Gruer meg til neste fødsel

[AnonymBruker]

Jeg er gravid i uke 27. 

Har en gutt fra før som jeg fødte for 4 år siden. Den gang var det en traume fødsel for min del. Jordmødrene var ekstremt dårlige på å informere og prate med meg og jeg va redd så og si hele veien. Jeg ble den gang igangsatt uke 42+0 og pga igangsettelsen måtte jeg være på barsel rommet frem til jeg hadde 4 cm åpning før jeg fikk komme over til fødestuen og deretter få tilgang til smertelindring. I mellomtiden var det absolutt ingen smertelindring å få.

 

Jeg var veldig bestemt på at jeg ønsket mest mulig smertestillende da jeg har veldig lav smerteterskel, men som sagt fikk jeg ingenting. 

 

Etter 24 timer med intense rier hadde jeg 4-5 cm åpning og jeg fikk komme inn på føden, men deretter gikk det plutselig veldig fort og pressriene startet etter 1 time. Jeg fikk ingen smertelindring da det ikke ble noe tid å gi meg det mot slutten så jeg kjente alt under pressingen. 

 

Jeg revnet grad 3B. 

 

Jeg har som sagt fått traumer etter denne fødselen og jeg kjenner jeg gruer meg skikkelig til neste fødsel.

Er det noe jeg i forkant kan be om denne gangen som kan bli gjort bedre?

Jeg vil så gjerne føde naturlig men samtidig er det noe inni meg som sier at jeg ønsker keisersnitt

Anonymkode: 57030...da4

[AnonymBruker]

Du bør be om henvisning til samtale om fødselen   Kanskje går det an å legge en bedre plan slik at du føler deg bedre ivaretatt, f.eks tidlig smertelindring.

Har du forresten plager etter den alvorlige riften? Dersom du har problemer med funksjon i ettertid så anbefales det ofte ikke å føde vaginalt igjen. 

Anonymkode: 53e52...098

[Helene]

Vil også anbefale samtale med jordmor eller lege. Ta bekymringene dine på alvor. Snakk med helsepersonell. 

[AnonymBruker]

Har du ikke fått tilbud om oppfølging på sykehuset for å få bedre opplevelse denne gangen? Hvis ikke: be om fødselsforberedende samtale. Skriv ned alt som er viktig for deg. Få dem til å skrive det inn i journalen din. 

Anonymkode: 68079...f2c

[AnonymBruker]

Vet ikke hvor du fødte, men etter en traumatisk fødsel som endte med barselfeber for min del og sugekopp og til slutt hastesnitt var jeg veldig redd da jeg ble gravid igjen, jeg sa fra tidlig og fikk veldig god hjelp. Møtte en egen jordmor på Ullevål (som var hvor jeg fødte) som gikk gjennom alt sammen med meg. Både det jeg hadde opplevd og hva jeg kunne forvente neste gang. Da jeg endelig gikk i fødsel fikk jeg veldig god oppfølging og selv om jeg var redd så opplevde jeg å bli godt ivaretatt. Be om en slik samtale du også er mitt råd. Den andre fødselen ble en mye bedte opplevelse for meg❤️

Anonymkode: e7339...8f0

[AnonymBruker]

Var som å lese om min egen fødsel, bare at jeg lå alene med partner til 9 cm åpning uten smertelindring før vi fikk plass på fødestua……..

Jeg er gravid på nytt og har fått dato på planlagt keisersnitt. Jeg orker ikke lik/verre rift, og jeg orker ikke grue meg et helt svangerskap om hvordan en vaginal fødsel går. Jeg ble anbefalt keisersnitt av to gynekologer. Den ene sa jeg burde tenke på at anus kan få varige skader om det samme skjer på nytt, og den andre anbefalte det på bakgrunn av psykisk uhelse gjennom hele svangerskapet med bekymring.

Ser frem til en kontrollert og positiv opplevelse denne gangen (mest sannsynlig), enn traumefødselen sist.

Anonymkode: da4fc...20d

[AnonymBruker]

Meg over her, ts. Til info så skal jeg føde på st olavs. Det er null problemer å få innvilget keisersnitt med ruptur 3b. Var bare å møte opp til legen for dato for keisersnittet. Var ikke sånn at de forsøker å snakke deg til vaginal fødsel. 

Anonymkode: da4fc...20d

[AnonymBruker]

Fødte også under verste covidtid uten smertelindring (IKKE selvvalgt), sugekopp og revningsgrad 3a, en kaotisk opplevelse der jeg følte null kontroll og mistet meg helt. Hadde planer om å la hun forbli enebarn, men ble uplanlagt gravid igjen og slet lenge med fødselsangst. 

Jeg ba om fødselsforberedende samtale som ble journalført, i tillegg til å ha med meg et fødebrev. Fødebrevet var kategorisert i de forskjellige fasene og hadde korte punkter, slik at det både var raskt å lese og i tillegg enkelt å finne tilbake til. 

Jeg opplevde ikke den fødselsforberedende samtalen så styrkende/beroligende i seg selv, men var en trygghet å vite at den lå i journalen. Så meldte jeg meg opp i digitalt kurs hos "Positiv fødsel", der kanskje pusteøvelsene er de som gjorde min andre opplevelse helt annerledes. Youtube har flere (engelske) instruksjonsvideo på dette, da hypnobirthing er ganske vanlig der.

Ble riktignok styrtfødsel, så jeg kan ikke helt sammenligne fødslene, men pga pusten så følte jeg meg helt i kontroll, og jordmor som jeg i grunn ikke følte noe kjemi med (jeg ble igangsatt) var fantastisk og fulgte fødebrevet til en prikk. Fikk to pyntesting😊

Anonymkode: 2a851...c1f

[AnonymBruker]

Gi beskjed til sykehuset du skal føde så de kan følge deg opp. Har selv hatt dårlig opplevelser og har derfor blitt nøye fulgt opp i mine svangerskap. Det hjalp veldig. 

Anonymkode: dc146...9f0

[Arkana]

Be om å få snakke med noen på sykehuset. Det er mye de kan gjøre for å støtte deg i forhold til neste fødsel. Jeg hadde som deg en tøff første fødsel som endte med tangforløsning og ruptur grad 3b. Jeg var også veldig opptatt av å ikke oppleve det samme igjen samtidig som jeg i likhet med deg ikke ønsket keisersnitt. Dette hadde de heldigvis veldig stor forståelse for. Jeg fikk vite at store rupturer er noe man omtrent utelukkende ser hos førstegangsfødende, og bare det var veldig betryggende for meg å høre. I tillegg fikk jeg carte blanche når det gjaldt neste fødsel. Jeg kunne velge alt fra keisersnitt til igangsettelse opptil to uker før termin til å la det gå av seg selv. Jeg valgte det siste og det er jeg glad for. Etter den tøffe første fødselen har jeg hatt to fine, raske og komplikasjonsfrie fødsler og jeg er så glad for at jeg fikk oppleve det og ikke minst at jeg kunne sprette opp av sengen og være i super form rett etterpå i stedet for å skulle komme meg etter et keisersnitt. For meg var det i alle fall det riktige valget. Be om samtale på sykehuset så er jeg sikker på at dere sammen kan finne en løsning som beroliger deg.