med autisme, ene kan nok ikke ha noe særlig forhold som han her, hun andre vil nok klare det mere

Anonymkode: 8ce68...536

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nå må du rulle inn.........

Jeez. 

Anonymkode: 0ba98...616

Denne personen ts beskriver tenker jeg nok beskriver en person som ikke vil forandre seg så veldig, eller lett og være i forhold med. Betyr ikke at alle på spektret er sånn. 

Anonymkode: 8ce68...536

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du må komme deg bort fra han! Et liv med en autist er dødfødt. Det er arvelig også. Han kommer aldri til å forstå deg og dine følelser. Han har asberger som er innenfor autismespekteret. Kom deg bort!

Anonymkode: d6afb...eb1

Jøss, har du dårlige erfaringer med møte med noen med asperger? Du snakker som om folk med asperger er sosiopater.

Anonymkode: 007fc...275

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvs i alle dager skulle det hjelpe deg om han fikk den diagnosen??? 

Han vil jo bare akkurat den samme om han har asberger eller en asparges i lomma. 

En diagnose kan hjelpe omgivelser på å forstå dem bedre. Så du kan jo tilpasse deg asperger allerede nå.

Klarer du det? Antakelig ikke. 

Så da hjelper det ingenting med diagnose 

 

Anonymkode: 1001f...1c2

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går fint å være sammen med en som har Asperger hvis han ser det selv, og ikke tror at alt som går på tverke er partnerens feil.

Sønnen min har Asperger, og han er både empatisk og omsorgsfull. Han har ikke kjæreste, og han er 25. Vet ikke om han ser for seg å kunne fungere i et forhold hvor man ikke kan være 100% seg selv.

Skal du være sammen med denne mannen, så må du nok greie å leve med at gaflene og skeiene må ligge på rett plass. Da er det verre det at han ikke forstår følelsene dine, eller viser sine.

Autisme er arvelig. Men hvis moren har Asperger, og har vansker relatert til omsorgsevne, så kan det ha gitt han mangler i oppveksten, slik at han ikke er så god på omsorg selv.

(veldig mange med Asperger er glimrende foreldre. Det kommer HELT an på hvilke vansker de har, og hvor mye pedagogisk hjelp de fikk som barn, og OGSÅ hvilken oppvekst de hadde)

Anonymkode: 6e324...066

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hvs i alle dager skulle det hjelpe deg om han fikk den diagnosen??? 

Han vil jo bare akkurat den samme om han har asberger eller en asparges i lomma. 

En diagnose kan hjelpe omgivelser på å forstå dem bedre. Så du kan jo tilpasse deg asperger allerede nå.

Klarer du det? Antakelig ikke. 

Så da hjelper det ingenting med diagnose 

 

Anonymkode: 1001f...1c2

Det hjelper TS at en tredjeperson forteller kjæresten at vanskene kommer av autisme og stress, og ikke at TS er så slem at hun putter gaflene på feil sted bare for å plage.

Det hjelper også kjæresten å se hva han sliter med, og få kurs slik at han kan forebygge overbelastning, og forstå at man må gjøre det og det for å samhandle med de rundt oss.

Anonymkode: 6e324...066

  • Liker 6
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Det hjelper TS at en tredjeperson forteller kjæresten at vanskene kommer av autisme og stress, og ikke at TS er så slem at hun putter gaflene på feil sted bare for å plage.

Det hjelper også kjæresten å se hva han sliter med, og få kurs slik at han kan forebygge overbelastning, og forstå at man må gjøre det og det for å samhandle med de rundt oss.

Anonymkode: 6e324...066

Det kan vel like gjerne være en tredjeperson som forteller TS at det er veldig viktig for kjæresten at det er system i bestikkskuffen, ellers blir det stress pga autismen..og at han ikke er slem som er opptatt av dette. 

Anonymkode: 1001f...1c2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lykkedykker skrev (3 timer siden):

Jeg har denne diagnosen, som for så vidt ikke er en sykdom. 
 

Kan kjenne meg igjen i det du skriver. Har kone og 2 barn. Jeg bruker mye tid og krefter på å forstå, lese, og vise følelser ovenfor min kone. Men slik jeg ser det er det verdt det. For alternativet, å skulle gå ifra hverandre, er rett og slett uaktuelt for meg. Er glad i henne på min måte, og glad i barna på en ubeskrivelig måte. 
 

Vi hadde litt problemer i starten av forholdet, sikkert mye av det du kjenner på. Dette var lenge før vi ble gift. Kona den gang var på randen til å gå fra meg. Den følelsen likte jeg ikke, og jobber hver dag for at den ikke skal repeteres. Har da vært gift i 10år nå, og livet går på skinner. 

Hvordan fikk du diagnosen?

Anonymkode: 007fc...275

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lykkedykker
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvordan fikk du diagnosen?

Anonymkode: 007fc...275

Gikk til privat psykologspesialist. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...