Savner meg når barnet er hos far, men spør aldri etter pappa når barnet er her?

[AnonymBruker]

Barnet er bare annenhver helg hos faren sin. Hver gang barnet er der så blir jeg ringt og barnet savner meg masse, kjeder seg og vil være med oss. Hver gang barnet er her, så er det ikke ett spørsmål om pappa en gang. 
 

Barn har jo en lojalitet til foreldrene sine som er ganske ekstrem, men kan det være at barnet har mistet det med sin far i stor grad? Barnet har bodd med begge foreldrene i 3-4år. Før de to siste årene hovedsakelig hos oss. 

Anonymkode: 831d4...1ca

[AnonymBruker]

Hvor gammel er barnet? 

Anonymkode: da033...8ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvor gammel er barnet? 

Anonymkode: da033...8ce

6 år fyller 7 år. 

Anonymkode: 831d4...1ca

[AnonymBruker]

Det er kanskje naturlig at savnet etter deg er større, når du er den som har han mesteparten av tiden? Det som foregikk før han ble fire år husker han jo neppe særlig mye av, så det er jo å være hos deg som er normalen for ham. 

Om barnet har mistet lojalitet er kanskje et litt stort spørsmål, han er jo bare seks år. Men synes ikke det er rart at han savner deg - det er jo det han er vant til å være sammen med. Far blir jo en litt mer perifer omsorgsperson. Mer som med en  besteforelder eller onkel kanskje? 

Anonymkode: 0ac7a...7fd

[AnonymBruker]

Virker som at barnet har blitt forhindret på en måte å knytte bånd med pappa, uff får helt vondt i mammahjerte av sånne barn. Barn trenger begge foreldrene hvis det er mulighet for det, og det er det jo tydeligvis her. Barnet trenger mer tid med pappa, bli trygg på far og kjenne på at dette er en støttesten i livet hens. 

Anonymkode: 6ff86...ac8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Virker som at barnet har blitt forhindret på en måte å knytte bånd med pappa, uff får helt vondt i mammahjerte av sånne barn. Barn trenger begge foreldrene hvis det er mulighet for det, og det er det jo tydeligvis her. Barnet trenger mer tid med pappa, bli trygg på far og kjenne på at dette er en støttesten i livet hens. 

Anonymkode: 6ff86...ac8

Barnet blir satt på rommet med en pad og godteri hver gang barnet er der. Mens de voksne sitter med headsett og gamer. Utrolig tydelig at barnet kjeder seg veldig da ting blir ødelagt og rampestrekene er store der. Tydelig at atferden er ett ønske om at all oppmerksomhet da er god oppmerksomhet. Så helt uaktuelt og øke samvær. Barnet bodde der noen uker når h*n startet på skolen(annenhver uke) men det ble aldri gjort lekser eller ting som er viktig. Vi prøve at vi hadde ukene mens far hadde helgene for at han skulle beholde en del samvær, men far ønsker annenhver helg. De tar aldri med yttertøy, fordi de aldri skal være ute. Og når jeg spurte barnet hva de gjorde i helgen var den eneste friske luften h*n fikk butikk tur. Så helt uaktuelt og øke samvær. 
 

Så på hvilken måte er der mulighet for det? 😝

Anonymkode: 831d4...1ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Barnet blir satt på rommet med en pad og godteri hver gang barnet er der. Mens de voksne sitter med headsett og gamer. Utrolig tydelig at barnet kjeder seg veldig da ting blir ødelagt og rampestrekene er store der. Tydelig at atferden er ett ønske om at all oppmerksomhet da er god oppmerksomhet. Så helt uaktuelt og øke samvær. Barnet bodde der noen uker når h*n startet på skolen(annenhver uke) men det ble aldri gjort lekser eller ting som er viktig. Vi prøve at vi hadde ukene mens far hadde helgene for at han skulle beholde en del samvær, men far ønsker annenhver helg. De tar aldri med yttertøy, fordi de aldri skal være ute. Og når jeg spurte barnet hva de gjorde i helgen var den eneste friske luften h*n fikk butikk tur. Så helt uaktuelt og øke samvær. 
 

Så på hvilken måte er der mulighet for det? 😝

Anonymkode: 831d4...1ca

Jeg vil bare si at dette er ganske relevant for hovedinnlegget altså. 

Det er jo ikke noe rart han savner mamma og har det kjipt, når pappaen opererer på grensen til omsorgssvikt, med å plassere en seksåring alene på rommet og ikke gidder å tilbringe tid med ham.

Da er jo ikke hovedproblemet tilknytningen og mengden samvær - men at pappaen er en fæl person. 

Anonymkode: 0ac7a...7fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg vil bare si at dette er ganske relevant for hovedinnlegget altså. 

Det er jo ikke noe rart han savner mamma og har det kjipt, når pappaen opererer på grensen til omsorgssvikt, med å plassere en seksåring alene på rommet og ikke gidder å tilbringe tid med ham.

Da er jo ikke hovedproblemet tilknytningen og mengden samvær - men at pappaen er en fæl person. 

Anonymkode: 0ac7a...7fd

Helt ok, men å gå på at ting virker som samværs sabotasje med en gang er jo strengt talt unødvendig. 

Anonymkode: 831d4...1ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Barnet er bare annenhver helg hos faren sin. Hver gang barnet er der så blir jeg ringt og barnet savner meg masse, kjeder seg og vil være med oss. Hver gang barnet er her, så er det ikke ett spørsmål om pappa en gang. 
 

Barn har jo en lojalitet til foreldrene sine som er ganske ekstrem, men kan det være at barnet har mistet det med sin far i stor grad? Barnet har bodd med begge foreldrene i 3-4år. Før de to siste årene hovedsakelig hos oss. 

Anonymkode: 831d4...1ca

Helt normalt.  Går i berg og dal bane igjennom årene.. 

Tilknytningen til deg er noe sterkere. Helt normalt, ingenting galt med det.. 

Anonymkode: 951ee...f23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Barnet blir satt på rommet med en pad og godteri hver gang barnet er der. Mens de voksne sitter med headsett og gamer. Utrolig tydelig at barnet kjeder seg veldig da ting blir ødelagt og rampestrekene er store der. Tydelig at atferden er ett ønske om at all oppmerksomhet da er god oppmerksomhet. Så helt uaktuelt og øke samvær. Barnet bodde der noen uker når h*n startet på skolen(annenhver uke) men det ble aldri gjort lekser eller ting som er viktig. Vi prøve at vi hadde ukene mens far hadde helgene for at han skulle beholde en del samvær, men far ønsker annenhver helg. De tar aldri med yttertøy, fordi de aldri skal være ute. Og når jeg spurte barnet hva de gjorde i helgen var den eneste friske luften h*n fikk butikk tur. Så helt uaktuelt og øke samvær. 
 

Så på hvilken måte er der mulighet for det? 😝

Anonymkode: 831d4...1ca

Det er klart at barnet savner dere om det stemmer at en ikke blir sett under samvær.

Barnets mening skal vektlegges mer og mer fra 7år. Du kan prøve å si i fra til far hvordan barnet opplever samværene og at endringer kan med fordel gjørees (skriftlig). Du kan også si til far at om han ikke ønsker samvær, så kan han avstå fra det. Evt kan du ringe fvk og be om et møte der med far.

Om samværene fortsetter på denne måten, vil det være en stor sjanse for at barnet vil velge bort samvær helt så snart en kan det, og far vil miste kontakten i mange år, om ikke resten av livet.

Anonymkode: 5411b...158

[AnonymBruker]

Vær så glad han selv ønsker kun annenhver helg,og IKKE tar deg til retten. På den måten har du jo barnet 80%. Og det blir du som oppdrar han. I dette tilfelle hører jeg at det er helt korrekt også at du skal ha barnet 80%.

Anonymkode: 754e7...7d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Helt ok, men å gå på at ting virker som samværs sabotasje med en gang er jo strengt talt unødvendig. 

Anonymkode: 831d4...1ca

Det er ett aspekt oppi det hele. Fint at personen skrev innlegget slik at dette kom frem. 
 

Når det er sagt hadde jeg oppmuntret far til å endre på vanene sine den helgen han har barnet. Hvis han ikke ønsker det så hadde jeg gjort ett forsøk på å få far til å heller hente barnet noen timer lørdag eller søndag til en planlagt aktivitet som bowling. Gi beskjed til far om at det er hans ansvar at de to skal få et godt far-sønn forhold. 
 

Kjenner håpløsheten helt hit og du har min fulle medfølelse. Hadde ikke kjempet, annet enn forsøkt det over, for at barn og far skal bonde. Det er som sagt hans ansvar. 

Anonymkode: 4c28b...90d

[AnonymBruker]

Enig med innlegget over. Du må ta en seriøs dialog med far om hva samvær er. At det er tid hvor han skal være sammen med barnet, oppleve ting sammen og bygge bånd. Ikke oppbevare barnet. Hvis han ikke bruker tiden godt med barnet, er det nesten ikke vits. Da kastes bort tiden til både barn og far. Du kan jo bruke familievernkontoret som nøytral arena for en slik dialog.

Bakgrunnen for at du tar det opp er at barnet mistrives på samvær, og hva skal dere gjøre med det.

Anonymkode: 54c1e...bae