Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg er i et samboerskap som har vært kjærlighetsløst i flere år nå (kanskje helt fra starten?), og har overbevist meg selv om å bli på grunn av barna som fortsatt går i grunnskolen. Samboeren min er veldig dominerende og blir lett sint, alt må skje i "riktig" rekkefølge, gjøres på "riktig" måte, hvis jeg er uenig i noe "krangler" jeg, og jeg får hele tida høre at mine slektninger og venner, som jeg mister mer og mer kontakten med, er håpløse og egentlig ikke vil ha noe med meg å gjøre. Jeg går på nåler, og kan bare senke skuldrene når vi ikke er sammen, og har gradvis mista meg selv. Nå når jeg nærmer meg 50 kjenner jeg på en uendelig håpløshet i denne situasjonen, og at toget har gått for å finne noen som faktisk bryr seg om meg. Jeg skjønner jo egentlig at jeg må gå, men tar gjerne i mot råd fra folk som har vært i samme situasjon.

Anonymkode: ad51c...7f3

  • Hjerte 2
Videoannonse
Annonse
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg er i et samboerskap som har vært kjærlighetsløst i flere år nå (kanskje helt fra starten?)....

men tar gjerne i mot råd fra folk som har vært i samme situasjon...

Anonymkode: ad51c...7f3

Det er nok ikke mange på dusinet som har vært i et kjærlighetsløst samboerskap fra første dag og som søker råd fra andre som har vært i samme situasjon.... 

Hvor seriøs skal vi ta deg at du lever med en dominerende mann og ikke at du alltid har vært den som aldri vil ha noen mening, den passive, hun som aldri tar noe initiativ, den som heller trekker seg tilbake i stedet for å si sin mening osv? 

Anonymkode: a23f0...434

Skrevet

Det var kanskje dårlig formulert. Det har ikke vært kjælighetsløst fra min side helt fra starten.

Anonymkode: ad51c...7f3

Skrevet

Hvis du mister mer og mer kontakt med venner og familie.. hvorfor vente med å gå? Du vil da ikke miste kontakten helt? Jeg tenker du har ventet mer enn lenge nok allerede. 

Skrevet
AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg skjønner jo egentlig at jeg må gå, men tar gjerne i mot råd fra folk som har vært i samme situasjon.

Anonymkode: ad51c...7f3

Mitt råd er å huske at du bare har ett liv og tiden går så fort. Når vi er femti har vi ikke mye igjen. Kanskje finner du ingen ny kjæreste, men du kan ta vare på deg selv. 

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Det er nok ikke mange på dusinet som har vært i et kjærlighetsløst samboerskap fra første dag og som søker råd fra andre som har vært i samme situasjon.... 

Hvor seriøs skal vi ta deg at du lever med en dominerende mann og ikke at du alltid har vært den som aldri vil ha noen mening, den passive, hun som aldri tar noe initiativ, den som heller trekker seg tilbake i stedet for å si sin mening osv? 

Anonymkode: a23f0...434

For et frekt svar!

Anonymkode: 596a9...e79

Skrevet
40 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg skjønner jo egentlig at jeg må gå, men tar gjerne i mot råd fra folk som har vært i samme situasjon.

Anonymkode: ad51c...7f3

Gå.

Anonymkode: e5704...85f

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...