Angst - føler folk er ute etter meg. Hvorfor kan det være slik?

[AnonymBruker]

Hei! Jeg har slitt med angst og depresjon i ett års tid nå. Eller har hatt angst hele livet og har hatt tilbakevendende depresjon som har gått utover hverdagen min til en viss grad. Men for ett års tid siden så smalt det skikkelig. Gikk gjennom noen kriser og overbelasta meg med andre ting for å holde krisene unna. Også tok det litt tid før det smalt. Så har Jeg har vært veldig hemma av angsten siden mars/april i fjor. Og nå føles det ut som jeg begynner å bli gal. Jeg har veldig ustabilt humør for tiden, andre dager kan være bra og andre dager kan være veldig dårlig. Men jeg holder meg likevel mye for meg selv. De gangene jeg er ute, så kan jeg tro at folk er ute etter meg. Kan for eksempel gå på butikken når det er varetelling hvor det er en haug av ansatte mer traller og telle greier og da kan jeg tro de er der for å passe på hva jeg driver med og at de på et tidspunkt skal gjøre meg noe. Så jeg blir veldig stressa av det. Kan også tro at en mann på bussen skal følge etter meg og gjøre meg noe på det bussholdeplassen jeg skal av. Jeg var ikke sånn før, føler angsten tar en stadig ny vending. Jeg skjønner ikke hva som skjer med meg. Det bytter på angst og depresjon, noen ganger begge deler. Jeg blir bare så sliten av dette og alt virker så håpløst. Hva er det som skjer med med? Hvorfor tror jeg folk er ute etter meg? (før noen nevner det, så skal jeg snart inn til psykolog).

Anonymkode: dedde...359

[AnonymBruker]

Fikk du i deg mye rart da du var yngre? 

 

Anonymkode: 525da...e38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei! Jeg har slitt med angst og depresjon i ett års tid nå. Eller har hatt angst hele livet og har hatt tilbakevendende depresjon som har gått utover hverdagen min til en viss grad. Men for ett års tid siden så smalt det skikkelig. Gikk gjennom noen kriser og overbelasta meg med andre ting for å holde krisene unna. Også tok det litt tid før det smalt. Så har Jeg har vært veldig hemma av angsten siden mars/april i fjor. Og nå føles det ut som jeg begynner å bli gal. Jeg har veldig ustabilt humør for tiden, andre dager kan være bra og andre dager kan være veldig dårlig. Men jeg holder meg likevel mye for meg selv. De gangene jeg er ute, så kan jeg tro at folk er ute etter meg. Kan for eksempel gå på butikken når det er varetelling hvor det er en haug av ansatte mer traller og telle greier og da kan jeg tro de er der for å passe på hva jeg driver med og at de på et tidspunkt skal gjøre meg noe. Så jeg blir veldig stressa av det. Kan også tro at en mann på bussen skal følge etter meg og gjøre meg noe på det bussholdeplassen jeg skal av. Jeg var ikke sånn før, føler angsten tar en stadig ny vending. Jeg skjønner ikke hva som skjer med meg. Det bytter på angst og depresjon, noen ganger begge deler. Jeg blir bare så sliten av dette og alt virker så håpløst. Hva er det som skjer med med? Hvorfor tror jeg folk er ute etter meg? (før noen nevner det, så skal jeg snart inn til psykolog).

Anonymkode: dedde...359

Du beskriver tanker som grenser til paranoia. Har du hatt det sånn før? Eller har du ev opplevd at noen har skadet deg/fulgt etter deg? 

Anonymkode: b9ac4...37f

[AnonymBruker]

Paranoia, ja. En angsttype.

Anonymkode: 9ce57...491

[AnonymBruker]

Det er bare et symptom på angsten, ja. Det kan høre med, dessverre. Prøv å husk det i situasjonen, at det er angsten som tuller med deg. Du behøver ikke ta disse følelsene på alvor. Si til deg selv, oi, nå gav angsten min meg paranoide tanker igjen. Du er vel også enig i det at en varetelling bare er en varetelling og ikke har noe med deg å gjøre. ❤️ 

Anonymkode: 8cf43...1d7

[AnonymBruker]

Snakk med legen din. En liten dose antipsykotika kan hjelpe mot slike symptomer. 

Anonymkode: c07b1...8cd

[AnonymBruker]

Det er angst, og så er det paranoia.

Anonymkode: 72d77...795

[AnonymBruker]

Du har ikke traumer/ptsd vel? Høres veldig ut som min ptsd, tenke det verste for å være klar for å kjempe mot fare.

Anonymkode: edd4e...85f