Er min grunn til å ønske kjæreste dårlig eller god nokk?

[AnonymBruker]

Dette er litt vanskelig å prate om, og KG er sikkert ikke den tryggeste plassen
å elte ut om dette på. Men jeg tar sjansen : D 

Jeg er adoptert. Jeg ble fraskilt fra moren min umiddelbart etter fødselen.
Det resulterte i at jeg har Reaktiv Tilknyttingsforstyrrelse. Det er ikke akkurat et handicap i hverdagen,
men jeg har vansker for å stole på folk. Jeg har et få venner, men jeg har reservert meg emosjonelt fra dem
og har null tro på at de ville bry seg om jeg forsvant. Så forholdene er veldig surface-level casual.
Jeg diskuterer ikke mine problemer og plager med dem.
Livet kan være ensomt på den delen. Og jeg ønsker derfor å få meg en kjæreste
sånn at jeg faktisk kan erfare det å bli elsket av noen så vel som tørre å gi noe tilbake.
Adoptivforeldrene mine er flotte selvsagt og elsker meg, men selv der er der en slags emosjonell avstand på min side.
Dette betyr at om jeg får en kjæreste, vil dette bli den viktigste og næreste personen i mitt liv. Det vil egentlig bli den eneste.

Så kort sagt vil jeg ha en kjæreste fordi jeg vil føle å bli elsket av noen, noen som bryr seg,
og noen jeg kan stole nokk på til å gi det tilbake. Er dette god nokk grunn til å få kjæreste,
eller er de selviske og overfladiske? Jeg har null erfaring, så det blir sikkert litt "voksenopplæring".
Men jeg kan bare håpe på at noen er villig til det : )

Anonymkode: d8329...bf4

[AnonymBruker]

Du burde heller jobbe med issuesene dine enn å tenke på kjæreste.

Anonymkode: ee993...12e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du burde heller jobbe med issuesene dine enn å tenke på kjæreste.

Anonymkode: ee993...12e

Og grunnen til at jeg sier det er fordi du vil ha en kjæreste som skal "fikse" deg, det er ikke en kjærestes jobb, ei heller et ansvar man skal legge på et annet menneske.

 

Anonymkode: ee993...12e

[AnonymBruker]

Ja klart er det en god nok grunn til å få seg kjæreste! De fleste vil jo opplevde det samme som du skriver: å bli elsket og kunne elske tilbake. 
 

Jeg tenker det er det grunnleggende for et forhold. 
 

❤️ Kjør på! 

Anonymkode: 382fe...493

[AnonymBruker]

Hvorfor tror du at kjærlighet fra en kjæreste vil løse dette, hvis årevis med kjærlighet fra adoptivforeldrene ikke løste det. For du har jo kjærlighet allerede. Kanskje lurt å få hjelp til å ta imot den.

Anonymkode: add4c...67b

[AnonymBruker]

Ikke sikkert du vil oppleve det du håper på selv om du får en kjæreste.

Jeg har det som deg. Jeg er emosjonelt fjern fra andre mennesker. Jeg bryr meg rett og slett ikke om andre. Det samme gjelder nærmeste familie, samboer, barn osv. Jeg bare later som om jeg bryr meg. Og jeg vet at ingen bryr seg om meg heller. Sånn er det bare.

Jeg har ingen diagnose. Ser ikke noe behov for det.

Anonymkode: 08f2e...4f1

[Blåjojo]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Og grunnen til at jeg sier det er fordi du vil ha en kjæreste som skal "fikse" deg, det er ikke en kjærestes jobb, ei heller et ansvar man skal legge på et annet menneske.

 

Anonymkode: ee993...12e

Helt enig i dette. For å ha et sunt forhold til en annen person må du være "frisk" nok til å kunne gi tilbake fra dag 1. Det nytter ikke å tro at å få en kjæreste løser dine problemer, og du vil kanskje oppleve at de ikke har tålmodighet nok til å være i et forhold med deg lenge nok til at du kan begynne å stole på hen, når hen ikke får noe tilbake.

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker said:

Så kort sagt vil jeg ha en kjæreste fordi jeg vil føle å bli elsket av noen, noen som bryr seg,
og noen jeg kan stole nokk på til å gi det tilbake. 

Anonymkode: d8329...bf4

Dette er vel i hovedsak de grunnene de fleste som ønsker seg kjæreste har? 

Anonymkode: 9727c...7c8

[Mt3]

Hvordan skal du kunne stole på en kjæreste når du ikke stoler på at dine adoptivforeldre elsker deg eller stoler nok på dine venner til å dele bekymringer, problemer....

Du kan ikke legge den hele og fulle byrden på en kjæreste, hva vil da skje med deg om det blir slutt mellom dere? 

Så klart er det normalt å ønske seg en kjæreste som en kan elske, som elsker deg tilbake og der det er gjensidig tillitt og respekt. Men for å kunne elske en annen og klare å ta imot kjærlighet så må en tørre å være sårbar.

[AnonymBruker]

Mt3 skrev (6 minutter siden):

Hvordan skal du kunne stole på en kjæreste når du ikke stoler på at dine adoptivforeldre elsker deg

Jeg skrev egentlig det stikk motsatte. Jeg vet de elsker meg

Anonymkode: d8329...bf4

[Mt3]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg skrev egentlig det stikk motsatte. Jeg vet de elsker meg

Anonymkode: d8329...bf4

Men du stoler ikke nok på de til å vise tilbake at du er glad i de, eller prater om følelser/problemer med de eller venner, hvordan skal du da vise kjærlighet til din kjæreste. Hvordan skal du klare å komme deg gjennom ett brudd med en kjæreste om du ikke har noen du kan snakke om følelser med? Det er ekstremt skjelden en treffer sitt livs utkårede på første forsøk.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Ikke sikkert du vil oppleve det du håper på selv om du får en kjæreste.

Jeg har det som deg. Jeg er emosjonelt fjern fra andre mennesker. Jeg bryr meg rett og slett ikke om andre. Det samme gjelder nærmeste familie, samboer, barn osv. Jeg bare later som om jeg bryr meg. Og jeg vet at ingen bryr seg om meg heller. Sånn er det bare.

Jeg har ingen diagnose. Ser ikke noe behov for det.

Anonymkode: 08f2e...4f1

Jeg kan overhodet ikke relatere til dette. Men jeg håper du har det flott med deg selv!
Det er viktig, om ikke det viktigste, for noen folk

Anonymkode: d8329...bf4

[AnonymBruker]

Det er selvsagt helt legitimt å ønske seg en kjæreste for å bli elsket, men slik du legger det fram, TS, så legger du et enormt ansvar på den personen som skal være din kjæreste. Det er ikke bra verken for deg eller for partner at du skal gjøre deg så totalt avhengig av èn person, husk at det tross alt er et annet menneske det er snakk om. I tillegg til at det følelsesmessige må klaffe, så skal jo også denne kjæresten oppleve at han får noe positivt ut av forholdet, ikke sant?  Du kan ikke forvente å bli elsket betingelsesløst uten å gi noe tilbake.

Anonymkode: e6004...3d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du kan ikke forvente å bli elsket betingelsesløst uten å gi noe tilbake.

Anonymkode: e6004...3d6

Det har jeg hverken sagt eller trodd

Anonymkode: d8329...bf4

[AnonymBruker]

Husk at du må tørre stole på noen og du må tørre slippe noen inn, for at de skal kunne se deg og elske deg.

Og det å si at en annen person skal være din nærmeste, viktigste og eneste, det er ett umenneskelig stort ansvar å legge på noen i utgangspunktet.

Anonymkode: 67782...164

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Er dette god nokk grunn til å få kjæreste, eller er de selviske og 

Ja, jeg synes dette er en veldig god grunn til å få kjæreste, og aldeles ikke selviske og overfladiske. - I så fall ville alle som har kjæreste være selviske og overfladiske. Det er vel ingen som får seg en kjæreste bare for å være snill. Alle gjør det jo for å få noe tilbake. 

Anonymkode: d85c4...fdd

[AnonymBruker]

Selvfølgelig er det god nok grunn til å ønske seg en kjæreste, det er stort sett denne grunnen alle har for å ønske seg en kjæreste.

Men, om du har såpass store tilknytningsproblemer som du beskriver så kan du få store utfordringer med å få et kjærlighetsforhold til å fungere. Du må nemlig klare å gi kjærlighet selv for å få noe tilbake (akkurat som i vennskap), og du må klare å stole på at den andre personen faktisk bryr seg om deg. Men siden du er såpass detaljert i forhold til hvor tilknytningsproblemene dine kommer fra så har du kanskje allerede fått en del hjelp? (jeg kjenner flere som er adoptert som ikke har slike problemer, og ut fra det du beskriver ville jeg heller tenkt at du har fått vist for lite ubetinget kjærlighet i oppveksten). Tror du i tilfelle skal fortsette med å få hjelp. Du sier jo rett ut at du ikke tror vennene dine er glad i deg. Hvordan tenker du at du da skal klare å tro på at en eventuell kjæreste er glad i deg? En annen ting at i søken etter kjæreste så har vi alle opplevd å bli avvist. Tror du at du vil tåle det slik du er nå? Jeg ville nok ha jobbet med å bli glad i meg selv, og å klare å tro på at andre faktisk bryr seg om meg før jeg prøvde meg på et kjærlighetsforhold.

Anonymkode: 17aa4...91a

[AnonymBruker]

Du er ikke alene. Mange adopterte føler det på akkurat samme måte ❤️

Anonymkode: 7f69c...42a

[AnonymBruker]

De fleste ønsker seg jo en kjæreste fordi de vil ha noen å være sammen med, som man kan dele alt med, som elsker en - noen som blir den aller viktigste. Det i seg selv er ikke en dårlig grunn til å ville ha en kjæreste. Det er en fin grunn. 

Men for å rigge deg mest mulig for suksess i forhold er det nok lurt å jobbe med disse tingene. Problemer med tilknytning kan gi ekstra utfordringer i et forhold. Det er en risiko for at når du først finner mannen i ditt liv, så kan du bli veldig avhengig av denne personen. Det er mye ansvar å legge på et annet menneske, å skulle være den eneste du har, den eneste som skal sørge for at du føler det elsket og den eneste du elsker. Det kan fort føles som å bli kvalt for den andre, og det er fort gjort å bli overveldet. En kjæreste kommer jo også antakelig inn i ditt liv med mange relasjoner. Familie og venner. Du må kunne dele ham med andre. 

En kjæreste kan ikke ha som jobb å «fikse deg». Fikse oss selv må vi gjøre på egen hånd - selvsagt med støtte fra profesjonelle og fine folk rundt oss. Jeg tror det er lurt å reflektere litt rundt disse tingene. Hva man forventer av en kjæreste, og hvordan man kan få det til å fungere med de ekstra behovene du har på grunn av din bakgrunn. Da er sannsynligheten større for at forholdet blir et lykkelig et. 

 

Anonymkode: 892bb...cea