Avtale med venninne og barna, men hun møtte opp med mange andre..

[AnonymBruker]

I helgen hadde jeg avtale om å treffe en venninne og barna våre, som jeg ikke hadde sett på lenge. Vi avtalte å møtes på skøytebanen. Når vi kom dit var hun der sammen med to andre mødre også, en av de har jeg aldri møtt. For all del hyggelig med mange barn, men jeg hadde trodd der bare var oss som hadde en avtale med våre barn.

Når jeg kom dit sier den ene: "ååh kommer det kjentfolk?!", så hun visste ikke engang at vi skulle komme. Under dagen der snakket de at de hadde vært sammen igår og at de skulle på middag sammen senere i måneden, og prøvde lage avtaler. De tok bilder av hverandres barn sammen osv.

Jeg har ikke sagt ifra til venninnen min om dette, vet ikke om jeg skal gjøre det heller. Hva mener dere? Er litt usikker på dette vennskapet. Saken er at jeg har gått ut av en type menighet, og denne moren er der, men vi har vært sammen etter bruddet og vi har alltid vært enige om å være venner. I helgen følte jeg hun ikke ville være sammen med meg alene.

Skal jeg bare la den gå? Alle har vel litt spesielle relasjoner?

Anonymkode: 873cd...b35

[AnonymBruker]

Er du sikker på at hun hadde invitert dem med og ikke bare møtte dem der tilfeldig? Jeg tror aldri jeg var på skøytebanen som barn uten å treffe kjente...

Anonymkode: 2571e...358

[AnonymBruker]

La det gå og sjekk nestegang hvor mange som kommer.

Anonymkode: 12f46...fc5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Er du sikker på at hun hadde invitert dem med og ikke bare møtte dem der tilfeldig? Jeg tror aldri jeg var på skøytebanen som barn uten å treffe kjente...

Anonymkode: 2571e...358

Det virket som de var reist dit sammen ja.

Anonymkode: 873cd...b35

[AnonymBruker]

Hadde latt den gå siden det var en avtale med barna på en skøytebane. Kan jo forsøke å definere litt mer ved en annen anledning om du gjerne vil være med henne alene - så ser du om det var tilfeldig eller ikke.

Anonymkode: 8c395...dab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det virket som de var reist dit sammen ja.

Anonymkode: 873cd...b35

Men du vet ikke?

Anonymkode: 5b44b...1cb

[Rotemor]

Jeez! Det er da bare hyggelig å inkludere andre i en aktivitet som det. 
 

Det er utrolig å skulle «vurdere vennskap» fordi venninnen er sosial og inkluderende!!! 

Endret 22. februar 2024 av Rotemor

[AnonymBruker]

Jeg tror kanskje bare dere hadde forskjellige forventninger? 

Hun tenkte at dere skal på skøytebanen, som er et offentlig sted, og at aktiviteten var poenget, ikke at dere to skulle ha alenetid mens barna gikk på skøyter?

Anonymkode: 9adb1...e27

[exictence]

Er ikke det bare koselig at hun kom med flere? Det hadde jeg syntes. Har gjort selv sånne ting mange ganger. F.eks avtalt med venninne at vi går et sted. Så hender det at jeg sier det til andre som også vil bli med. Da finner jeg det naturlig å si at det hadde vært koselig å se deg der og.

Men det med at de snakket om avtaler bare de hadde sammen og skulle ha, var litt rart.

Men tror neppe jeg hadde tatt det opp som et problem eller klage. Hadde kanskje på et tidspunkt sagt at jeg synes det var litt underlig og at jeg hadde reagert litt på at de snakket sammen om middagsavtale seg imellom, der jeg var den eneste som ikke det gjaldt. Da hadde sikkert hun bortforklart seg, og så hadde jeg sagt ok.

Endret 27. februar 2024 av exictence

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke problemet en gang? 

Hadde hun kommet med to venninner og fire ekstra barn om du inviterte hjem til deg på fastelavensboller, så ville jeg reagert. 

Men på en skøytebane? Jeg hadde glatt selv sendt noen meldinger om hvor vi skulle, og i alle fall nevnt det for de som lurte på om vi hadde noen planer for helgen. Det er jo bare hyggelig. 

Anonymkode: 93def...deb

[AnonymBruker]

Jeg hadde faktisk sagt ifra til henne, tror jeg. 

Noe sånt som: 
"Hei! Jeg ble litt overrasket over at du var sammen med flere da vi skulle møtes på skøytebanen i helgen. Jeg hadde sett for meg at dette var en avtale der du og jeg skulle møtes med våre barn, og at vi fikk snakket litt sammen mens barna skøytet. Jeg hadde derfor ikke forventet at det var andre der, og at vi ikke fikk mulighet til å snakke bare oss.
Både jeg og barna hadde det hyggelig, men jeg følte at vi var litt 3. hjul på vognen, og ville nok heller avtalt en annen dag bare oss, om jeg visste det skulle blir sånn." 

For her ble det jo en helt annen situasjon enn du hadde sett for deg. Og hadde det vært meg, hadde jeg blitt ordentlig skuffet, og tenkt at denne venninnen egentlig ikke hadde noe behov for at jeg kom i det hele tatt. 

Anonymkode: 862a3...e3b

[Rotemor]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg hadde faktisk sagt ifra til henne, tror jeg. 

Noe sånt som: 
"Hei! Jeg ble litt overrasket over at du var sammen med flere da vi skulle møtes på skøytebanen i helgen. Jeg hadde sett for meg at dette var en avtale der du og jeg skulle møtes med våre barn, og at vi fikk snakket litt sammen mens barna skøytet. Jeg hadde derfor ikke forventet at det var andre der, og at vi ikke fikk mulighet til å snakke bare oss.
Både jeg og barna hadde det hyggelig, men jeg følte at vi var litt 3. hjul på vognen, og ville nok heller avtalt en annen dag bare oss, om jeg visste det skulle blir sånn." 

For her ble det jo en helt annen situasjon enn du hadde sett for deg. Og hadde det vært meg, hadde jeg blitt ordentlig skuffet, og tenkt at denne venninnen egentlig ikke hadde noe behov for at jeg kom i det hele tatt. 

Anonymkode: 862a3...e3b

Flere som er ekskluderende og ser selv som midtpunkt i andres liv.

[Gundaen]

Jeg skjønner hvordan du tenker. Hadde selv ei venninne som når vi avtalte å gjøre noe, også avtalte med mange andre. Det gjorde at vi ikke fikk snakka noe særlig sammen, og barna lekte heller ikke sammen, fordi hennes barn kjente noen av de andre bedre. Da trekker man mot dem man kjenner godt, sånn er det. 

 

For min del fortsatte vennskapet vårt mer eller mindre platonisk. Ikke bare på grunn av dette, selvfølgelig. Hun er ei jeg vet stiller opp om jeg skulle trenge det, og jeg gjør det samme for henne, men vi er ikke så mye sammen lengre. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg ser ikke problemet en gang? 

Hadde hun kommet med to venninner og fire ekstra barn om du inviterte hjem til deg på fastelavensboller, så ville jeg reagert. 

Men på en skøytebane? Jeg hadde glatt selv sendt noen meldinger om hvor vi skulle, og i alle fall nevnt det for de som lurte på om vi hadde noen planer for helgen. Det er jo bare hyggelig. 

Anonymkode: 93def...deb

Du ser ikke problemet? 

TS laget en avtale med en venninne hun ikke hadde sett på lenge, om at de skulle treffes. 
Om jeg snakker med venninner som jeg treffer sjelden, og vi avtaler å møtes, så er formålet nettopp å møtes, oss to. 

Om venninna da stiller opp med noen av sine andre venner, som jeg ikke kjenner, så hadde jeg følt meg skikkelig uviktig. Vi møtes nesten aldri, og selv den ene gangen vi skal møtes, så har hun behov for å ha med seg andre. 
Og når de ikke engang vet at hun er der for å møte meg, og blir overrasket over at jeg kommer??? 

Det er en ting å møte noen tilfeldig på skøytebanen. Men har man en avtale om å treffe noen man ser sjelden, så bør man i det minste kunne fortelle de andre at "Jeg er her for å være sammen med venninne og barna, men vi kan jo snakkes etterpå?". Bare for å markere at man faktisk ønsker å tilbringe denne tiden med venninna.

Anonymkode: 862a3...e3b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg hadde faktisk sagt ifra til henne, tror jeg. 

Noe sånt som: 
"Hei! Jeg ble litt overrasket over at du var sammen med flere da vi skulle møtes på skøytebanen i helgen. Jeg hadde sett for meg at dette var en avtale der du og jeg skulle møtes med våre barn, og at vi fikk snakket litt sammen mens barna skøytet. Jeg hadde derfor ikke forventet at det var andre der, og at vi ikke fikk mulighet til å snakke bare oss.
Både jeg og barna hadde det hyggelig, men jeg følte at vi var litt 3. hjul på vognen, og ville nok heller avtalt en annen dag bare oss, om jeg visste det skulle blir sånn." 

For her ble det jo en helt annen situasjon enn du hadde sett for deg. Og hadde det vært meg, hadde jeg blitt ordentlig skuffet, og tenkt at denne venninnen egentlig ikke hadde noe behov for at jeg kom i det hele tatt. 

Anonymkode: 862a3...e3b

Om du hadde gjort det ville jeg nok ikke prioritert å møte deg igjen. 

Dette ble ekstremt eiesykt. 

Anonymkode: 93def...deb

[AnonymBruker]

Oi det var veldig rart å reagere på det. Jeg tror du kanskje er veldig usikker på deg selv. 

Anonymkode: 67bea...528

[AnonymBruker]

Rotemor skrev (4 minutter siden):

Flere som er ekskluderende og ser selv som midtpunkt i andres liv.

Jeg er ikke midtpunkt i noen andres liv enn mitt eget. 

Men jeg har relativt få nære venninner, som jeg i en hektisk hverdag treffer alt for sjelden. 
Så når jeg først treffer dem, så er det fordi jeg har ryddet tid til å treffe dem, og fordi jeg ønsker å få høre om hvordan de har det og hva som foregår i deres liv. 

Hvis de ikke har det behovet for å faktisk bruke den lille tiden vi har sammen, sammen med meg, er vi egentlig så gode venner? 

Jeg har hatt slike venninner, og de er ikke de jeg prioriterer å bruke tiden min på. Da har jeg heller mer tid til overs til å møte de som faktisk er interessert i å pleie et vennskap med meg. 

Anonymkode: 862a3...e3b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Om du hadde gjort det ville jeg nok ikke prioritert å møte deg igjen. 

Dette ble ekstremt eiesykt. 

Anonymkode: 93def...deb

Eiesykt, fordi jeg vil at en venninne jeg neste aldri treffer, skal bruke noe av den tiden vi avtalte å treffes, til å faktisk snakke med meg og ikke andre folk? 

Nå tror ikke jeg jeg ville prioritert å møte noen igjen som åpenbart ikke ønsket å bruke tid på meg heller, så det hadde sikkert vært greit for begge parter. 

Hadde det vært noen jeg traff ofte, så hadde jeg nok ikke brydd meg så mye. Men noen jeg sjelden ser... 

For meg blir det som om familien fra langt borte skulle komme på besøk, og jeg inviterte til fest hjemme hos meg hver dag den helgen de var der, etter at de hadde fortalt de kom. 
Det gir et signal om at man egentlig ikke har lyst til å være sammen med de du hadde den første avtalen med.

Anonymkode: 862a3...e3b

[Rotemor]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Jeg er ikke midtpunkt i noen andres liv enn mitt eget. 

Men jeg har relativt få nære venninner, som jeg i en hektisk hverdag treffer alt for sjelden. 
Så når jeg først treffer dem, så er det fordi jeg har ryddet tid til å treffe dem, og fordi jeg ønsker å få høre om hvordan de har det og hva som foregår i deres liv. 

Hvis de ikke har det behovet for å faktisk bruke den lille tiden vi har sammen, sammen med meg, er vi egentlig så gode venner? 

Jeg har hatt slike venninner, og de er ikke de jeg prioriterer å bruke tiden min på. Da har jeg heller mer tid til overs til å møte de som faktisk er interessert i å pleie et vennskap med meg. 

Anonymkode: 862a3...e3b

Man pleier vennskap sammen med andre også. Man ser andre sider ved folk. En aktivitetsdag åpner for sosial sammenkomst og felles opplevelser. Hvis du kun vil  snakke privat så får du velge en setting der det passer.

[AnonymBruker]

Rotemor skrev (1 time siden):

Jeez! Det er da bare hyggelig å inkludere andre i en aktivitet som det. 
 

Det er utrolig å skulle «vurdere vennskap» fordi venninnen er sosial og inkluderende!!! 

Les hi en gang til. Venninnen virker ikke innkluderende.

Anonymkode: 12f46...fc5