Hvor går grensen mellom vennskap og bekjentskap ?

[AnonymBruker]

Vennskap handller for meg kun om den aller nermeste familie (pårørende),og de øvrige er kun  bekjenteskaper. Venner var noe ein hadde i barndomen, og noen  ein var strekt   knyttet til under lek, og fritidsaktiviteter. 

Tidligere opplevde ein at slektsbåndene stod mye sterkere, og ein "snakket med hverandre" og ikkje "om hverandre".   

 

Anonymkode: 7ecde...6ba

[AnonymBruker]

Oi, jeg har tatt vare p noen få venninner fra barndommen. Tør å være helt ærlig med de. Er glad i familien, men er desverre endel rykter og baksnakking og det takler jeg ikke at voksne driver med. Blod er ikke alltid tykkere enn vann

Anonymkode: dce6b...77b

[AnonymBruker]

Bekjentskap er de jeg ikke kontakter direkte. Men slår av noen ord med om vi tilfeldigvis møtes. 

Venner er de jeg kan høre om de er med å ta en kaffe, eller gå en tur. Som jeg snakker relativt åpent og personlig med. Ofte flere som møtes, så venner kommer gjerne i grupper. Som jeg snaper med, men sjeldent ringer kun for en prat. 

Nære venner er de jeg kan ringe bare fordi jeg har en dårlig dag, de jeg kan snakke fullstendig åpent med, og de som vil være der å støtte når livet går i mot. De jeg oftere møter en-til-en. Disse er jeg mer åpen med enn egne søsken og foreldre, selv om jeg har godt forhold også til familien. 

Over disse igjen står kun mannen, som er aller nærest. 

Anonymkode: 8b360...98e

[Daria]

Venner er de jeg frivillig oppsøker for å tilbringe fritid med, fordi vi trives i hverandres selskap. Bekjentskaper er de jeg treffer i forskjellige sammenhenger, av andre grunner enn at jeg aktivt søker deres selskap (men det kan fint være hyggelige mennesker, det handler ikke om det). De jeg kan veksle noen ord med hvis jeg treffer dem på gata, men som det ikke er naturlig å tilbringe tid med på tomannshånd.

Familie er en egen kategori.