Du som er naturlig selvsikker, trygg på deg selv og handlekraftig

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Fordi penger betyr jo alt. Får ikke gjort noe uten penger.

Anonymkode: 8065d...f48

Offermentalitet? Du kan velge å fokusere på alle de tingene du ikke får gjort, eller lete fram hundrevis av muligheter som ikke krever penger.

Anonymkode: 694dc...bb1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg kan ikke gjøre det jeg vil pga. dårlig økonomi. Økonomien ødelegger livet mitt. Jeg vil så mye i livet men kan det ikke pga. pengene.

Anonymkode: 8065d...f48

Hvorfor avspore tråden, dette svarer jo ikke på HI overhodet? Synes det var unødvendig, skriv gjerne en egen tråd om din problemstilling. 

TS

Anonymkode: eb0c4...78e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Jeg har bodd i en bolig jeg hater i over 5 år nå, delvis fordi jeg ikke vil at andre skal tenke at vi gjorde en stor feil ved å flytte dit (upopulært område). Hadde egntlig tenkt å flytte videre i fjor, men nå er jo boligmarkedet ødelagt.. Det er jo helt sjukt å forme livet sitt rundt hva andre muligens tenker.. For ja, hvem bryr seg egentlig, sånn bortsett fra en selv 🥺

Anonymkode: b1edd...c67

❤️ Jeg lo litt da jeg leste dette, ikke vondt ment, fordi jeg kjenner meg igjen. Så en tråd på instagram her om dagen som handlet om dette, hva folk hadde gjort fordi de var peoplepleaser, var så mye rart, og jeg har også gjort mye rart! For meg handler det ikke lenger om hva andre tenker, men mer at jeg er redd for at det skal få katastrofale følger for meg, og ja, det jeg sa om "minnet" om å gjøre feil vekker gamle følelser i meg. 

Sånn kan vi ikke holde på lenger! La oss snu det ❤️ 💪

TS

Anonymkode: eb0c4...78e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Jeg er gjennomsnittlig praktisk anlagt og liker å løse problemer. 
Jeg er gjennomsnittlig takknemlig. 
Jeg har jevnt humør (hverken sprudlende eller negativ).

God på smalltalk.
Har en gjennomsnittlig bolig, jobb, bil, høyde, vekt og utseende. 
Bryr meg om andre. 
Er gjestfri. 
Har gode og varige vennskap gjennom mange år. Opplever at jeg lett får nye venner om jeg ønsker det. 
Snakker med personale på butikken og slår gjerne av en prat med fremmede. Feks gi ros for bikkja, vantene, håret eller annet jeg liker. 
Selvfølelsen min er god. Jeg grubler ikke for mye på mine dårlige egenskaper selv om jeg er klar over dem. 
Å bry seg om andres ve og vel er oppskriften på egen lykke! Men har roet ned noen relasjoner der jeg ble utnyttet. 
Men jeg slår et slag for det gode gjennomsnittlige livet for trivsel. 
(selv om jeg har noen sære hobbyer)

Jeg tar egne valg, men gjør alltid grundige sjekker først og lytter gjerne på innspill. 
Måtte nok bikke 30 før konturene av trygghet kom frem. Det dreier seg om erfaring.
Å stå på krava betyr ikke å tråkke på andre. Så ikke gå i andre grøfta.  
 

K57
 

Anonymkode: 4b8ea...b72

Tusen takk for gode tips, du skriver om vaner, hvordan du tenker og ter deg, dette er akkurat det jeg er ute etter! Supert! 

Jeg øver mye på takknemlighet, har gjort en stor forskjell, nå skal jeg legge til enda flere momenter. Du sier noe om dette med "det gode gjennomsnittlige livet", det likte jeg. For jeg tror som en annen mente at man er tryggest om man velger det man liker, og ikke heller må strebe eller "bevise seg". 

TS

Anonymkode: eb0c4...78e

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

❤️ Jeg lo litt da jeg leste dette, ikke vondt ment, fordi jeg kjenner meg igjen. Så en tråd på instagram her om dagen som handlet om dette, hva folk hadde gjort fordi de var peoplepleaser, var så mye rart, og jeg har også gjort mye rart! For meg handler det ikke lenger om hva andre tenker, men mer at jeg er redd for at det skal få katastrofale følger for meg, og ja, det jeg sa om "minnet" om å gjøre feil vekker gamle følelser i meg. 

Sånn kan vi ikke holde på lenger! La oss snu det ❤️ 💪

TS

Anonymkode: eb0c4...78e

Men du ser også at du er helt normal? Du er menneskelig. Du trenger ikke fikses eller bli perfekt.

Anonymkode: 694dc...bb1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Må bare klappe for denne!! Kjenner enkelte i 50-60 års alderen som fortsatt bruker all energi på å syns synd på seg selv for at (de nå døde) foreldrene gjorde ditt eller datt. Og skylder på det for både egen atferd, dårlig økonomi, usunn livsstil osv. Med den holdningen har man jo uansett tapt.

Tankesettet ditt her tyder jo på en handlekraftighet og evne til å ta gode valg for eget liv. Lykke til!

Anonymkode: fdc52...ef4

Hehe, takk for det! Både klapp og lykke til, var fornøyd med det tankesettet jeg også! Ferdig av å sitte "på benken" og se på mens andre spiller (lever livet). 

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Ikke offermentalitet.  Lærte dette av å bli kjent med flyktninger og folk som hadde overlevd folkemord. Lærte mer om dette av å lære om mitt hvite privilegium, klassesamfunn, fattigdom, psykiatri etc.  Mange har det vanskelig.

Ikke måtte bli likt. Lærte tidlig på den harde måten at man overlever helt alene også, selv om ensomhet er vanskelig.

Evnen til å stå i ubehag.  Jeg gjør mange ting jeg ikke liker, fordi sånn er livet. 

Realistiske forventninger. Setter stor pris på alt. Har forlengst fått til langt mer enn noen hadde forventet.

Se sikkerhetsnettet man har her i Norge. Det meste ordner seg! 

Vet at det ikke finnes 1 korrekt svar, så trenger ikke stresse etter å finne den perfekte løsning. Folk lever på ulike måter og det meste går helt fint. Så det er ikke kun 1 korrekt svar.

Du skal dø. Du får ikke penger eller eiendeler med.  Disse tingene er ikke så viktig.  

Bra nok. Lærte raskt at jeg ikke skulle levere noe som var 100% og perfekt men skulle sikte på noe som var 80% og bra nok. Alt er en balanse mellom perfeksjon, tidsbruk, og kostnader.

Anonymkode: 694dc...bb1

Takk for gode konkrete tips til tankesett du har! 

Hva vil du si er grunnfølelsen din? 

TS

 

Anonymkode: eb0c4...78e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Det er fullt mulig å ha en slik oppvekst og likevel være trygg i seg selv. Så det er nok ikke hele forklaringen. 

Anonymkode: 694dc...bb1

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men du ser også at du er helt normal? Du er menneskelig. Du trenger ikke fikses eller bli perfekt.

Anonymkode: 694dc...bb1

Hva er det du vil frem til? Ble litt usikker på det. Naturligvis er jeg normal, som alle andre, likevel vil jeg snu, fordi måten jeg møter livet på tjener ikke meg selv.  

TS

 

Anonymkode: eb0c4...78e

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Hva er det du vil frem til? Ble litt usikker på det. Naturligvis er jeg normal, som alle andre, likevel vil jeg snu, fordi måten jeg møter livet på tjener ikke meg selv.  

TS

 

Anonymkode: eb0c4...78e

Det handler om å akseptere seg selv om et menneske, og ikke tenke på seg selv som et slags prosjekt. Litt samme fenomen som folk som er fornøyd med kroppen sin, og ikke er på evig slankekur. 

Anonymkode: 694dc...bb1

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Takk for gode konkrete tips til tankesett du har! 

Hva vil du si er grunnfølelsen din? 

TS

 

Anonymkode: eb0c4...78e

Går igrunn ikke rundt og føler på det. Livet går opp og ned , følelser kommer og går. 

Anonymkode: 694dc...bb1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det handler om å akseptere seg selv om et menneske, og ikke tenke på seg selv som et slags prosjekt. Litt samme fenomen som folk som er fornøyd med kroppen sin, og ikke er på evig slankekur. 

Anonymkode: 694dc...bb1

Hm, folk lever på ulike måter og det meste går helt fint. Livet er ikke så høytidelig tenker jeg. Jeg kan akseptere og være glad i meg selv som menneske, og likevel ønske bra for meg selv. Å fortsette i det sporet jeg har vært i har ikke vært bra for meg selv, så da velger jeg å snu. Synes det å se på det som et prosjekt er spennende. Prosjekter er jo spennende!  

Å si meg fornøyd med å ikke greie å velge pålegg i butikken alene, eller bestemme hva jeg skal ha til middag synes jeg blir å ikke være glad i seg selv, såpass skal man ikke ta til takke med, når det er mulig å snu på det. Å leve med ettervirkninger av vold og omsorgssvikt er ikke gøy, og da er jeg ikke alene om å tenke at det er fint å gjøre det til et prosjekt å skape seg noe annet ut av livet. 

TS

Anonymkode: eb0c4...78e

[AnonymBruker]

Dette var som å lese om meg. Er i akkurat samme prosess! 

Kan jeg spørre om du vet hva som kan ha påvirket deg til å bli slik? Hvordan har dine relasjoner vært? Oppvekst, erfaringer, opplevelser? 

Selv har jeg fra jeg begynte på skolen følt at jeg ikke mestrer noe. Var ingenting jeg ble god i. Jeg prøvde, fikk det meste noenlunde til, men det ga ikke giv og jeg ga opp raskt. Husker jeg som ungdom fikk mye påpek av foreldrene mine om hva jeg burde og ikke burde gjøre, hakking på at jeg ikke forsøkte godt nok osv. I tillegg var jeg sjenert og det påvirket pg påvirker relasjoner enda. Tør ikke alltid åpne meg. Og redd hva andre tenker. 

Anonymkode: 3f453...4e7

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Hm, folk lever på ulike måter og det meste går helt fint. Livet er ikke så høytidelig tenker jeg. Jeg kan akseptere og være glad i meg selv som menneske, og likevel ønske bra for meg selv. Å fortsette i det sporet jeg har vært i har ikke vært bra for meg selv, så da velger jeg å snu. Synes det å se på det som et prosjekt er spennende. Prosjekter er jo spennende!  

Å si meg fornøyd med å ikke greie å velge pålegg i butikken alene, eller bestemme hva jeg skal ha til middag synes jeg blir å ikke være glad i seg selv, såpass skal man ikke ta til takke med, når det er mulig å snu på det. Å leve med ettervirkninger av vold og omsorgssvikt er ikke gøy, og da er jeg ikke alene om å tenke at det er fint å gjøre det til et prosjekt å skape seg noe annet ut av livet. 

TS

Anonymkode: eb0c4...78e

Her tenker vi ulikt. Jeg tror det er bedre å akseptere seg selv som en er, og være fornøyd med alt du har fått til. Hvis du legger vekk den prestasjons/prosjekttenkningen trorcjeg det blur lettere å velge pålegg eller middag, fordi du er avslappet, aksepterer deg selv, og ikke har noe å bevise. Helt greit å ikke like å velge pålegg, da lukker du øya og bare tar en pakke. En dag bytter du det du trakk med noe du liker bedre. Hvis du strever med å ta valg kan du akseptere det.  Ogvredusere antall valg du trenger å ta. Se på Steve Jobs sine matchende T-skjorter.

Anonymkode: 694dc...bb1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Her tenker vi ulikt. Jeg tror det er bedre å akseptere seg selv som en er, og være fornøyd med alt du har fått til. Hvis du legger vekk den prestasjons/prosjekttenkningen trorcjeg det blur lettere å velge pålegg eller middag, fordi du er avslappet, aksepterer deg selv, og ikke har noe å bevise. Helt greit å ikke like å velge pålegg, da lukker du øya og bare tar en pakke. En dag bytter du det du trakk med noe du liker bedre. Hvis du strever med å ta valg kan du akseptere det.  Ogvredusere antall valg du trenger å ta. Se på Steve Jobs sine matchende T-skjorter.

Anonymkode: 694dc...bb1

Hm, for meg fremstår dette noe selvmotsigende. Du sier jeg skal slutte med det som er planen min for å oppnå det som er planen min. Det virker mest som du misforstår mine intensjoner og min prosess. Her kommer du med flere forslag til det jeg sier er planen min, mens du kritiserer det jeg sier er planen min. Så her tror jeg du misforstår meg litt. Føler meg trygg på min plan, og sikker i min sak om at det er dette som er bra for meg.  

TS

Anonymkode: eb0c4...78e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Dette var som å lese om meg. Er i akkurat samme prosess! 

Kan jeg spørre om du vet hva som kan ha påvirket deg til å bli slik? Hvordan har dine relasjoner vært? Oppvekst, erfaringer, opplevelser? 

Selv har jeg fra jeg begynte på skolen følt at jeg ikke mestrer noe. Var ingenting jeg ble god i. Jeg prøvde, fikk det meste noenlunde til, men det ga ikke giv og jeg ga opp raskt. Husker jeg som ungdom fikk mye påpek av foreldrene mine om hva jeg burde og ikke burde gjøre, hakking på at jeg ikke forsøkte godt nok osv. I tillegg var jeg sjenert og det påvirket pg påvirker relasjoner enda. Tør ikke alltid åpne meg. Og redd hva andre tenker. 

Anonymkode: 3f453...4e7

Jeg har f.eks hatt tvangstanker og angsttanker, så hodet mitt kan fungere litt annerledes, egentlig tror jeg det bare det var en mestringsstrategi for en "utrygg oppvekst". Jeg vil dessverre ikke skrive så mye om det, selv om jeg kan relatere til et behov for å finne ut hvorfor ting er som de er. For meg er det viktig å nå gå videre fra det. Jeg har også hatt min tid der jeg trengte å gå tilbake i tid og forstå hvorfor ting ble som det ble, så forstår deg godt. Høres tungt ut, alle barn trenger å bli oppmuntret til å prøve seg frem, skulle ønske vi begge hadde hatt det. ❤️ 

Spennende at du er i samme prosess! ❤️ Er det noe spesielt du gjør for å jobbe med det? 

TS

Anonymkode: eb0c4...78e

[Ebbeliten]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg synes det var interessant det du skrev her, at du hadde stilt deg undrende til det, det forstår jeg ikke helt hvordan fungerer. Er det som at du er så trygg på deg selv og liker deg selv at du ikke forstår at noen andre ikke liker deg? Kan du utdype? 

Imponerende. Hvilken følelse er det du vil si du har når du gjør disse tingene, ro/spenning/trygghet/? Eller hvilket karaktertrekk. Er litt ute etter om det er fordi du tar litt lett på livet, og har tillit til at det kommer til å gå bra, eller om du har tydelige signaler inni deg om hva du trenger f.eks? Høres veldig deilig ut å ha det mer sånn, det er det som er målet mitt. Hvordan er det for deg? 

TS

Anonymkode: eb0c4...78e

Jeg tenker at det meste går bra, og går det ikke bra så går det over. 

Og så er det noe som sier fra til meg. Som en slags ytre beskjed om hva jeg bør gjøre. Når livet har stagnert og man ikke kommer helt videre, er det på tide å gå videre selv. Gjøre endringer. Gå i en retning man ønsker. 

Det er så bortkastet å tvile. Man kan dø om en time. Da er det sykt kjipt å ha vært den som alltid ventet og utsatte ting. Ingen vil syns det er stas å minnes et menneske som ikke gjorde noe med livet sitt pga frykt. Det er jo bare trist.

Jeg vil at folk skal huske meg som et menneske som fulgte sine drømmer og fikk ting til. 

Og i utgangspunktet er jeg faktisk ikke en tøff eller utpreget trygg person. Jeg kan kjenne på uro og frykt, absolutt, men jeg vil ikke la det holde meg så mye tilbake. Og sånn møter jeg de fleste utfordringer i livet. Jeg anerkjenner at "dette er ubehagelig/stressende/vanskelig/skummelt etc, men at det ikke er farlig og at om få timer er det gjennomført og over. 

 

[Memorangen]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Blir sliten bare av å lese om dette

Anonymkode: 694dc...bb1

Kanskje ikke så rart jeg er litt utmattet til tider da😅