Når man er uenig om antall barn

[AnonymBruker]

Jeg mener 100% at man ikke skal prakke på partneren sin et barn dersom hen ikke ønsker det. Men er det noen av dere som har ønsket et barn til så mye at dere faktisk har gått det drastiske steget å forlate partneren deres for et nytt barn? Jeg har vondt i hele meg og føler meg ikke fullstendig, selv om jeg vet at jeg kan aldri være sikker på om jeg i det hele tatt kan få flere barn så tenker jeg tanken på å gå fra mannen om enn for å bli alenemamma. Jeg tror jeg kommer til å føle på et savn resten av livet hvis jeg ikke prøver på et barn til. Kall meg gjerne gal, eventuelt kom med tips til hvordan du kom deg gjennom dette😢 

Anonymkode: 237b7...18f

[Topper og daler]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg mener 100% at man ikke skal prakke på partneren sin et barn dersom hen ikke ønsker det. Men er det noen av dere som har ønsket et barn til så mye at dere faktisk har gått det drastiske steget å forlate partneren deres for et nytt barn? Jeg har vondt i hele meg og føler meg ikke fullstendig, selv om jeg vet at jeg kan aldri være sikker på om jeg i det hele tatt kan få flere barn så tenker jeg tanken på å gå fra mannen om enn for å bli alenemamma. Jeg tror jeg kommer til å føle på et savn resten av livet hvis jeg ikke prøver på et barn til. Kall meg gjerne gal, eventuelt kom med tips til hvordan du kom deg gjennom dette😢 

Anonymkode: 237b7...18f

Hvor mange barn har du, og på hvilken måte tenker du å bli gravid hvis du går fra mannen din? 

[AnonymBruker]

Jeg og mannen min har 2 fantastiske barn. En gutt og en jente. Begge ble til med ivf. Mannen min har hele tiden etter vi fikk nr 2 sagt at han ikke ønsker flere. Personlig kjenner jeg meg ikke helt 100% ferdig, men samtidig kjenner jeg på en stor takknemlighet for at vi har fått 2 friske barn. Og vi har lært gjennom alle disse årene med mislykkede forsøk og vellykkede forsøk som ga oss våre to små at det er virkelig ikke en selvfølge å få barn og jeg er så evig taknemmlig for de barna jeg har og jeg elsker mannen min så utrolig mye. Så for oss ble det til at vi sa oss veldig fornøyde med de to barna vi har selvom jeg ikke følte meg 100% ferdig. Jeg veide opp hva som var viktigst for meg, og det er selvfølgelig å leve som en lykkelig familie.

Anonymkode: 4d959...39a

[AnonymBruker]

Topper og daler skrev (4 minutter siden):

Hvor mange barn har du, og på hvilken måte tenker du å bli gravid hvis du går fra mannen din? 

Vi har ett. Jeg er relativt ung (under 30) og ser jo for meg at hvis jeg hadde slått opp med typen så ville jeg funnet meg noen andre etterhvert, jeg ønsker jo ikke å være singel resten av livet. For å være ærlig er det helt fjernt å tenke på at det skal bli slutt mellom oss og at vi skal ende opp med noen andre. Men når vi er så uenige om en så stor ting i livet… folk har jo gått fra hverandre for mindre ting for å si det sånn. Alternativt er det jo ivf da, hvis jeg ikke finner meg noen andre innen, si 5 år for eksempel… jeg har egentlig ikke tenkt så mye på hvordan dette skulle løst seg rent praktisk. Det bare slo meg at jeg plutselig tenkte tanken at dette med å forlate samboeren min for å få barnedrømmen oppfylt er noe jeg vurderer

Anonymkode: 237b7...18f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg og mannen min har 2 fantastiske barn. En gutt og en jente. Begge ble til med ivf. Mannen min har hele tiden etter vi fikk nr 2 sagt at han ikke ønsker flere. Personlig kjenner jeg meg ikke helt 100% ferdig, men samtidig kjenner jeg på en stor takknemlighet for at vi har fått 2 friske barn. Og vi har lært gjennom alle disse årene med mislykkede forsøk og vellykkede forsøk som ga oss våre to små at det er virkelig ikke en selvfølge å få barn og jeg er så evig taknemmlig for de barna jeg har og jeg elsker mannen min så utrolig mye. Så for oss ble det til at vi sa oss veldig fornøyde med de to barna vi har selvom jeg ikke følte meg 100% ferdig. Jeg veide opp hva som var viktigst for meg, og det er selvfølgelig å leve som en lykkelig familie.

Anonymkode: 4d959...39a

Åh❤️ tror du at du noen gang kommer til å klare å legge barn nummer 3 bak deg da? Blir det lettere med årene, hvis dere har større barn da?😅 ts

Anonymkode: 237b7...18f

[AnonymBruker]

Uff, dette høres grådig egoistisk ut

Anonymkode: ea790...301

[Topper og daler]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vi har ett. Jeg er relativt ung (under 30) og ser jo for meg at hvis jeg hadde slått opp med typen så ville jeg funnet meg noen andre etterhvert, jeg ønsker jo ikke å være singel resten av livet. For å være ærlig er det helt fjernt å tenke på at det skal bli slutt mellom oss og at vi skal ende opp med noen andre. Men når vi er så uenige om en så stor ting i livet… folk har jo gått fra hverandre for mindre ting for å si det sånn. Alternativt er det jo ivf da, hvis jeg ikke finner meg noen andre innen, si 5 år for eksempel… jeg har egentlig ikke tenkt så mye på hvordan dette skulle løst seg rent praktisk. Det bare slo meg at jeg plutselig tenkte tanken at dette med å forlate samboeren min for å få barnedrømmen oppfylt er noe jeg vurderer

Anonymkode: 237b7...18f

Du tenker ikke at samboeren din vil endre mening når barnet er blitt litt eldre? Dere er jo fortsatt unge. 

[Gjest Anonyme-meg]

Men er du så gira på et barn til at du er villig til å bryte opp hjemme til ditt nåværende barn og bare ha hxn 50 % av tiden? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Åh❤️ tror du at du noen gang kommer til å klare å legge barn nummer 3 bak deg da? Blir det lettere med årene, hvis dere har større barn da?😅 ts

Anonymkode: 237b7...18f

Jeg har lagt dette bak meg. Jeg er 43 år og mannen er 45. Så det blir ikke flere og det er helt greit nå

Di første årene var det selvfølgelig litt vanskelig, men jeg har prøvd å sett mer på hva jeg har enn ikke har

Anonymkode: 4d959...39a

[AnonymBruker]

For meg virker det veldig egoistisk å gå fra sitt livs kjærlighet pga man vil tilfredsstille sitt egoistiske behov for barn 

Anonymkode: 547de...d5d

[AnonymBruker]

Så trist at man ikke er fornøyd med barnet man allerede har. 

Anonymkode: 70a46...960

[AnonymBruker]

Terapi? Jeg hadde veldig lyst på et barn til, mannen følte seg ganske ferdig. Men samtidig sa han ikke helt nei, heller. Så på et tidspunkt sa jeg at det var helt opp til han, men at jeg trengte et helt tydelig svar. For hvis vi ikke skulle ha flere barn, var det noe jeg trengte å bearbeide. Han trengte litt tid til å tenke, vi snakket en del mer om det, og så valgte han å si ja til et siste barn – og det er vi begge veldig glad for nå, mange år senere. (Men jeg tror virkelig at jeg ville greid å forsone meg med det hvis han hadde konkludert motsatt.)

Anonymkode: c26ef...4d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Vi har ett. Jeg er relativt ung (under 30) og ser jo for meg at hvis jeg hadde slått opp med typen så ville jeg funnet meg noen andre etterhvert, jeg ønsker jo ikke å være singel resten av livet. For å være ærlig er det helt fjernt å tenke på at det skal bli slutt mellom oss og at vi skal ende opp med noen andre. Men når vi er så uenige om en så stor ting i livet… folk har jo gått fra hverandre for mindre ting for å si det sånn. Alternativt er det jo ivf da, hvis jeg ikke finner meg noen andre innen, si 5 år for eksempel… jeg har egentlig ikke tenkt så mye på hvordan dette skulle løst seg rent praktisk. Det bare slo meg at jeg plutselig tenkte tanken at dette med å forlate samboeren min for å få barnedrømmen oppfylt er noe jeg vurderer

Anonymkode: 237b7...18f

Jævlig trist med en skilsmisseunge som får et halvsøsken i tillegg da..

Anonymkode: a4624...243

[Topper og daler]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Terapi? Jeg hadde veldig lyst på et barn til, mannen følte seg ganske ferdig. Men samtidig sa han ikke helt nei, heller. Så på et tidspunkt sa jeg at det var helt opp til han, men at jeg trengte et helt tydelig svar. For hvis vi ikke skulle ha flere barn, var det noe jeg trengte å bearbeide. Han trengte litt tid til å tenke, vi snakket en del mer om det, og så valgte han å si ja til et siste barn – og det er vi begge veldig glad for nå, mange år senere. (Men jeg tror virkelig at jeg ville greid å forsone meg med det hvis han hadde konkludert motsatt.)

Anonymkode: c26ef...4d0

Hvor mange barn hadde dere da dette pågikk? 

[AnonymBruker]

Topper og daler skrev (21 minutter siden):

Du tenker ikke at samboeren din vil endre mening når barnet er blitt litt eldre? Dere er jo fortsatt unge. 

Er litt usikker, per nå er han ganske tydelig på nei og jeg tror egentlig ikke han vil endre mening 😕 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Terapi? Jeg hadde veldig lyst på et barn til, mannen følte seg ganske ferdig. Men samtidig sa han ikke helt nei, heller. Så på et tidspunkt sa jeg at det var helt opp til han, men at jeg trengte et helt tydelig svar. For hvis vi ikke skulle ha flere barn, var det noe jeg trengte å bearbeide. Han trengte litt tid til å tenke, vi snakket en del mer om det, og så valgte han å si ja til et siste barn – og det er vi begge veldig glad for nå, mange år senere. (Men jeg tror virkelig at jeg ville greid å forsone meg med det hvis han hadde konkludert motsatt.)

Anonymkode: c26ef...4d0

Takk for veldig konstruktivt råd! Jeg tror faktisk terapi må bli tingen her også. Så godt å høre at det ordnet seg for dere❤️ det er ikke lett å føle at familien ikke er komplett, selv om, som du sier, man kan klare å forsone seg etter en stund❤️

Anonymkode: 237b7...18f

[AnonymBruker]

Vi hadde to gutter. Jeg lengtet og lengtet etter jenta. Han sa blankt NEI. Jeg ga meg ikke. Ligger her og ammer vår fineste prinsesse. Og er det en som virkelig er forelsket, så er det «daddy», som jenta vår så skjønt kaller ham 💕

Anonymkode: 0eec0...e9b

[Topper og daler]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Er litt usikker, per nå er han ganske tydelig på nei og jeg tror egentlig ikke han vil endre mening 😕 

Hadde dere snakket om hvor mange barn dere ville ha før dere fikk barn? 

[Gjest Gapatrosten]

Poff

Endret 22. februar 2024 av Gapatrosten
Feil tråd.

[Topper og daler]

Gapatrosten skrev (1 minutt siden):

Vi hadde tre, fikk et fjerde.

Jeg har forståelse for ts situasjon, men synes nok det er atskillig mindre forståelig at man nærmeste setter familien på spill for barn nummer fire. 😅

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Vi hadde to gutter. Jeg lengtet og lengtet etter jenta. Han sa blankt NEI. Jeg ga meg ikke. Ligger her og ammer vår fineste prinsesse. Og er det en som virkelig er forelsket, så er det «daddy», som jenta vår så skjønt kaller ham 💕

Anonymkode: 0eec0...e9b

Åååh så fint at dere fikk et til og at begge ble fornøyde med det!❤️ jeg tenker veldig at man angrer aldri på et barn da, så dette er jo et eksempel på det😅 men hvordan i all verden fikk du overtalt han når han var så sikker på at han ikke ville ha flere?😅 kom det naturlig for han når barna deres ble eldre (hva er aldersforskjellen?)   Ts

Anonymkode: 237b7...18f