Flere som ikke kan fortelle noe til foreldrene sine?

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke fortelle noe til mine foreldre om problemer og sånt, eller planer jeg har, da de stort sett reagerer med å kjefte og bli helt fra seg, og de behandler meg som et barn. Om jeg sier til dem at de ikke kan behandle meg som er voksen på en sånn måte så blir det bare verre. Lurer også litt på å dra til London alene og kanskje New York senere da jeg syns det høres spennende ut alene og trives i mitt eget selskap. Vet at de aldri hadde tillatt det. Lurer litt på hvordan jeg kan dra uten at de finner det ut. De kan jo plutselig ringe eller komme på døra uanmeldt. Da blir det bråk, det vet jeg og det orker jeg ikke.  Jeg har vært disse stedene noen ganger før, men ikke alene. Jeg er 30 år, jeg bor for meg selv, jobber og har grei oversikt over økonomien, Bare jeg som styrer den. Er dette normalt overfor foreldre og voksne barn? Er det for at de vil ha kontroll over meg på en måte? Flere her som har det sånn?

Anonymkode: 0adb2...04a

[AnonymBruker]

Foreldrene mine har noe å si og mene om alt jeg foretar meg.

alt fra at jeg snuser, ting jeg kjøper, oppdrar barna eller hvordan vi pusser opp huset. 
 

har sagt jeg ikke trenger råd og meninger jeg ikke har spurt eller bedt opp. Men går inn det ene øret og ut det andre. Jeg er også over 30😅 

 

de mener der nok bare godt. Mine kjefter ikke da… 

 

jeg lukker bare ørene og fader det ut

Anonymkode: 5b340...9af

[AnonymBruker]

Altså - du er 30år og tror ikke foreldrene dine vil godta at du reiser på ferietur alene?  Hva fadern!  Når jeg var 30år, hadde jeg to barn, full jobb og et liv.

 

Bestill deg ferietur, send de en melding fra flyplassen om Nå drar jeg straks, sees om en uke.

Anonymkode: f6923...bf2

[AnonymBruker]

Ja, moren min enten bruker det mot meg, bruker det til å gjøre meg til latter ved å baksnakke meg, eller bare er nedlatende og sint, så jeg har ikke delt noe om livet mitt med henne de siste 15 årene, absolutt ingenting. 

Anonymkode: d8746...ef1

[AnonymBruker]

Det høres veldig unormalt ut. Du har kontrollerende foreldre som ikke respekterer grensene dine. Har dessverre ingen tips. 

Anonymkode: 2561a...fb5

[Sofakona]

Du er 30 år... foreldre dine skal ikke bestemme over deg lenger .lev livet ditt 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Altså - du er 30år og tror ikke foreldrene dine vil godta at du reiser på ferietur alene?  Hva fadern!  Når jeg var 30år, hadde jeg to barn, full jobb og et liv.

 

Bestill deg ferietur, send de en melding fra flyplassen om Nå drar jeg straks, sees om en uke.

Anonymkode: f6923...bf2

Nei dessverre gjør de nok ikke det.

Om jeg gjør det ringer de vel politiet for at noen skal få meg hjem 😄😳 Men tror vel egentlig ikke politiet bryr seg om det.

Anonymkode: 0adb2...04a

[PurpleTuliip]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei dessverre gjør de nok ikke det.

Om jeg gjør det ringer de vel politiet for at noen skal få meg hjem 😄😳 Men tror vel egentlig ikke politiet bryr seg om det.

Anonymkode: 0adb2...04a

Send de en sms rett før flyet går da også slår du av telefonen. Når du er 30 gjør du akkurat som du vil uten at de skal si noe på det. 

[AnonymBruker]

Kjenner det igjen. Jeg kunne ikke si "noenting" til min mor, alt som kunne oppfattes som en bagatellmessig bekymring eller mulig problem, ble krisemaksimert.

De kan jo ikke stoppe deg fysisk, men de har et emosjonelt grep om deg. 

Jeg valgte å bryte kontakten med min mor.

Anonymkode: 71798...13e

[AnonymBruker]

Altså hva?!! Jeg flyttet til utlandet da jeg var ferdig med videregående.. nei, overhodet ikke normalt. 

Anonymkode: 152d2...a04

[AnonymBruker]

Tja jeg kan ikke si alt til moren min, fordi hun blir så stresset og engstelig. Samtidig så vil hun vite alt, og blir fornærmet hvis jeg ikke har fortalt henne selv små ubetydelige ting. 
Det er et evig mas om å være forsiktig, passe seg, passe på å ikke bli syk, holde seg hjemme hvis jeg er syk, ikke slite meg ut osv. Og så barnebarna da. Der bekymrer hun seg for alt. Er de litt syke så stresser hun med at jeg må ta dem med til lege fra dag en. De bør alltid kles på mer, eller få mer mat osv osv. 

Hun mener det godt, men det er utmattende. Og jeg er over 40. 

Anonymkode: 1052d...e2d

[AnonymBruker]

Jeg hadde foreldre som heller klagde til hverandre, hvis de mente at noe visstnok var "feil" med meg. I stedet for å spørre meg direkte hvordan ting gikk liksom. Hvis de for eksempel mente at jeg gikk alt for ofte på dass. Selv om jeg bare gikk EN enkelt gang, som de visste om i alle fall. Så kunne jeg overhøre at dette var visst alt for mye, og alt noe måtte være "alvorlig feil" med meg. Selv om de fort kunne gå To eller TRE eller FIRE ganger på dass selv, hver eneste dag. Selvfølgelig uten å se noe som helst "feil" med dette selv. 

Eller hvis jeg forsøkte noe på en bestemt måte, så klagde de over at jeg burde gjort ting på en helt annen måte. Så neste gang valgte jeg selvfølgelig å gjøre ting på denne andre måten, men da klagde de jo over at dette var helt feil det også.  

Anonymkode: 66e6d...a25

[AnonymBruker]

Har du hatt spesielle behov i oppveksten? Bodd hjemme veldig lenge? Vært avhengig av foreldre i voksen alder? 
Lurer bare på om det ligger noe bak når foreldre behandler sin 30 årige datter(?) som et barn. 
 

Anonymkode: 761e2...229

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Jeg kan ikke fortelle noe til mine foreldre om problemer og sånt, eller planer jeg har, da de stort sett reagerer med å kjefte og bli helt fra seg, og de behandler meg som et barn. Om jeg sier til dem at de ikke kan behandle meg som er voksen på en sånn måte så blir det bare verre. Lurer også litt på å dra til London alene og kanskje New York senere da jeg syns det høres spennende ut alene og trives i mitt eget selskap. Vet at de aldri hadde tillatt det. Lurer litt på hvordan jeg kan dra uten at de finner det ut. De kan jo plutselig ringe eller komme på døra uanmeldt. Da blir det bråk, det vet jeg og det orker jeg ikke.  Jeg har vært disse stedene noen ganger før, men ikke alene. Jeg er 30 år, jeg bor for meg selv, jobber og har grei oversikt over økonomien, Bare jeg som styrer den. Er dette normalt overfor foreldre og voksne barn? Er det for at de vil ha kontroll over meg på en måte? Flere her som har det sånn?

Anonymkode: 0adb2...04a

Jeg har hatt det som deg, og det kan jeg si. Jeg flyttet langt bort, og nå har jeg ikke så mye med dem å gjøre. Jeg forsøkte å ha kontakt i mange år, men det ble bare mer og mer bråk og drama. Jeg har lest selvhjelps bøker, og diagjostisert foreldrene mine. Den ene har nok endel sammensatte personlighetsforstyrrelser. Den andre er unnvikende og med- forstyrret. Dette blir for forstyrrende for meg, så jeg har derfor, som et voksent menneske med barn å ta vare på, trukket meg unna.

Dette gjorde jeg delvis for å beskytte meg selv og min tid, men også for å beskytte mine barn fra å vokse opp under slike dramatiske omstendigheter som jeg gjorde, med mye hat, anklager og intens krangling. De er mye alene nå. Sender bilder av slike flotte turer som de drar på. Alle skjønner at de er gamle, syke og ensomme. Stakkars. Mitt tips er, ikke ta kontakt. Hold kontakt på et minimum. Lev livet ditt, reis og ha det gøy.

Gjør gjerne som foreslått over. Send en sms eller et bilde eller noe, med melding om at du drar, og evt. hvor lenge du planlegger å være borte. Dersom du er redd for politiet, kan du sende info til en venninne her i Norge, slik at det foreligger kontinuerlig dokumentasjon på at du er ved dine fulle fem. Dersom de blander inn politiet, så bør du ta det med fastlegen dems, for da kan det hende de trenger profesjonell hjelp.

Du har først og fremst ansvar for deg selv, og din egen lykke. Ikke la deg begrense lenger!!

Anonymkode: ba3fe...8e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har du hatt spesielle behov i oppveksten? Bodd hjemme veldig lenge? Vært avhengig av foreldre i voksen alder? 
Lurer bare på om det ligger noe bak når foreldre behandler sin 30 årige datter(?) som et barn. 
 

Anonymkode: 761e2...229

Nei. Men har Asperger diagnose. Glemte å skrive det i hovedinnlegg. Men jeg fungerer bra og klarer meg selv. Men de mener nok at diagnosen er en grunn for dem til å behandle meg sånn. De tror at folk med Asperger ikke kan gjøre ting andre kan.

Anonymkode: 0adb2...04a

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker said:

Om jeg gjør det ringer de vel politiet for at noen skal få meg hjem 😄😳 Men tror vel egentlig ikke politiet bryr seg om det.

Anonymkode: 0adb2...04a

Hvis de ringer politiet for å melde at et voksent barn på 30 år har reist til New York uten å spørre om lov, vil politiet venligst informere dem om at denne 30-åringen kan reise hvor faen han enn vil og gjøre hva faen han enn vil. Det får de (politiet/foreldrene) ikke gjort noe ved. Kanskje det er dén realitetsorienteringen dine foreldre trenger?

 

Anonymkode: 82adf...c13

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Lurer litt på hvordan jeg kan dra uten at de finner det ut.

1. Kjøp reise.

2. Reis. 

1 hour ago, AnonymBruker said:

De kan jo plutselig ringe eller komme på døra uanmeldt. Da blir det bråk, det vet jeg og det orker jeg ikke.  

Eeh... ja, de kan komme på døren, men hva faen skal de stille opp hvis du er i New York? Bråk... «sorry, bad connection, imma hang up..» Problem løst. 

 

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg er 30 år, jeg bor for meg selv, jobber og har grei oversikt over økonomien,

Bra. 

1 hour ago, AnonymBruker said:

Bare jeg som styrer den.

Bra. 

1 hour ago, AnonymBruker said:

Er dette normalt overfor foreldre og voksne barn?

Nei. 

1 hour ago, AnonymBruker said:

Er det for at de vil ha kontroll over meg på en måte?

Ja. Tror jeg. 

1 hour ago, AnonymBruker said:

Flere her som har det sånn?

Anonymkode: 0adb2...04a

Ikke jeg. Er 40+, informerer som regel i forkant om reiser. Men iblant blir det i etterkant. 

Anonymkode: 82adf...c13