Skilsmisse og økonomi

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg vurderer sterkt å gå fra mannen min etter 15 år. Problemet er at jeg bare jeg har en 50% stilling, og ser ikke hvordan jeg skal få økonomien til å gå opp når jeg blir alene. Står nå mellom å starte på studie, eller finne meg enda en dårlig betalt jobb. Vet ikke hvordan studie, og jeg har ikke mulighet for høyere stilling der jeg er nå pr dd.

Vi fikk barn tidlig, og vi var enige om at jeg skulle være hjemme. Iløpet av få år fikk vi tre barn. Jeg gikk rett i kvinnefella og er så forbanna på meg selv. (Alle barna er i  barneskole alder). Men jeg må bare begynne å fokusere på fremtiden, i stedenfor å være bitter for fortiden.

Er det noen som enten har vært igjennom det samme eller evt har noen tips til hvordan jeg kan løse økonomien? 

Kan legge til at mannen min er svært kontrollerende når det gjelder økonomi (vi har felles). Han er mye sint, kverulant og ikke en man vil havne på feil side med. Så dette blir tvilsomt et pent brudd. Vil derfor ha en plan før jeg går. (Han er ikke voldelig).

Takk på forhånd 

Anonymkode: a42a0...4c2

[AnonymBruker]

Hvor gammelt er yngste barnet? Hvis hen er under 8 år, kan du få overgangsstønad dersom du har daglig omsorg på minst 60%. Har du minst 60% omsorg, kan du også få utvidet barnetrygd. Du kan få bostøtte hvis inntekten din er lav nok. Du kan også få delt 64% av eventuell sfo regning, og du kan ha krav på barnebidrag. 

Har du mindre omsorg enn 60% får du dessverre ingenting, annet enn muligens barnebidrag. 

Jeg ville definitivt benyttet meg av sjansen til å studere da siden overgangsstønaden er begrenset til maks 3 år. Da har du mulighet til å studere noe som gir deg bedre lønn på sikt. Du kan få studielån som gjør at du ikke trenger å jobbe stort ved siden av studiene hvis du i tillegg får overgangsstønad.

Jeg var alenemor tidligere og begynte å studere før barnet mitt fylte året, fikk graden min og tjener i dag 640 k. Ikke allverdens, men mer enn nok til å klare meg alene om jeg skulle blitt alene igjen. Det er en trygghet som er enormt god å ha. Det viktigste er at du ikke "sløser" bort mulighetene dine ved å bare sitte og motta overgangsstønad i tre år uten å benytte deg av muligheten til å ta en utdanning. Da har du bare tatt en pause fra den økonomiske situasjonen, og du kommer deg jo ingen vei. 

 

Anonymkode: 5f07c...f2c

[AnonymBruker]

Du bør nok tilbake på skolebenken. Men det kommer til å gå veldig bra. Bare kast deg ut i det. 
 

Hva kunne du tenke deg å studere? 

Anonymkode: 49b84...7b3

[Sun-Seeker]

De rådene som første anonym ga deg her er veldig gode synes jeg. Ellers ville jeg ha lagt til at jeg synes du burde engasjere din egen advokat (ikke ha felles) til å sette opp en avtale dere i mellom (har du krav på fri rettshjelp evt om du har rabatter gjennom fagforening el.). Og så ville jeg ha på konstruktivt og rolig vis begynt å ta hensyn til meg selv og barna.  Om dette er en mann som er opptatt av kontroll så vil nok et brudd by på utfordringer uansett, så her vil jeg absolutt råde deg til å tenke på deg selv. Ikke la deg svekke eller bli fortalt hvor skapet skal stå av mannen. Du bestemmer over deg!

Hva er deres behov sammen? Og ikke ta den informasjonen din mann/eksmann kommer med for god fisk. Sjekk ut hva du har krav på selv evt . ved hjelp av advokaten/NAV.

Det finnes flere stønader man har krav på enslig (NAV, studielån eller stipend), mer enn man tror. Gå grundig til verks og finn ut av dette.

Husk at nå jobber du og står på for deg selv og barna! Ikke la deg lede eller vippe av pinnen. Masse lykke til 🙂

[AnonymBruker]

Hva mener du med at du gikk i kvinnefella? Eier du ingenting i bolig? 

Du skal uansett ha halvparten av det som er oppspart i ekteskapet, og om du har dårlig oversikt over det økonomiske vil jeg anbefale deg å få råd fra advokat. 

Anonymkode: a03f8...ce5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Hva mener du med at du gikk i kvinnefella? Eier du ingenting i bolig? 

Du skal uansett ha halvparten av det som er oppspart i ekteskapet, og om du har dårlig oversikt over det økonomiske vil jeg anbefale deg å få råd fra advokat. 

Anonymkode: a03f8...ce5

Dette. Veldig viktig med advokat, spesielt dersom han er kontrollerende og gjerrig.

Anonymkode: 946fd...480

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

 

Kan legge til at mannen min er svært kontrollerende når det gjelder økonomi (vi har felles). Han er mye sint, kverulant og ikke en man vil havne på feil side med. Så dette blir tvilsomt et pent brudd. Vil derfor ha en plan før jeg går. (Han er ikke voldelig).

Takk på forhånd 

Anonymkode: a42a0...4c2

Hvis du har et barn under åtte år kan du få overgangsstønad. 

Og så må du vite at vold er mer enn fysisk vold, manipulasjon, sinne og økonomisk kontroll er også vold. 

Anonymkode: 9aa88...f31

[AnonymBruker]

Du får deg selvfølgelig en utdanning før du skiller deg

Anonymkode: 7ef1d...2cc

[AnonymBruker]

Alle som bor alene med eller uten barn må forsørge seg selv og majoriteten må ha en 100 % stilling.

Det er ikke staten som skal forsørge voksne, arbeidsføre mennesker med stemmerett gjennom ymse stønads ordninger, det forplikter vi å gjøre selv.

Anonymkode: 56a73...6ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Du får deg selvfølgelig en utdanning før du skiller deg

Anonymkode: 7ef1d...2cc

Er jo ikke så sikkert at den kontrollerende mannen går med på det 😔

Anonymkode: e575a...72e

[AnonymBruker]

Husk at du også har krav på halvparten av verdiene han har spart om gjennom ekteskapet. En advokat er smart for deg å bruke. Den kan hamle opp med en kontrollerende fyr. 

Men skolegang er alltid smart! 

Anonymkode: b9c96...1b3

[HSV50]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Alle som bor alene med eller uten barn må forsørge seg selv og majoriteten må ha en 100 % stilling.

Det er ikke staten som skal forsørge voksne, arbeidsføre mennesker med stemmerett gjennom ymse stønads ordninger, det forplikter vi å gjøre selv.

Anonymkode: 56a73...6ef

Fordelen med å bo i et velferdssamfunn er at man har «ymse stønadsordninger» som kan hjelpe  mennesker i perioder de trenger hjelp. Hvis du ikke trives med det så er det litt dumt å bo i Norge. 
 

Jeg var student da jeg ble alene, hadde overgangsstønad ett år før jeg begynte i jobb. Du kommer til å klare deg fint, det aller meste er bedre enn å være i et forhold du mistrives i, og det er ikke verdens undergang å ha litt dårlig økonomi en stund. Men skaff deg advokat så du får hjelp til å få med deg det du skal ut av ekteskapet.