Kjæresteliv versus utmattelse.

[AnonymBruker]

Jeg er dame 55 år. Singel. Har vært i 3 langvarige forhold. Jeg har kronisk sykdom som gjør meg mer utmattet enn hva friske folk er.

Det siste forsøket på å være i et forhold tok slutt før nyttår nå. Jeg blir sykere og mer utmattet av å være i et forhold. Da kreves det mer av meg. Jeg trenger en del hvile og jeg trenger forutsigbarhet. Denne fyren gjorde meg stresset og jeg klarte ikke å avslutte så fort som jeg ønsket. Jeg gikk på akkord med meg selv. Jeg har brukt hele januar og halve februar til å hvile etter bruddet. Det er så trist å bli utbrent på nytt igjen. Har følt meg depressiv for å ha mislyktes i å være i et forhold. 

Er det andre som har utmattelse som kjenner seg igjen? 

Altså jeg forteller jo at jeg trenger mer hvile osv men jeg tror ikke friske folk tenker seg om. Jeg blir stresset av å ha for mange ting som skal skje. Huff, jeg må kanskje bare forbli singel for jeg vet ikke hvordan jeg skal knekke koden på å balansere helsa, delvis jobb, hus hjem med det å være kjæreste. 

Anonymkode: 73e77...846

[AnonymBruker]

Hei jeg er ei kvinne på 45 som og kjenner meg igjen i det du skriver. Jeg er sammen med en mann nå, men jeg kjenner meg så sliten etter å vært med han spesielt i helgene. Føler meg stresset inni meg av å være med han, får ikke nok hvile og til å slappe nok av heller. Er trist det er slik. Usikker på hvordan jeg skal klare dette. 

Anonymkode: 84324...582

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hei jeg er ei kvinne på 45 som og kjenner meg igjen i det du skriver. Jeg er sammen med en mann nå, men jeg kjenner meg så sliten etter å vært med han spesielt i helgene. Føler meg stresset inni meg av å være med han, får ikke nok hvile og til å slappe nok av heller. Er trist det er slik. Usikker på hvordan jeg skal klare dette. 

Anonymkode: 84324...582

Ts her. Tusen takk for tilbakemeldingen. Trist at det oppleves så stressende. Men det er jo sånn jeg også har det. Det ene forholdet mitt bodde vi i hver sin kommune og han jobbet på anlegg og var borte i perioder. I det forholdet synes jeg at jeg taklet det fint. Var bare deilig å få de hvileperiodene alene. Men så kommer helgene der man skal delta på vennemiddager, ut på tur, og full fart med besøk og ha besøk. Måtte aldri ha avtaler på mandagene for da var jeg helt skutt. Kjipt å bli "straffet" for å ha det koselig og artig.  

Anonymkode: 73e77...846

[AnonymBruker]

Skjønner at det ikke er lett å moderere aktiviteten med en kjæreste. Men det er du selv som må sette grensene. En frisk kjæreste kjenner ikke på hva du kjenner og har sikkert fort for å «glemme» at du ikke kan delta på samme måte som andre. 

Er nok viktig at du får formidla at du har fysiske begrensninger som gjør at du må prioritere helsa selv om du er i forhold, at det ikke har noe med å gjøre at du ikke ønsker å være med kjæresten.

Kanskje ha en fast plan på hvor mange/hvilke dager i uka og helga dere treffes? Da vet du at du har hviletid innimellom slaga.

Så er det selvfølgelig viktig å treffe en mann som gir deg mest mulig energi istedetfor å tappe deg. 

Anonymkode: dd0fc...6ac

[AnonymBruker]

Jeg er en dame på 50 som har det akkurat likedan. Blir helt utmattet og overloadet av for mye tett «kjæresteri». Et langvarig forhold tok slutt pga dette for ett år siden. Han taklet ikke at jeg ble syk/utbrent, forsto ikke mine grenser og helsepåvirkning, selv om jeg forklarte det godt og har en veldig ydmyk holdning til det. Jeg ba nok om for mye alenetid, og vi møttes bare på helg. Helgene kunne fort bli alt for mye for meg. 
Nå har jeg forsøkt å date, har møtt ett par menn. Det opplever jeg nesten som verre, fordi det er enda mere utmattende. De mennene jeg har møtt har blitt så ivrige og pågående, at jeg har gått rett i helsekjelleren. Det er nesten håpløst å få forståelse for mine helseproblemer, fordi jeg ser frisk og sprek ut. Og det hele ender opp med misfornøyde menn og oppgitt meg. Jeg innser at jeg nok ikke har den helsa og energien som trengs, for å lykkes i parforhold. Dessverre. 

Anonymkode: 728b0...e96

[AnonymBruker]

Du er ikke alene. Jeg gjorde det nettopp slutt med en mann fordi jeg ble for utslitt av det.. Er 36 om det er av betydning. Kjenner meg godt igjen i hva du forteller. 

Anonymkode: b7137...715

[AnonymBruker]

Jeg fant meg en introvert mann som også trenger mye alenetid, og som også trives med å være særboer. Sammen i 18 år nå 💕

Så det er mitt råd, finn en som har noenlunde samme behov som deg.

Anonymkode: 04c0b...1d7

[AnonymBruker]

Tror på den over her. Det gjelder å finne en som er omtrent som en selv. Jeg orker heller ikke en sånn turbomann. Blir utslitt. Må prøve å finne en litt roligere type. 

Anonymkode: e42cc...a12

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg er dame 55 år. Singel. Har vært i 3 langvarige forhold. Jeg har kronisk sykdom som gjør meg mer utmattet enn hva friske folk er.

Det siste forsøket på å være i et forhold tok slutt før nyttår nå. Jeg blir sykere og mer utmattet av å være i et forhold. Da kreves det mer av meg. Jeg trenger en del hvile og jeg trenger forutsigbarhet. Denne fyren gjorde meg stresset og jeg klarte ikke å avslutte så fort som jeg ønsket. Jeg gikk på akkord med meg selv. Jeg har brukt hele januar og halve februar til å hvile etter bruddet. Det er så trist å bli utbrent på nytt igjen. Har følt meg depressiv for å ha mislyktes i å være i et forhold. 

Er det andre som har utmattelse som kjenner seg igjen? 

Altså jeg forteller jo at jeg trenger mer hvile osv men jeg tror ikke friske folk tenker seg om. Jeg blir stresset av å ha for mange ting som skal skje. Huff, jeg må kanskje bare forbli singel for jeg vet ikke hvordan jeg skal knekke koden på å balansere helsa, delvis jobb, hus hjem med det å være kjæreste. 

Anonymkode: 73e77...846

Du må være konkret og sette grenser. 

Anonymkode: 9f3e1...8a9

[AnonymBruker]

Jeg var også sammen med en "" turbomann" en periode.. 

Ble skikkelig forelska og hang på, VILLE så gjerne være med.. Gråt når han dro eller jeg dro fra han. 

Nå er jeg i kontakt med en som virker roligere, håper det er sånn 🥰

De finnes, det er sikkert. 

 

Anonymkode: ed58a...1b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg var også sammen med en "" turbomann" en periode.. 

Ble skikkelig forelska og hang på, VILLE så gjerne være med.. Gråt når han dro eller jeg dro fra han. 

Nå er jeg i kontakt med en som virker roligere, håper det er sånn 🥰

De finnes, det er sikkert. 

 

Anonymkode: ed58a...1b0

Og kjenner meg igjen i det du sier. 

Jeg er kvinne på 49 år og har utmattelse etter to covidvaksiner.. 

Anonymkode: ed58a...1b0

[AnonymBruker]

Jeg har valgt å ikke date. Jobber delvis og ser at jeg trenger helger på mine premisser. Det betyr også at jeg ser nær familie og venner sjeldent. 

Anonymkode: 53764...095

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Jeg er dame 55 år. Singel. Har vært i 3 langvarige forhold. Jeg har kronisk sykdom som gjør meg mer utmattet enn hva friske folk er.

Det siste forsøket på å være i et forhold tok slutt før nyttår nå. Jeg blir sykere og mer utmattet av å være i et forhold. Da kreves det mer av meg. Jeg trenger en del hvile og jeg trenger forutsigbarhet. Denne fyren gjorde meg stresset og jeg klarte ikke å avslutte så fort som jeg ønsket. Jeg gikk på akkord med meg selv. Jeg har brukt hele januar og halve februar til å hvile etter bruddet. Det er så trist å bli utbrent på nytt igjen. Har følt meg depressiv for å ha mislyktes i å være i et forhold. 

Er det andre som har utmattelse som kjenner seg igjen? 

Altså jeg forteller jo at jeg trenger mer hvile osv men jeg tror ikke friske folk tenker seg om. Jeg blir stresset av å ha for mange ting som skal skje. Huff, jeg må kanskje bare forbli singel for jeg vet ikke hvordan jeg skal knekke koden på å balansere helsa, delvis jobb, hus hjem med det å være kjæreste. 

Anonymkode: 73e77...846

Kjenner meg igjen i det å være fysisk syk og aldri orke det en normal frisk 40åring orker,men jeg kjenner meg ikke igjen i det at forhold drar meg ned å gjør meg sykere. Du har rett og slett hatt feil mann!

En kjæreste skal ta hensyn til deg. Frisk eller ikke.

Det gjør min. Og han gir meg masse glede og påfyll❤ 

Anonymkode: 28f36...421

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i dette. Jeg er 43 og bor alene. Har kjæreste, venner og familie (ikke barn). Blir også veldig fort sliten. Spesielt om det forventes mye av meg. Jeg takler veldig dårlig emosjonelt stress og kan gå helt i kjelleren. Føler ofte at kjæreste og familie ikke har forståelse for dette. Jeg liker forutsigbarhet og samvær som ikke varer for lenge. Jeg er sosial og trives ikke helt alene, men jeg må kunne trekke meg tilbake og bare gjøre ingenting. Kjæresten derimot er litt turbo, og holder på med ulike prosjekter hele tiden. Han har ikke helt forståelse for at jeg bare vil gjøre ingenting. Han er veldig ekstrovert mens jeg er introvert. Jeg burde kanskje hatt en annen kjæreste, en som var litt roligere. Men det er stress det og, å finne ny kjæreste… det er jo alltid noe galt i alle forhold…

Anonymkode: 0cc7b...d8c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kjenner meg igjen i dette. Jeg er 43 og bor alene. Har kjæreste, venner og familie (ikke barn). Blir også veldig fort sliten. Spesielt om det forventes mye av meg. Jeg takler veldig dårlig emosjonelt stress og kan gå helt i kjelleren. Føler ofte at kjæreste og familie ikke har forståelse for dette. Jeg liker forutsigbarhet og samvær som ikke varer for lenge. Jeg er sosial og trives ikke helt alene, men jeg må kunne trekke meg tilbake og bare gjøre ingenting. Kjæresten derimot er litt turbo, og holder på med ulike prosjekter hele tiden. Han har ikke helt forståelse for at jeg bare vil gjøre ingenting. Han er veldig ekstrovert mens jeg er introvert. Jeg burde kanskje hatt en annen kjæreste, en som var litt roligere. Men det er stress det og, å finne ny kjæreste… det er jo alltid noe galt i alle forhold…

Anonymkode: 0cc7b...d8c

Meg over her. Det å finne seg en som flere nevner her ,altså en mer lik deg er veldig viktig..

Ekstrovert og Introvert er ofte dårlig kombi. Jeg fant en som liker rolige kvelder, hjemmekjær alt det jeg er. Da blir det fint. Hatt mange menn,man må lete en stund..min erfaring🙈

Anonymkode: 28f36...421

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.2.2024 den 0.02):

Men så kommer helgene der man skal delta på vennemiddager, ut på tur, og full fart med besøk og ha besøk.

«Hyggelig at du inviterer meg med men jeg kan dessverre ikke være med. Jeg har en helseavtale på mandag som jeg må være uthvilt til. Men du kan gjerne komme hit på lunsj på søndag hvis det passer for deg?» 

«Jeg klarer ikke gå på tur, så du får enten gå alene eller ringe en venn. Kan du hjelpe meg et kvarter nå med middagsforberedelser og så ordner jeg resten sånn at det er klart til du kommer hjem.»

«Så koselig at du har inviter Per, Pål, Espen, Anne og Kari på middag. Jeg har ikke nok krefter til å vare hele kvelden med så mange mennesker, så jeg kommer bare på starten av kvelden og så drar jeg hjem når dere setter dere til bords.»

«I neste uke har jeg en viktig avtale så denne uken må jeg porsjonere ut energien forsiktig. Jeg kan derfor ikke bli med på noe utenfor huset, men du kan komme til meg og så ser vi film sammen.»

«Jeg klarer bare to avtaler per uke, og trenger minst to dager mellom for å hente meg inn. Er det mulig å flytte den middagen til torsdagen?» 

«Jeg blir stresset og tappet for krefter når du er spontan. Jeg trenger at du er forutsigbar og at du holder deg til avtalene vi har laget. Det positive med det er at du får en oversiktlig uke og vet når du har tid til trening/hobby/venner/ekstravakter på jobb.»

 

Vær tydelig på hva du trenger! 

Anonymkode: 5b00d...0d5