Den store inkasso-tråden

[AnonymBruker]

Jeg er nå i midten av 30-årene. Har fast, greit betalt jobb. Jeg skriver ikke dette for å få hjelp, men for en liten utblåsning! 

I midten av 20-årene rota jeg det skikkelig til økonomisk pga akutt psykisk sykdom, og greide ikke betale regningene mine i noen år. Dette gjorde at jeg fikk enda mer angst, og den angsten har bare blitt verre og verre med årene, selvom jeg er friskmeldt fra den opprinnelige psykiske sykdommen. Da jeg var på mitt sykeste hadde jeg nok med å holde meg i live. 

I mange år har dette økonomiske rotet vært som en verkebyll i livet mitt. Hver gang jeg får til en betalingsavtale med ett inkassoselskap vokser det i andre enden i et annet inkassoselskap. Det kryr også av inkassoselskaper i Norge, og å få fullstendig oversikt er nesten umulig. Man kan bestille oversikter, men så finnes det inkassoselskaper som ikke er en del av disse oversiktene så man veit aldri uansett. 

Nå har jeg tatt meg sammen og brukt noen uker på å skaffe meg en fullstendig oversikt der jeg har skrevet ned totalt beløp og originalbeløp og jeg er faktisk helt sjokkert. På to av sakene har jeg allerede betalt originalbeløpet, men renter og gebyrer har fortsatt å løpe, så de er begge fire ganger så høye som originalbeløpet. Ene var på 2200 kroner, har betalt alt, nå skylder jeg 8800! Dette fordi jeg tydeligvis har betalt litt for sent. 

Kravene er forøvrig misligholdt studielån, nrk-lisenser (selvom jeg bodde hos moren min i den perioden, men klagen min ble henlagt), legeregninger, psykologtimer, NAV innkrevning (jeg fikk visst for mye betalt AAP en periode), strømregninger (de har vokst vannvittig), rørlegger (i leid bolig fordi jeg ikke turte spørre huseiere om hjelp for jeg har livredd dem), riks-TV og en del annet dritt som garantert skulle vært unngått. 

Av ca 150.000 i originalgjeld er jeg nå oppe i å skylde 440.000 kroner til diverse inkassobyråer. Jeg skylder ikke på noen andre enn meg selv, men herregud så urettferdig det føles! 

Jeg har kontaktet samtlige inkassobyråer for å få til nedbetalingsplaner, men til sammen blir det så mye penger at jeg ikke har råd hver måned etter husleie og faste utgifter er betalt. Så jeg kunne ha valgt noen av dem, men da hadde de andre bare vokst. Det er helt klin umulig å komme seg ut av på egenhånd. Eneste muligheten min, som nå ser ut til å komme i boks, er å låne penger privat - betale ned alt - låne penger av banken og betale tilbake det privatlånet. Ett lån av banken på 440.000 kroner kan jeg lett betjene. 30 inkassosaker i 20 forskjellige selskaper er umulig. 

Jeg har også forøvrig prøvd å snakke med inkassoselskapene om psykdommen og sagt jeg kan sende diagnosepapirer for å kanskje bli kvitt noe renter og salærer, men det hjelper ikke. Søknaden for gjeldsordning ble avslått av namnmannen. 

Moralen i historien er: Om du blir så psykisk syk at du er ute av stand til å håndtere livet ditt - få noen andre til å ta seg av økonomien, hvis ikke blir det dyrt. 

Anonymkode: e089a...30c

[AnonymBruker]

Urettferdig er det ikke, sånn egentlig. Det er konsekvensen av å ikke betale for seg, det er jo egentlig helt på sin plass at den som har lånt deg penger/ gitt deg en tjeneste skal få ekstra betalt når du velger å ikke betale. Det er også forventet av forbruker å sette seg inn i vilkårene/avtalen og dermed være inneforstått med konsekvensene. 

Men den er lei, kjip og en dyr lærdom.

Anonymkode: 226ad...eef

[AnonymBruker]

Uff, det er lett å være etterpåklok ts. Hadde du fått verge da du ble akutt psykisk syk kunne sikkert mye angst vært unngått nå. Dessverre må man jo både være frisk nok og "bereist" nok til å vite om sånt.

Hvis du faktisk kan få et privat lån, så vil vel kanskje noen gå med på å kutte noe av beløpet hvis du kan betale alt på en gang? Nå er det snart 10 år siden jeg jobbet på en før-inkasso avdeling, og der kuttet vi ofte litt renter og gebyr om kravet ble innfridd. Ofte rundt 10-20% av beløpet. Alle monner drar. Håper det ordner seg 🍀

Anonymkode: 46fa3...2a0

[Helene]

Jeg har passert 50. Har aldri hatt inkasso. Lever på uføre. Men ha fortsatt aldri hatt inkasso. Ryddig og oversiktelig økonomi alltid. 

[AnonymBruker]

Helene skrev (1 minutt siden):

Jeg har passert 50. Har aldri hatt inkasso. Lever på uføre. Men ha fortsatt aldri hatt inkasso. Ryddig og oversiktelig økonomi alltid. 

Og dette hjelper ts på hvilken måte? 

Anonymkode: 5a415...259

[Macro]

Helene skrev (3 minutter siden):

Jeg har passert 50. Har aldri hatt inkasso. Lever på uføre. Men ha fortsatt aldri hatt inkasso. Ryddig og oversiktelig økonomi alltid. 

Ufattelig ubrukelig svar. Faktisk så ubrukelig at det er imponerende.

 

Jeg var selv så dypt deprimert at fastlegen kommanderte meg til å gi full styring over til foreldrene mine. Likte det ikke der og da men det berget ALT. Økonomisk rot er som regel en konsekvens av psykisk sykdom. Det er noe man ikke orker å ta stilling til og så baller det på seg. Ufattelig tragisk når slikt skjer for konsekvensen kan bli langvarig.

[endo]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg er nå i midten av 30-årene. Har fast, greit betalt jobb. Jeg skriver ikke dette for å få hjelp, men for en liten utblåsning! 

I midten av 20-årene rota jeg det skikkelig til økonomisk pga akutt psykisk sykdom, og greide ikke betale regningene mine i noen år. Dette gjorde at jeg fikk enda mer angst, og den angsten har bare blitt verre og verre med årene, selvom jeg er friskmeldt fra den opprinnelige psykiske sykdommen. Da jeg var på mitt sykeste hadde jeg nok med å holde meg i live. 

I mange år har dette økonomiske rotet vært som en verkebyll i livet mitt. Hver gang jeg får til en betalingsavtale med ett inkassoselskap vokser det i andre enden i et annet inkassoselskap. Det kryr også av inkassoselskaper i Norge, og å få fullstendig oversikt er nesten umulig. Man kan bestille oversikter, men så finnes det inkassoselskaper som ikke er en del av disse oversiktene så man veit aldri uansett. 

Nå har jeg tatt meg sammen og brukt noen uker på å skaffe meg en fullstendig oversikt der jeg har skrevet ned totalt beløp og originalbeløp og jeg er faktisk helt sjokkert. På to av sakene har jeg allerede betalt originalbeløpet, men renter og gebyrer har fortsatt å løpe, så de er begge fire ganger så høye som originalbeløpet. Ene var på 2200 kroner, har betalt alt, nå skylder jeg 8800! Dette fordi jeg tydeligvis har betalt litt for sent. 

Kravene er forøvrig misligholdt studielån, nrk-lisenser (selvom jeg bodde hos moren min i den perioden, men klagen min ble henlagt), legeregninger, psykologtimer, NAV innkrevning (jeg fikk visst for mye betalt AAP en periode), strømregninger (de har vokst vannvittig), rørlegger (i leid bolig fordi jeg ikke turte spørre huseiere om hjelp for jeg har livredd dem), riks-TV og en del annet dritt som garantert skulle vært unngått. 

Av ca 150.000 i originalgjeld er jeg nå oppe i å skylde 440.000 kroner til diverse inkassobyråer. Jeg skylder ikke på noen andre enn meg selv, men herregud så urettferdig det føles! 

Jeg har kontaktet samtlige inkassobyråer for å få til nedbetalingsplaner, men til sammen blir det så mye penger at jeg ikke har råd hver måned etter husleie og faste utgifter er betalt. Så jeg kunne ha valgt noen av dem, men da hadde de andre bare vokst. Det er helt klin umulig å komme seg ut av på egenhånd. Eneste muligheten min, som nå ser ut til å komme i boks, er å låne penger privat - betale ned alt - låne penger av banken og betale tilbake det privatlånet. Ett lån av banken på 440.000 kroner kan jeg lett betjene. 30 inkassosaker i 20 forskjellige selskaper er umulig. 

Jeg har også forøvrig prøvd å snakke med inkassoselskapene om psykdommen og sagt jeg kan sende diagnosepapirer for å kanskje bli kvitt noe renter og salærer, men det hjelper ikke. Søknaden for gjeldsordning ble avslått av namnmannen. 

Moralen i historien er: Om du blir så psykisk syk at du er ute av stand til å håndtere livet ditt - få noen andre til å ta seg av økonomien, hvis ikke blir det dyrt. 

Anonymkode: e089a...30c

Helt enig i moralen i historien din. Er derfor det finnes verger. Dette burde du egentlig blitt opplyst om, hvis diagnosen din tilsier dette. Finnes vel forresten rundt 25 inkassoselskaper i norge. All gjeld får du opp i gjeldsregisteret. Prøv å søk kommune om et samlelån eller en bank du har god kontakt med. Få venner/familie/bekjente til å kausjonere. Det er mange muligheter. Lykke til dette ordner seg.

[AnonymBruker]

Helene skrev (17 minutter siden):

Jeg har passert 50. Har aldri hatt inkasso. Lever på uføre. Men ha fortsatt aldri hatt inkasso. Ryddig og oversiktelig økonomi alltid. 

Du har kanskje ikke psykotiske maniske episoder heller. Føler med deg ts. Føler kreditorer har sykt høy rente

Anonymkode: 2ca8b...127

[AnonymBruker]

Helene skrev (18 minutter siden):

Jeg har passert 50. Har aldri hatt inkasso. Lever på uføre. Men ha fortsatt aldri hatt inkasso. Ryddig og oversiktelig økonomi alltid. 

Å så????

Anonymkode: 022e1...36c

[Aristoteles]

Ja, det kan føles urettferdig. Samtidig er det også urettferdig for dem som selger deg noe, enten det er Riks-tv eller en rørlegger, å ikke få inn pengene sine. De kan enten avskrive det, eller selge kravet (for mindre enn det du faktisk skylder, så de taper fortsatt penger) til et inkassoselskap.

Hvem er det egentlig mest urettferdig for?

[AnonymBruker]

Helene skrev (23 minutter siden):

Jeg har passert 50. Har aldri hatt inkasso. Lever på uføre. Men ha fortsatt aldri hatt inkasso. Ryddig og oversiktelig økonomi alltid. 

Ikke har du sosiale antenner heller.

Anonymkode: c3304...6b2

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Aristoteles said:

Ja, det kan føles urettferdig. Samtidig er det også urettferdig for dem som selger deg noe, enten det er Riks-tv eller en rørlegger, å ikke få inn pengene sine. De kan enten avskrive det, eller selge kravet (for mindre enn det du faktisk skylder, så de taper fortsatt penger) til et inkassoselskap.

Hvem er det egentlig mest urettferdig for?

Jeg tror nok TS mest føler på at det er urettferdig å få en psykisk sykdom, der en av konsekvensene er at man surrer det til økonomisk på en måte man må bære med seg i mange år etterpå.

Jeg har selv sett det skje hos et nært familiemedlem, som utenom sykdommen aldri betalte en regning en dag for sent, alltid minst dagen før.  Hun var også ekstremt renslig og flink til å lage mat og holde huset i stand.

Men i perioder der sykdommen var i full blomst, falt evnen til å gjennomføre noe av dette helt sammen. Om ingen rundt da passer på å hjelpe til, kan det få ganske store konsekvenser, som jo ikke er rettferdig i det hele tatt, sett i forhold til hvordan personen er i utgangspunktet.

Jeg har all sympati med trådstarter ❤️

Anonymkode: dc502...1a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Uff, det er lett å være etterpåklok ts. Hadde du fått verge da du ble akutt psykisk syk kunne sikkert mye angst vært unngått nå. Dessverre må man jo både være frisk nok og "bereist" nok til å vite om sånt.

Hvis du faktisk kan få et privat lån, så vil vel kanskje noen gå med på å kutte noe av beløpet hvis du kan betale alt på en gang? Nå er det snart 10 år siden jeg jobbet på en før-inkasso avdeling, og der kuttet vi ofte litt renter og gebyr om kravet ble innfridd. Ofte rundt 10-20% av beløpet. Alle monner drar. Håper det ordner seg 🍀

Anonymkode: 46fa3...2a0

Det tok dessverre ganske lang tid før jeg fikk hjelp i det hele tatt. Og når jeg først fikk det var skaden allerede skjedd. 

Jeg håper det. Vi skal ha et møte med banken i morgen og se hva det finnes av muligheter. Takk!

Anonymkode: e089a...30c

[AnonymBruker]

Aristoteles skrev (1 time siden):

Ja, det kan føles urettferdig. Samtidig er det også urettferdig for dem som selger deg noe, enten det er Riks-tv eller en rørlegger, å ikke få inn pengene sine. De kan enten avskrive det, eller selge kravet (for mindre enn det du faktisk skylder, så de taper fortsatt penger) til et inkassoselskap.

Hvem er det egentlig mest urettferdig for?

Ja absolutt. Jeg har utrolig dårlig samvittighet overnfor en del av dem. Ikke like dårlig samvittighet ovenfor nrk bare :p 

Urettferdig var kanskje feil ord, men akkurat de 8000 kronene jeg skylder på en regning som er betalt på 2200 syns jeg var litt kjip å se! :p 

Jeg skylder ikke på noen andre enn meg. Det er bare en forferdelig kjip situasjon. Forhåpentligvis ordner det seg snart. 

Anonymkode: e089a...30c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tror nok TS mest føler på at det er urettferdig å få en psykisk sykdom, der en av konsekvensene er at man surrer det til økonomisk på en måte man må bære med seg i mange år etterpå.

Jeg har selv sett det skje hos et nært familiemedlem, som utenom sykdommen aldri betalte en regning en dag for sent, alltid minst dagen før.  Hun var også ekstremt renslig og flink til å lage mat og holde huset i stand.

Men i perioder der sykdommen var i full blomst, falt evnen til å gjennomføre noe av dette helt sammen. Om ingen rundt da passer på å hjelpe til, kan det få ganske store konsekvenser, som jo ikke er rettferdig i det hele tatt, sett i forhold til hvordan personen er i utgangspunktet.

Jeg har all sympati med trådstarter ❤️

Anonymkode: dc502...1a3

Takk! 

Kjenner meg igjen! Bare det å dusje og pusse tennene utgikk. Det eneste jeg fikk til var å ta vare på hunden min. Resten var et mørkt mareritt. Og sånn var det veldig lenge. 

Anonymkode: e089a...30c

[AnonymBruker]

Kan si at jeg kjenner meg veldig godt igjen i mye av det du skriver. Det skal overraskende lite til for å velte en hel økonomi. 

Jeg har mye av de samme problemene som deg, hadde jeg fått samlet alt i ett lån hadde jeg klart å bli kvitt all gjelden min på sikkert 5 år. Men fordi man har gjeld som bare øker og øker, så blir det en vond sirkel. Det er veldig dumt det er så lite løsninger tilgjengelig. 

Og økonomiske problemer kan faktisk ramme ALLE. Det skal ikke mer til en noen store uventede utgifter, at man blir syk eller lignende, så er man rammet. 

Akkurat nå føler jeg det det ser veldig mørkt ut for meg, for aner ikke hvem jeg skulle lånt penger av privat. Men håper du får orden i sakene. 

Anonymkode: ec296...be0

[Hmmmmmm]

Men er de ikke villig til å droppe noe av summen? De små summene feks kan du si at om de halverer summen så kan du prioritere de fremfor alle de andre kreditorene du har. Si at du har så mange at de kan risikere å vente i evigheter eller kanskje aldri får betalt

[Macro]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Ja absolutt. Jeg har utrolig dårlig samvittighet overnfor en del av dem. Ikke like dårlig samvittighet ovenfor nrk bare 😛

Urettferdig var kanskje feil ord, men akkurat de 8000 kronene jeg skylder på en regning som er betalt på 2200 syns jeg var litt kjip å se! 😛

Jeg skylder ikke på noen andre enn meg. Det er bare en forferdelig kjip situasjon. Forhåpentligvis ordner det seg snart. 

Anonymkode: e089a...30c

Når man blir bedre så er det lett å bli sint og irritert på seg selv. Tror det er ganske vanlig. Føler virkelig med deg❤️

[AnonymBruker]

Du må nesten ta kontrollen selv hvis ikke du har lønnstrekk.

Hvis namsmann har avslått søknaden så er det håp for at du kan nedbetale gjelden.

Du har jo oversikt over gjelda de 

1.Regn ut hva du sitter igjen med til kreditorer når: skatt, husleie og barne bidrag betalt, og livsopphold sats.

2. regn ut hvor mye prosent hver kreditor har av den totale gjelden

3. hver kreditor skal så ha like stor prosentandel av det du har til overs av punkt 1

4.husk å si fra at det du betaler inn skal dekke hovedstol.(opprinnelig krav) Det er fordi at det slutter å løpe renter så fort hovedstol er betalt

 

Anonymkode: 73aad...10b

[AnonymBruker]

Helene skrev (3 timer siden):

Jeg har passert 50. Har aldri hatt inkasso. Lever på uføre. Men ha fortsatt aldri hatt inkasso. Ryddig og oversiktelig økonomi alltid. 

Du eier hus i tillegg? Heldige deg 

Anonymkode: 2e02e...bb1