Jeg er glad i kjæresten min, men han vil ikke ha barn

[AnonymBruker]

Jeg er glad i kjæresten min, men han vil ikke ha barn. Det er flere ting som ikke er perfekt, men det er det jo ingen som er. Men dette med barn er det vanskelig for meg å gi slipp på. 

Bør jeg gi slipp på en ellers god og snill kjæreste for å forfølge drømmen om barn? Det er vanskelig å se for seg at det finnes noen andre for meg der ute enn ham.

Vi er i midten av 30-årene

Anonymkode: b7281...c1b

[AnonymBruker]

Ja det bør du. Han kan erstattes, eller du kan ha et godt liv uten mann. Å ikke få barn du ønsker kan ingenting veie opp for eller erstatte. 

Anonymkode: 9af90...394

[AnonymBruker]

Ja du bør gå videre. Ønske om barn er for stort til å ofre for en mann. Hva hvis det blir slutt og det da er forsent for deg å få barn. Eller at han faller fra. 
Og hvorfor er det du som skal føye deg etter han ved ikke å få barn for at dere skal fortsette sammen, han kan gi deg et barn for at dere skal fortsette sammen.

Anonymkode: 86d79...f63

[svartkatt]

Å få barn er ikke så viktig.

[AnonymBruker]

Hvis det er veldig viktig for deg å få barn - frys eggene dine. 

Finn noen med samme ønske/framtidsvisjon. 

Anonymkode: 28ce4...591

[petterm]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er glad i kjæresten min, men han vil ikke ha barn. Det er flere ting som ikke er perfekt, men det er det jo ingen som er. Men dette med barn er det vanskelig for meg å gi slipp på. 

Bør jeg gi slipp på en ellers god og snill kjæreste for å forfølge drømmen om barn? Det er vanskelig å se for seg at det finnes noen andre for meg der ute enn ham.

Vi er i midten av 30-årene

Anonymkode: b7281...c1b

Det er jo bare du som kan avgjøre om kjæresten er "perfekt" nok for deg.

Du skriver at det er flere ting som ikke er perfekte.

Hva slags ting er det?

Hvor viktige er de uperfekte sidene for deg?

 

Noen uenigheter er lettere å leve med enn andre.

 

Uenighet om man ønsker barn er for mange såpass viktig at man avklarer det tidlig i forholdet. Er barn viktig for deg så bør du heller satser på å finne en annen. 

Det er mange andre menn der ute som ønsker seg både barn og kjæreste!

[AnonymBruker]

svartkatt skrev (1 time siden):

Å få barn er ikke så viktig.

Kanskje for deg ja. Men om hun har sterkt ønske om barn så er det jo viktig for henne og det vil kunne bli en stor sorg og savn i livet om hun aldri rakk å få.

Anonymkode: 6e321...919

[AnonymBruker]

Ts. Min eks gjorde det slutt med meg etter 5 år som samboere fordi jeg som 35 åring fortsatt ikke ville ha barn, Jeg ble jo lei meg, men forstod ham.

To år senere fant jeg en ny mann. En mann jeg fort skjøntr at var den virkelig rette. Og da ble der plutselig heller ikke vanskelig å få lyst på barn. Så det ble to på rappen de neste årene.

I ettertid har jeg jo skjønt at det ikke handlet om ønske om barm elelr ei. Men om å finne den rette mannen å få det bar et med.

Om han ikke vil ha barn med deg og du vil. Så er han ikke den rette mannen for deg. Kjærligheten kommer og går. Dette blir et veiskille med kjærligheten du har nå. La ham gå.

Anonymkode: 6e321...919

[AnonymBruker]

Ja. Du burde vel aldri slått deg sammen med han i utgangspunktet. 

Nå er du jo i den "morsomme" situasjonen at du er midt i 30- årene og må deretter få ny mann, bli kjent og få barn før det er for sent. 

Jeg forstår ikke hva dere tenker på når dere slår slår dere sammen med en mann som ikke ønsker barn, og derretter bruker deres siste fruktbare år med å sitte og dille med en sånn fyr?? 

Anonymkode: 843c8...713

[AnonymBruker]

Hvis forholdet en gang tar slutt så kommer du til å angre. Jeg er glad i mannen min og vi har vært sammen i over 20 år, men jeg hadde valgt barna foran ham alltid. Den kjærligheten en får for barna kan ikke måles med kjærlighet til mannen synes jeg.

Dersom det ikke er sååå viktig med barn for deg, og du vet at du ikke kommer til å bruke det mot ham i fremtidige krangler så er det bare å bli.

Du har heller ingen garanti for å rekke å treffe ny mann og faktisk få barn. Det er ikke alltid like enkelt å bli gravid i den alderen.

Anonymkode: 6bdba...105

[AnonymBruker]

Det er ikke lett å svare på, og det er bare du som kan finne det ut, tenker jeg.

Jeg har alltid hatt er sterkt ønske om barn, og mannen min ville ikke ha. Vi visste det fra start, så jeg tenkte at jeg elsker ham og var glad for at vi møttes og hadde det så fint sammen, men at vi kom til å gå hvert til vårt etter hvert. Hos oss endte det med at mannen endrer mening. Han sa etter hvert at «det ble sikkert koselig» å få barn, og at siden det var så viktig for meg, så ble han med på det. Heldigvis gikk det bra, og han angret ikke. Han sier ofte at han er takknemlig for at jeg overtalte ham til å få barna våre, som han ikke kunne vært foruten nå. Men det er ikke sikkert det funker sånn for en som ikke vil i utgangspunkter heller.

Jeg personlig ville nok gått videre hvis han ikke hadde ombestemt seg. Ønsker om barn var så stort. Men det hadde vært en stor kjærlighetssorg også om det hadde blitt slik, og ingen garanti for at jeg hadde klart å få barn. Så jeg tenker ikke det er noe enkelt valg å ta.

Anonymkode: e8dfa...8f7

[AnonymBruker]

Jeg reagerer på at du skriver "flere ting som ikke er perfekt". 

Jo, et godt forhold skal stort sett føles perfekt ut. Med mindre du legger noe helt annen i din uttalelse enn det jeg gjør. Hva er det ellers som plager deg med denne mannen? 

Anonymkode: 7e572...704

[AnonymBruker]

Jeg ville droppet mannen og lett etter en som ønsker det samme som meg. Å få barn er så grunnleggende og inngripende både når man har det og ikke har det, så her må begge være helt enige. 
 

Den over som fikk mannen til å ombestemme seg - ikke sats på det, ts. Mange slike ombestemmelser går ikke etter planen. Dersom noen ikke ønsker seg barn, må det respekteres. Det er ikke noe som kan fikses, og det er virkelig ikke slik at ingen frivillig barnløse har truffet riktig person. Et barneønske er ikke kun avhengig av relasjon. 

Anonymkode: 1354d...fd1

[AnonymBruker]

Se for deg at han slår opp med deg om 5 år, hva tenker du om det? 

Anonymkode: d6dc0...56a

[AnonymBruker]

Ja, dessverre. Jeg vil ikke ha barn, og hadde partneren min plutselig villet ha, ville det blitt slutt. Selv om vi har vært sammen i 14 år. Vi var enige om dette før vi innledet et forhold, fordi det å få eller ikke få barn er så fundamentalt i livet. Når det er viktig for deg vil du ikke klare å bli lykkelig uten barn, og han vil føle at han ikke får det livet han ønsker med barn.

Anonymkode: 612e1...ae9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg er glad i kjæresten min, men han vil ikke ha barn. Det er flere ting som ikke er perfekt, men det er det jo ingen som er. Men dette med barn er det vanskelig for meg å gi slipp på. 

Bør jeg gi slipp på en ellers god og snill kjæreste for å forfølge drømmen om barn? Det er vanskelig å se for seg at det finnes noen andre for meg der ute enn ham.

Vi er i midten av 30-årene

Anonymkode: b7281...c1b

Det er bra at du tar hensyn til hva han vil også. Kjæresten min har et barn som han aldri ønsket, fordi eksen ødela et kondom uten hans samtykke.

Tror det beste for både deg, kjæresten din og fremtidige barn vil være at du gjør det slutt og finner en mann som både til ha deg og felles barn.

Anonymkode: 64f62...b24

[AnonymBruker]

Jeg er selv frivillig barnløs og tenker at dersom dette er viktig for deg, så bør du gå. Du bør ikke tvinge mannen din til å bli far, men du bør heller ikke gå på akkord med hva du ønsker i ditt liv. 

Hvis det var min manns drøm å få barn, så hadde jeg unnet ham det. Selv om det hadde betydd at vi ikke kunne være sammen mer. 

Så vet du jo så klart at det ikke er noen garantier for at du faktisk får barn om du går - for du skal jo både finne noen å få de med (eventuelt gå igjennom en donorprosess), og alle kan jo ikke få barn heller. Men hvis du tror du alltid kommer til å angre om du ikke prøver, så synes jeg du skal gjøre det. Bitterheten over å bli i forholdet der du ikke fikk det som var så viktig for deg, den tror jeg kan være ganske giftig og destruktiv. 

Anonymkode: d5843...33e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Det er bra at du tar hensyn til hva han vil også. Kjæresten min har et barn som han aldri ønsket, fordi eksen ødela et kondom uten hans samtykke.

Tror det beste for både deg, kjæresten din og fremtidige barn vil være at du gjør det slutt og finner en mann som både til ha deg og felles barn.

Anonymkode: 64f62...b24

For en flaks hun hadde 😳 For det første, ødelegge en kondom uten at han merket det og for det andre at det klaffet så bra 😳 

Jeg hadde ikke trodd på han 🙄

Anonymkode: f9477...134

[AnonymBruker]

Hvis du ønsker barn, så går du. Du kan ikke tvinges til å være barnfri for å oppfylle hans ønske, og han kan ikke bli far fordi du ønsker å bli mor.

Anonymkode: 944d6...8b5

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Ja, dessverre. Jeg vil ikke ha barn, og hadde partneren min plutselig villet ha, ville det blitt slutt. Selv om vi har vært sammen i 14 år. Vi var enige om dette før vi innledet et forhold, fordi det å få eller ikke få barn er så fundamentalt i livet. Når det er viktig for deg vil du ikke klare å bli lykkelig uten barn, og han vil føle at han ikke får det livet han ønsker med barn.

Anonymkode: 612e1...ae9

Nå er det sånn da, at mange endrer mening om både det ene og det andre i løpet av 14 år. Spesielt det med å få barn. Det er jo en klassisk greie blant mange at "jeg skal aaaaldri ha barn" ... så treffer de "den rette" og barna kommer på løpende bånd.

Anonymkode: f5864...4af