Det er en ting jeg ikke forstår om dette med abort.

[AnonymBruker]

Hvorfor skal abortgrensen på død og liv økes. Forstår ikke hvorfor, tenker det er en dårlig ide.

Jeg er for selvbestemt abort, hadde jeg nå i slutten av førtiårene med nesten voksne barn blitt gravid, hadde jeg nok tatt abort uten å stusse. 

Jeg har selv tatt en utskrapning av en spontanabort, de sa det var helt tilsvarende inngrep som en provosert abort, bortsett fra at jeg ikke var i narkose. Det var et lite angrep.

Jeg husker ikke tallene eller prosentene, nesten alle aborter i Norge skjer med tabelett, før uke ni.

Nesten alle av de resterende skjer som vanlig abort, som referert til ovenfor.

Så har man aborter som må til nemd. frem til uke 18 (?) Det er nesten ingen, skjer nesten aldri, og det er helt summarisk, trenger nesten ikke si noe der, det er bare å bekrefte at dette ønsker man. Kjenner ei som har gjort det. 

Så har vi de som ved ultralyd i uke 18, fikk beskjed på ikke levedyktig foster. De må visst også i nemd, og kommer med anbefaling fra fødeavdelingen, ingen forklaring, ingen fordømming, alt er bare trist, jeg kjenner flere som dessverre har vært gjennom dette, ingen har sagt noe om dette. Det store tapet, er tapet av et ønsket barn.

 

Hva vil man oppnå med å øke grensen? Jeg tror det har noe med kapasitet ved sykehusene å gjøre. Tror i alle fall ikke det har noe med kvinnen å gjøre. Funderer på dette nå, for jeg forstår det ikke. 
Slike sene aborter må jo være helt jævlig både for kvinnen og for kirurgen.

Hvorfor trenger vi denne utvidelsen, som ikke angår noen, da de fleste tar abort lenge før. 
Tenker det er syn, særlig for helt unge, som tenker det går ut på et, at de har lang tid å bestemme seg. 

Nei, jeg vet ikke. Går sikkert glipp av noe her. Hadde min tenåringsdatter blitt gravid, hadde jeg jo ønsket for hennes del at hun tok abort før uke 9, ikke i uke 18.

Anonymkode: 3fb9a...fdb

[AnonymBruker]

Det betyr bare i praksis en avvikling av abortnemd, og at avgjørelsen skal falle på kvinnen i samspill med en rådgivingstjeneste med medisinsk og psykologisk kompetanse. Aborttallene har gått ned, mye ned:  

https://www.fhi.no/op/abortregisteret/abort---fakta-med-statistikk/

Det er ingen fare for at dette vedtaket vil føre til flere aborter, men en større grad av autonomi for kvinnen. 

Anonymkode: 9fd82...207

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor skal abortgrensen på død og liv økes. Forstår ikke hvorfor, tenker det er en dårlig ide.

Jeg er for selvbestemt abort, hadde jeg nå i slutten av førtiårene med nesten voksne barn blitt gravid, hadde jeg nok tatt abort uten å stusse. 

Jeg har selv tatt en utskrapning av en spontanabort, de sa det var helt tilsvarende inngrep som en provosert abort, bortsett fra at jeg ikke var i narkose. Det var et lite angrep.

Jeg husker ikke tallene eller prosentene, nesten alle aborter i Norge skjer med tabelett, før uke ni.

Nesten alle av de resterende skjer som vanlig abort, som referert til ovenfor.

Så har man aborter som må til nemd. frem til uke 18 (?) Det er nesten ingen, skjer nesten aldri, og det er helt summarisk, trenger nesten ikke si noe der, det er bare å bekrefte at dette ønsker man. Kjenner ei som har gjort det. 

Så har vi de som ved ultralyd i uke 18, fikk beskjed på ikke levedyktig foster. De må visst også i nemd, og kommer med anbefaling fra fødeavdelingen, ingen forklaring, ingen fordømming, alt er bare trist, jeg kjenner flere som dessverre har vært gjennom dette, ingen har sagt noe om dette. Det store tapet, er tapet av et ønsket barn.

 

Hva vil man oppnå med å øke grensen? Jeg tror det har noe med kapasitet ved sykehusene å gjøre. Tror i alle fall ikke det har noe med kvinnen å gjøre. Funderer på dette nå, for jeg forstår det ikke. 
Slike sene aborter må jo være helt jævlig både for kvinnen og for kirurgen.

Hvorfor trenger vi denne utvidelsen, som ikke angår noen, da de fleste tar abort lenge før. 
Tenker det er syn, særlig for helt unge, som tenker det går ut på et, at de har lang tid å bestemme seg. 

Nei, jeg vet ikke. Går sikkert glipp av noe her. Hadde min tenåringsdatter blitt gravid, hadde jeg jo ønsket for hennes del at hun tok abort før uke 9, ikke i uke 18.

Anonymkode: 3fb9a...fdb

Dette handler nok mer om at man mener at kvinner som MÅ stå foran en abortnemd skal slippe det og at det er negativt.

 Jeg har selv tatt en senabort i uke 20, av et svært ønsket barn. Barnet var helt friskt, men jeg ante ugler i mosen allerede i uke 13 når jeg hadde en enorm blødning. Det fosset blod ut når jeg tisset og jeg var sikker på at jeg hadde en spontanabort. Før 13 uke var det intet tegn på at noe var galt. Min kjære fastlege var borte av uviss grunn og jeg måtte gå til ei ikke så altfor sympatisk vikarlege som konkluderte med at hun intet kunne gjøre, men at jeg måtte vente til fosteret kom ut. Det var det..gå hjem. Det kom aldri et foster ut og jeg gikk i to uker til hvor jeg kjente at det rant ut av meg, dette var blank væske. Ringte så fødeavdeling, men nei det var nærmest umulig at det var fostervannet (som jeg mistenkte) og at alt sikkert var bra. Gikk så i uke 16 til privat gynekolog for ultralyd. Hun kunne si at alt var bra, og jeg fikk se  fosteret i all sin prakt og høre hjertelyden. Her var det intet galt ifølge henne. Og da hadde jeg på forhånd fortalt om lekkasje av blank væske.

Jeg fortsatte å lekke, og må legge til at jeg hadde en tøff fysisk jobb på sykehjem hvor det "rant ut av meg" kontinuerlig blank væske. Fikk beskjed fra sykehuset igjen når jeg ringte at det sikkert var utflod og at fostervannslekkasje var svært sjeldent så tidlig. 

Kom så på ordinær ultralyd i uke 18 hvor det da viste seg at det ikke var fostervann i livmoren og flere leger ble tilkalt, men fosteret levde. 

Med tanke på at fostervann produseres hele tiden så ble det bestemt å se det an i to uker. 

Fosteret levde fortsatt men fostervannet lakk hele tiden og dermed hadde ikke fosteret nok vann til å vokse, trene og utvikle lunger og pust ei heller å utvikle urinveisystemet. Jeg fikk 5 % i odds for at dette kunne gå bra, hvis ikke risikerte jeg å få et ekstremt prematurt barn som ikke kunne puste selv ved fødsel pga underutviklede lunger. Og mest sannsynlig død etter kort tid.

Jeg hadde et barn fra før å ta hensyn til, og med de dårlige odds hadde jeg intet valg.

Jeg måtte ta en senabort i uke 20. Jeg stod da foran abortnemda som bestod av en kvinne og en mann. Og det å kunne fortelle min historie og få bekreftelse fra to uavhengige leger på at valget mitt var riktig fra et faglig synspunkt ga meg noe fred med avgjørelsen. De var sympatiske, empatiske og verifiserte mitt valg som riktig. Abortnemd er ikke nødvendigvis at man må stå til ansvar, det kan også en betryggelse for at du forstår selv hvorfor du må gjøre dette av medisinske årsaker og at du ikke gjør noe du egentlig ikke ønsker, for det må du også bekrefte, samtidig får du bekreftelse på at du har forstått grunnlaget selv. En betryggelse og bekreftelse for min del. Misforstå meg rett, jeg ønsket det ikke, men jeg hadde ikke et valg med tanke på barnet i magen og barnet jeg hadde fra før av.

Obduksjonen viste intet feil med fosteret, det var friskt. Mulig hull i fosterhinnen eller GBS som jeg fikk påvist. I det neste svangerskapet fikk jeg påvist GBS igjen, men fikk antibiotikakur for sikkerhets skyld og det gikk bra. 

Been there, done that. Jeg mener abortgrensen ikke bør utvides og det er basert på min erfaring med abortnemd og å se ett foster i uke 20. Mitt barn. Det er et menneske som kun skal vokse, legge på seg og utvikle organer til å møte verden. Abort til uke 12 er jeg helt for.

 

 

Anonymkode: c4527...964

[MariaIsabel]

Jeg mener det bør være selvbestemt abort senest til uke 12, og mulighet for senabort kun når det er svært spesielle omstendigheter (hovedsakelig spesielle medisinske omstendigheter, hvor barnet ikke ville fått et godt liv, og/eller dødd kort tid etter fødsel).

Jeg synes til og med uke 12 er ganske sent, med tanke på hvor mye fosteret har utviklet seg allerede, men det anser jeg i utgangspunktet som maks når barnet er friskt. De fleste vet at de er gravide i god tid før det, og burde kunne tatt en avgjørelse egentlig innen uke 6-8. 

Vet at folk har fått godkjent senabort for ting som at man ble forlatt av barnefar, og det synes jeg er feil. Da får man heller få litt ekstra oppfølging og i verste fall vurdere adopsjon. 

Endret 21. februar 2024 av MariaIsabel