Er det OK at byråkrater og politikere ghoster deg ?

[Proaktiv]

Dette er noe jeg opplever hver gang jeg kommer med det som de ant opplever som "vanskelige spørsmål".

* Typiske spørsmål er spørsmål til kommunene som "hva har dere gjort for å følge Kommunehelseloven 3-3-a relatert til vold og overgrep" ?

* Andre spørsmål er f.eks. til Politidirektoratet og politiet som "Hvor finner jeg informasjon som myndighetene skal gi for å unngå vold og overgrep ihht Istanbul konvensjonen Kap. III, Art. 13, Pkt 2" ?

*Men også spørsmål til Stortingspolitikere som "hvilke konkrete tiltak utover å å snakke om det og vedta utredninger og anbefalinger har myndighetene gjort for å hindre vold og overgrep ?

Jeg antar at jeg totalt har sendt eller forsøkt å få kontakt pr tlf til 250 - 300 personer ca 150 politikere og 150 byråkrater ?) siste 8 årene. Jeg antar jeg har fått 4 ? svar fra politikere der de med litt forskjellig ordbruk sier at "dette er et viktig tema og vi kommer tilbake til deg)". - Deretter er det stille.
Byråkrat svar har jeg kanskje fått 3 ganger.  En byråkrat skjelte meg ut da jeg ringte og dynes det var veldig uhøflig av meg å spørre  hva de hadde gjort for å hindre vold og overgrep.
Det er med andre ord en svarprosent på ca 2%

Mye av det samme har jeg fått inntrykk av har skjedde i Mina og Mille saken der pårørende hele tiden ar spurt for å finne løsninger på problemet. Men iflg TV intervju ble de  sett på som vanskelige og at de ikke forstod noe da de bspurte. Jeg føler at det er samme inntrykket myndighetene har forsøkt å svare meg ved å ghoste meg.
I en sak i min nabokommune skjedde noe liknende før en 9-åring ble foreldreløs. Det samme har skjedd i flere saker jeg har lest om i avisene.

Hvorfor vil ikke myndighetene svare på disse spørsmålene ? Det er vel lite som gir mindre tillit enn å la være å svare ?
Kan vi ha tillit til slike myndigheter.

[Druid]

Proaktiv skrev (1 time siden):

Dette er noe jeg opplever hver gang jeg kommer med det som de ant opplever som "vanskelige spørsmål".

* Typiske spørsmål er spørsmål til kommunene som "hva har dere gjort for å følge Kommunehelseloven 3-3-a relatert til vold og overgrep" ?

* Andre spørsmål er f.eks. til Politidirektoratet og politiet som "Hvor finner jeg informasjon som myndighetene skal gi for å unngå vold og overgrep ihht Istanbul konvensjonen Kap. III, Art. 13, Pkt 2" ?

*Men også spørsmål til Stortingspolitikere som "hvilke konkrete tiltak utover å å snakke om det og vedta utredninger og anbefalinger har myndighetene gjort for å hindre vold og overgrep ?

Jeg antar at jeg totalt har sendt eller forsøkt å få kontakt pr tlf til 250 - 300 personer ca 150 politikere og 150 byråkrater ?) siste 8 årene. Jeg antar jeg har fått 4 ? svar fra politikere der de med litt forskjellig ordbruk sier at "dette er et viktig tema og vi kommer tilbake til deg)". - Deretter er det stille.
Byråkrat svar har jeg kanskje fått 3 ganger.  En byråkrat skjelte meg ut da jeg ringte og dynes det var veldig uhøflig av meg å spørre  hva de hadde gjort for å hindre vold og overgrep.
Det er med andre ord en svarprosent på ca 2%
...
Hvorfor vil ikke myndighetene svare på disse spørsmålene ? Det er vel lite som gir mindre tillit enn å la være å svare ?
Kan vi ha tillit til slike myndigheter.

Vi kan begynne med at du aldri skal ringe.  Aldri.  Generelt sett tar man aldri kontakt med enkeltpersoner. "Myndighetene" er ikke enkeltpersoner, men en saksbehandlingsprosess. Det er derfor den virker.

Sånne forespørsler må gå til fellespost adressene, sånn at de faller inn under arkiv og offentlig forvaltning. 

Sekundært er det nok nyttig å legge ved hjemlene for spørsmålet : hvorfor er de tjent med å svare deg. De har nok å fylle dagene med, så det er uhøflig å ikke legge ved nok informasjon til at de kan prioritere deg riktig. I dette tilfellet gir spørsmålene inntrykk av at du gjør uavhengig forskning.

Stortingspolitikere er et eget problem, spesielt med den spørsmålstillingen. Du spør et spørsmål som de egentlig ikke kan svare på. De er ett tannhjul i hele stortingssalen, og deres jobb er ikke egentlig konkret: de vedtar lover og budsjetter; de konkrete oppgavene kommer fra regjering og hvordan oppgaver løses spesifikt, skjer i byråkratiet. 

[Proaktiv]

OK. Forstår.
Men DE forstår ikke at de kan vedta et et samfunn uten vold og overgrep. Det må helt andre tiltak til.
Da er spørsmålet om politikere og byråkrater egentlig har en jobb de kan utføre.

Hvis svaret er nei er det jo greit og vi må hive ut alle politikere og byråkrater fordi de ikke er det for befolkningen.

Hvis svaret imidlertid er ja må alle politikere og byråkrater kastes slik at vi kan få et system som faktisk ivaretar  befolkningen.

Vi vet at Kommunhelseloven § 3-3-a ikke fungerer.
Vi vet at Istanbul konvensjonen Kap III, Aty 13, Pkt ikke følges
Vi vet at når dette ikke følges følges heller ikke Straffelovens § 196.
 (dvs den fungerer men bar for personer som ikke er byråkrater eller politikere oss andre).

Så hva gjør vi da med et system som de som bestemmer ikke vil forbedre og de som ikke bestemmer ikke kan påvirke ?

Politikere og byråkrater har da klart å etablere et dysfunksjonelt system.