Min sønn prioriterer sin kjærestes familie.

[AnonymBruker]

Jeg er mor til en ung mann/student som bor sammen med sin ungdomskjæreste.

Hennes familie bor i nærheten av de, og hun har både mor, far og flere søsken med partnere og besteforeldre 10-15 minutters kjøring unna.

Jeg har ikke annen familie her i byen enn min sønn.

De er hos hennes mor minst en gang i uken og spiser eller hos hennes søsken eller besteforeldre på besøk, men kommer omtrent aldri til meg, utenom når det er bursdagsfeiring hos meg eller på restaurant, selv om jeg inviterer, men han må alltid sjekke med kjæresten om det passer eller om han kan stikke innom meg.

Jeg gir gode presanger til både han og henne, behandler henne som min egen datter men føler ikke jeg kommer helt innpå henne.

I fjor opplevde jeg innbrudd i leiligheten min mens jeg lå og sov, og det var veldig skremmende.

Ringte min sønn dagen etter fordi jeg var livredd og ønsket ikke å være alene, og han kom over men han kunne ikke sove hos meg fordi han og kjæresten skulle spise burger, og hun kom til å bli skuffet hvis han ikke ble med.

For et par uker siden flyttet jeg inn i en ny leilighet og manglet både sofa og lenestol, men før jeg fikk kjøpt det klarte jeg å skli på isen og brakk armen og måtte opereres for å få satt inn nagler.

Jeg fant sofa og lenestol på nettet og sendte han link av annonsene, og skrev at jeg kunne tenke meg disse møblene.

Jeg skrev også at jeg kom hjem to dager senere, og har ikke annen mat i kjøleskapet enn en pakke smør.

Jeg skrev ikke til han at jeg ønsker at han skal hjelpe meg med dette, men hadde det vært meg så hadde jeg leide en varebil, fått med meg en kompis for å hente sofa og lenestol, handlet litt mat og satt møblene på plass i leiligheten til min mor, for det er sånt man gjør for sine foreldre.

Da jeg kom hjem fra sykehuset låste jeg meg inn i en leilighet full av flyttekasser med ingen andre møbler enn seng, spisebord og to kjøkkenstoler.

Sønnen min har tekstet meg og spurt hvordan det går, og jeg har skrevet at det går greit men at jeg mangler møbler så jeg sitter på gulvet.

Han skriver da at han er så stolt av meg fordi jeg klarer meg så bra.

Hadde dette skjedd med moren til hans kjæreste, hadde de vært der hele tiden.

Vi har en fin tone i telefonen og på meldinger, og han skriver alltid at han er så glad i meg og elsker meg, men jeg ser han omtrent ikke selv om vi bor i samme by.

Det er alltid hennes familie som blir prioritert..

Er dette vanlig? Er det sånn at det er jenta som alltid styrer disse unge guttene når de kommer i et forhold?

 

Anonymkode: 1885f...4c8

[AnonymBruker]

Hvor ofte var han hos deg/hjalp deg før han ble sammen med henne?

Anonymkode: 202cf...b5e

[AnonymBruker]

Det at du tenker at det er ok oppførsel å oppføre seg passivt aggressivt, forklarer mest sannsynlig hvorfor han bruker tiden med den andre familien. Ikke usannsynlig sender du ut mugne signaler nå som du ikke har sofa og er skuffa over mangelen.

Du har urealistiske forventninger. Både med tanke på at du vil at han skal skjønne ting av seg selv, og det at du i det hele tatt forventer at han skal skaffe møbler til deg. 

Anonymkode: 8b514...4c8

[AnonymBruker]

Du må jo prate med han! Og be om hjelp, ikke hint.

Anonymkode: 1b2a0...d17

[ennivk]

Det kan virke som at du er redd for å bli forlatt eller avvist av din sønn og at du derfor saboterer for deg selv. Du kan være litt mer direkte enn det du er i dag. Du hinter om at du vil ha hjelp til møbler og mat, men du spør ikke direkte. Så da ender du opp med å ikke føle deg prioritert. Av frykt for å bli avvist, spør du ikke, men ender likevel opp med å føle deg avvist. Han har sikkert ikke tenkt noe annet enn at du fikser disse tingene selv. 

Du kan også fortelle din sønn at du ønsker å være mer sammen med ham. Kan du spørre ham om han vil komme på middag hos deg til faste tider et par ganger i måneden? 

[AnonymBruker]

For meg virker det som at du må utvide nettverket ditt der du bor, det er ikke naturlig at en mor skal være så avhengig av sønnen sin for emosjonell og praktisk støtte.. Svært spesielt å trenge sønnen sin hjemme for natten, pga innbrudd. Jeg forstår at det var ubehagelig for deg, men syns også det er urimelig å forvente at han skal overnatte hos deg, fordi du var redd. 

Anonymkode: ee6e5...d21

[Gjest Anonymus Notarius]

Spør, ikke hint. Og ikke vær passiv-aggressiv.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Er dette vanlig? Er det sånn at det er jenta som alltid styrer disse unge guttene når de kommer i et forhold?

 

Anonymkode: 1885f...4c8

Denne siste setningen, sier ganske mye om deg. Veldig passiv agressiv undertone, som jeg regner med at både din sønn, og hans kjæreste, legger merke til. 

Anonymkode: ee6e5...d21

[Hareena]

Du må spørre mer direkte. "Jeg får ikke kjøpt inn møblene jeg trenger. Kan du hjelpe meg?"

Er det matlevering der du bor? Oda? Meny.no? Hvis ikke, "kunne du tenke deg å handle inn mat for meg hvis jeg sender handleliste og hjelpe meg å få maten inn i kjøleskapet"?

Du forventer at han skal lese dine behov og tilby seg å hjelpe deg med det du trenger, men han er helt talentløs til dette og trenger konkrete forespørsler.

 

[AnonymBruker]

Du satte deg på gulvet når du hadde kjøkkenstoler? For å synes ekstra synd på deg da, eller? 
 

Du virker usunt avhengig av sønnen din.

De besøker hvem de vil. Jeg (dama) besøker kun mannens mor. Min mor ser vi ikke

Anonymkode: 919d8...09e

[Sofakona]

Hvor gammel er han ? 18-20?

Jeg kan selv huske at jeg var veldig opptatt med kjæresten min da vi ble sammen når vi var 18. Jeg hadde kjempe godt forhold med mine foreldre..men utrolig hva kjærlighet og hormoner styrer.

Jeg tenker at du må kommunisere bedre... ikke hinte med rett og slett si det som det er at du trenger hjelp. Forferdelig at du brakk armen...men dessverre tror jeg ikke alle unge mennesker tenker lenger enn...bra at du fikk fikset armen

..de tenker ikke h a slags vanskeligheter du kan få pga dette.

Snakk med han 

[Apekatten]

Ikke lett for han heller når du er passiv aggressiv og forventer alt mulig av han. Du må kommunisere med han og være hyggelig. 

[AnonymBruker]

Hvor bor du?

Anonymkode: b2a47...040

[AnonymBruker]

Med de to siste kjærestene mine så har jeg kun vært med hans familie, så tror ikke det her har så mye med kvinner/menn å gjøre.

Jeg har en mor som er passiv-aggressiv, forventer at vi skal stille opp for henne når som helst, inntar alltid offerrollen. Sannheten er at jeg ikke liker henne. Jeg vil heller være med den hyggelige og stabile familien til kjæresten min.

Anonymkode: f4899...510

[AnonymBruker]

Du kommer til å kvele sønnen din. La han bli voksen og få entre voksenlivet uten at han må ta ansvar for mammaen sin. Og for guds skyld slutt å oppføre deg som at sønnen din mangler ryggrad og blir overkjørt av samboeren sin. Respekter han nok til å forstå at han klarer å ta sine egne valg.  Dette er sånn han vil ha det. Du må enten endre deg eller innfinne deg med det. 

Anonymkode: 8960c...545

[AnonymBruker]

Vel, du virker ikke akkurat som en fest å være sammen med, med din ytterst underlige kommunikasjonsstrategi..

Anonymkode: 20da7...1ec

[AnonymBruker]

Du må jo si ifra at du trenger hjelp, gi konkrete beskjeder. 

Anonymkode: 75d87...eeb

[AnonymBruker]

Skjønner at du ønsker å være sammen med sønnen din❤️ Snakk med ham. Hvis du trenger hjelp til noe konkret så spør han direkte, ikke hint. Menn er dårlige på å ta hint. 
 

Anonymkode: 97f1f...e1e

[AnonymBruker]

Hvorfor legger du indirekte skylda på dama? Hvis sønnen din er umoden er det ikke hennes feil. Gi sønnen din litt tid, så blir han kanskje mer voksen etter hvert. 

Anonymkode: 8c6c1...0ad

[AnonymBruker]

"En sønn er en sønn til han får seg en viv.. En datter er en datter hele ditt liv.."

Anonymkode: bea6a...280