Legeerklæring på mobilavhengighet og må ha AirPods i ørene. Skolen 2024

[AnonymBruker]

MariellPåske skrev (42 minutter siden):

Du kommer med mye anekdoter, men du kommer ikke med en eneste gyldig begrunnelse. Forøvrig er ikke mobbe argumentasjonen gyldig. Det ble avklart i Debatten at kunnskapsministeren presenterte fakta uriktig og utvalget konkluderte ikke med at mobil=mobbing. 

Har dere sett at arbeidet blir dårligere? At karakterer blir dårligere? Fraværet øker? Eller har du sett at klasserommet slår seg til ro når elevene får lov til å høre på noe imens de jobber med oppgaver? Din jobb er ikke å være moralpoliti og synse. 

Om du faktisk er lærer syntes jeg det er mer trist at du tviholder på holdninger du ikke kan stå inne for 

Jeg ser at elevene får gjort mindre, at kvaliteten på arbeidet blir dårligere og at fraværet øker, ja. Fordi utrygge elever fokuserer på alt annet enn å jobbe med fag, de forsøker å hevde seg selv på bekostning av andre, det blir maktkamper, slengbemerkninger og konflikter som tas med inn i klasserommet fra fritiden. Hvis du oppfatter min lange utdanning og faglige erfaringer som "synsing" - hvem skal da få lov til å mene noe om skolen? Om ikke oss som står i det, som som ikke kan gi et helhetlig bilde av en nyansert situasjon pga taushetsplikt? Dere utenfor synser. Utifra kun ett perspektiv. Det synes jeg er problematisk, fordi skolen blir dårligere og dårligere fordi nettopp folk som ikke står i klasserommene bestemmer hvordan vi skal ha det. At du avfeier mobbing/utrygghet i fellesskapet som "ugyldig" overrasker meg, og får meg til å tenke at du ikke forstår at skolen må ta hensyn til alle, ikke bare individet. Jeg kjemper for at ALLE mine elever skal oppleve klasserommet som safe space. 

 

Mine elever får gjerne høre på noe mens de jobber med oppgaver. De har skoleheadset til skoleipad, med begrenset tilgang for sosiale medier og kamera. Jeg kan låse tilgang til alt utenom musikk fra min egen skoleipad. Det er helt greit for meg. Problemet er ikke at noen ønsker å ha musikk på mens man jobbee individuelt. Problemet er at skolen anno 2024 er basert på samarbeidslæring og deltakelse i fellesskapet. Et økende antall får ikke til dette, på bekostning av helheten. 

Anonymkode: 52e5c...b08

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Og jeg syns ikke curlingforeldre bør beholde ungene sine. 

Anonymkode: 20f14...a18

Da blir mange plassert i fosterhjem etterhvert. Er det ikke viktigere å veilede foreldre. Løsningene barnevernet har er jo å gjøre de avhengige av dop

Anonymkode: f2a72...b23

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (På 20.2.2024 den 13.00):

Jeg ser det er en fordel å være på videregående. Vi aksepterer ikke det. Skal du være på yrkesfag må du være 100% skjerpet og ikke være forstyrret av andre ting. Hos meg, hadde de blitt bedt om å finne noe annet å gjøre. Mobiltelefonen skal vekk, av sikkerhetsmessig hensyn, det samme gjelder lyd på øret. 

Jeg lurer også på hvordan disse skal klare seg i yrkeslivet. Det er alt for mange diagnosebarn som passes inn i bomull og tilpasses i hjel, sånn at arbeidslivet ikke kan ta i mot dem og det ender med uføretrygd. 

Anonymkode: b9cd3...9d7

Jeg satt med øretelefonee på i timen gjennom hele videregående, røykte til og med min dose hasj på denne tida også… Har i dag høyere utdanning, en krevende men givende jobb og særdeles god lønn. Ingen la merke til at jeg satt med øretelefoner fordi på den tida gjorde vi det bare, vi spurte ikke foreldra våre eller læreren om lov. 

[Vintermåne]

AnonymBruker skrev (På 20.2.2024 den 16.44):

Ikke lærer, men tett på miljøet og lignende situasjoner som dette er det i veldig mange klasser i dag. Det jeg ser er konsekvensene for både lærer og hele klassemiljøet. Og mange foreldre som krever så mye tilrettelegging at skolen blir helt sjakk matt. 

Anonymkode: 889d1...fcf

Sånn helt seriøst - hvilke forferdelige konsekvenser for lærere og klassemiljøet mener du det får at EN elev har mobil tilgjengelig og EN elev har airpods? Du, som er tett på miljøet- du tenker ikke at konsekvensene blir verre dersom elever med utfordringer ikke får tilrettelegginger?? 
Det som er problemet i dag er at enkelte (ganske mange) og da særlig av lærerne selv forventer at ALLE skal være like, fungere på akkurat samme måre, lære på den måten som lærerne synes passer best….. ofte har lærere store problemer med å se at ikke alle er like osv …. 
Og ja, jeg er lærer selv - så jeg vet hvordan det er ….. mitt tips er å akseptere at barn er barn, ungdom er ungdom (hvis man vet litt om hjernens utvikling så hjelper det på😉) - de er ikke små-voksne som har valgt seg en utdanning på universitetet! Lærere bør også innarbeide seg et aksept for at alle er forskjellige, vi lærer på forskjellige måter og ikke tro at dersom du ikke «passer inn» og er akkurat som majoriteten så går det gærent og eleven havner på NAV …. og slutte å problematisere absolutt alt i skolen - og slutte å syns så utrolig synd på seg sjøl !!! 

Litt overgeneralisering på slutten her, jeg vet det 🫣 men - mange lærere må ta seg sammen, lese opplæringsloven og fagfornyelsen og ta inn over seg at leger, ppt, foreldre og elever stort sett ikke er ute etter å gjøre hverdagen til lærere verst mulig ….

[AnonymBruker]

MariellPåske skrev (2 timer siden):

Du kommer med mye anekdoter, men du kommer ikke med en eneste gyldig begrunnelse. Forøvrig er ikke mobbe argumentasjonen gyldig. Det ble avklart i Debatten at kunnskapsministeren presenterte fakta uriktig og utvalget konkluderte ikke med at mobil=mobbing. 

Har dere sett at arbeidet blir dårligere? At karakterer blir dårligere? Fraværet øker? Eller har du sett at klasserommet slår seg til ro når elevene får lov til å høre på noe imens de jobber med oppgaver? Din jobb er ikke å være moralpoliti og synse. 

Om du faktisk er lærer syntes jeg det er mer trist at du tviholder på holdninger du ikke kan stå inne for 

Ikke meg du svarer, men hvorfor tror du mer på et utvalg (som trolig ikke har hatt sitt arbeid i et klasserom) enn på læreres erfaringer? De fleste graver frem "beviser" for at det de ønsker er riktig, og ønsker ikke å høre på det motsatte. Jeg støtter alt den du svarer her skrev i sitt innlegg. Og ja, jeg er (var - til sist sommer)  lærer selv, og snakker etter 19 års erfaring. 

Anonymkode: 8ff45...3fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.2.2024 den 13.02):

Enig. Men jeg er ikke overrasket. Har vært mange historier om leger som gjør hva som helst for å beholde pasientene. Legene vet at om de ikke gir pasientene hva de vil, så bytter de fastlege og legen taper penger. 

Anonymkode: 5d14d...c6b

Dette er en urimelig påstand og bare tullprat. Det er fastlegekrise i Norge. Legene har mer enn nok å gjøre og er langt fra redde for å miste pasienter, det skjer ikke. De er også underlagt strenge etiske retningslinjer.

Anonymkode: 64d19...448

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Ingen kan ihvertfall påstå at de lærer MER av all denne tilretteleggingen. Og det er vel det som er målet? Hvorfor tenker du at færre og færre unge fungerer i arbeidslivet? 
Jeg er tilhenger av mer nivådelt undervisning, mer disiplin, at elevene skal få tilbake respekt for læreren.

Jeg tror ikke det hjelper at Per slipper lekser, Kari skal slippe å snakke i timen, Ole må få komme og gå som han vil og Guro må får høre på musikk.

Anonymkode: b713f...05d

Jo! Barn som får tilrettelegging slik at de fungerer bedre ut fra sine forutsetninger, lærer også bedre. 

Anonymkode: 1ec5d...f92

[AnonymBruker]

De skulle fått utdelt en gammel walkman og en kasset med absolut music 18. Måååå man ha musikk i ørene holder det i massevis.

Anonymkode: 562a8...3ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Nivådelt undervisning er forbudt i Norge, visste du ikke det? Det ville antakelig gjort hverdagen lettere for både elever og lærere.

Å «måtte» bruke AirPods i timen for å ikke bli forstyrret høres jo veldig merkelig ut. Det skal (eller skulle før) være ro i klassen, og det er de som forstyrrer andre som burde måtte gå ut.

Jeg er forøvrig uenig med deg i at man skal få slippe alt man ikke liker. En som ikke liker å snakke høyt bør jo øve på nettopp det. Ingen slapp det da jeg gikk på skolen.

Har du ikke fått med deg doblingen av «unge uføre» i løpet av kort tid her i landet?

Anonymkode: b713f...05d

Det kan være like ille at det er helt stille. Når hjernen spinner av gårde i dobbelt hastighet, kan det hjelpe med cafélyd, bølgesus eller vanlig musikk for å komme i flyt. Skjønner at det kan være vanskelig å forstå om man ikke har det slik selv. Men jeg er voksen, og har dette behovet på rolig kontor. Må også tygge tyggis, av en eller annen grunn. 

Når det gjelder å snakke høyt, så handler det igjen om hva som er vanlig nervøs, og hva som er psykdom. Det kan være vanskelig å skille. Men det hjelper i alle fall ikke å avfeie det. Det handler om å validere følelsen, og komme til bunns i hva det dreier seg om. Hvis et barn med eksempelvis autisme, tics, adhd eller generalisert angstlidelse ligger våken hele uken før en presentasjon, så er det ikke sikker det er riktig å presse det gjennom. Det er ikke sikkert det gir den store mestringsfølelsen. Kanskje er det andre ting man bør mestre først. For noen kan det være en kamp bare å komme seg på skolen hver dag. Og det er mange udiagnostiserte barn der ute.

Anonymkode: 1ec5d...f92

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Men forskjellen her er jo at tilrettelegging og hjelpemidler ikke er det samme som særbehandling. For det virker som mange er negative mot hjelpemidler og tilrettelegging fordi det gjør barna dårligere på skolen og de får gjøre som de vil, så helt tydelig at de ikke forstår hva de snakker om.

Og godt mulig mange skoler godtar all særbehandling uten å mukke, men her måtte jeg krangle med læreren fordi at min sønn med nedsatt syn kunne få sitte litt lenger frem i klasserommet fordi han så ikke bokstavene på tavla. Ikke på en bestemt plass, ikke ved siden av en spesiell person, bare lenger fremme i klasserommet. Det ble altså for vanskelig. Vet du hva svaret var? «De så bokstavene i boka etterpå». 

Anonymkode: 8d656...0cc

Jeg har også opplevd at skolen har vært veldig lite villig til å ta enkle grep. Så kjenner meg i alle fall ikke igjen i at vi foreldre bsre kan bestemme. 

Anonymkode: 1ec5d...f92

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg tror ikke du heller forstår til fulle det du snakker om. Det var jeg som kalte det særbehandling, fordi jeg ofte ser i praksis at det ikke er behov for det.. Foresatte kaller det stort sett tilrettelegging, og mener bestemt at det må til. Mange barn og unge er utrolig bortskjemte, og vant til å få viljen sin. Hvor skal grensene gå? Du tror det kanskje ikke, men at et par elever har slike "fordeler" (som de andre ser det) skaper utrolig mye styr. Husk at de andre også er vant til å få viljen sin, og gir seg ikke med det første..  Så har du foreldre på tråden med krav om en forklaring. Som lærer har du taushetsplikt og kan ikke uttale deg om de andre, noe elever og foreldre tolker som at læreren er vanskelig og urettferdig. Elevene skal ut i sommerjobb/jobb senere, og de aller, aller fleste har godt av å innrette seg og øve seg på å stå i ting uten særskilt tilrettelegging. Jeg høres muligens negativ ut, men jeg er ikke overrasket over at mange unge faller utenfor i arbeidslivet. De er så vant til å få tilfredsstilt hvert minste behov at de møter veggen når de får litt motstand. Og som lærer må du bare smile og godta. Din erfaring med hva som fungerer i et klasserom blir ikke lyttet til snart i noen sammenhenger (derav bruken av ordet statist). Det er mulig ditt barn er helt avhengig av dette for å fungere i et vanlig klasserom, men de fleste klarer seg utmerket uten ekstra duppeditter hvis det ikke er tilgjengelig. Hva de vil, er selvsagt en annen sak. Min mening er at vi skaper behov som ikke nødvendigvis er der. 

Anonymkode: 8ff45...3fa

Du kan umulig ha erfaring med barn som har autisme eller adhd. Det handler ikke om å gi spesialbehandling, men om å tilrettelegge slik at disse barna fungerer bedre ut fra sine forutsetninger. Ofte er det lite som skal til. 

Anonymkode: 1ec5d...f92

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Som lærer synes jeg det er ekstremt talende at alle som ukritisk bejubler denne legeerklæringen gjern selv har, eller har barn med en eller annen quirk som også "trenger" tilsvarende tilpasning for å være "trygg". Det hevdes at resten av klassen forstår, og kanskje tilogmed ikke legger merke til det. Satt på spissen så har alle familier hodet i egen navle, fordi man kun ser barnet i sin lille interne gruppe, og ikke i den store, hvor rollene og dynamikken er helt annerledes. 

Jeg kan love dere at det blir lagt merke til. Og jeg har selv erfaring med foreldre som har sendt med elevene mobil på skolen for å være "trygge", stikk i strid med reglene, og med beskjed om at "mamma bestemmer over deg, ikke læreren". 

En anonymisert anektode: disse barna med mobil er kanskje tryggere selv, men det går ut over alle andres trygghet. For klasserommet skal være trygt for alle. Du skal utvikle deg, bryte meninger, drite deg ut, lære, være forelska, flørte, krangle, spise, slippe en uheldig fis, uttale et ord feil, og bevege deg fritt uten å være redd for at dette spres utenfor rommets fire vegger. I det momentet risikoen for snikbilder, snikfilming og håning/latterliggjøring i etterkant oppstår, innsnevres alles opplevde frihet og trygghet. Og tro meg, SAMTLIGE av disse elevene med foreldre som har insistert på mobil for trygghet, har gjort dette. Enten i klasserom, på toalett, bibliotek og i skolegård. De oppretter en inn og ut-gruppering som gjør at alle blir merkbart mer utrygge, og flere forsøker å snike med seg mobilen. Hva foreldrene sier når jeg ringer og konfronterer? Nei, det tror de ikke på, jeg må ha misforstått. Eleven sier nemlig at de bare strakk seg/byttet sang/sendte snap hjem tilfeldigvis med mobilen rettet mot x. Ingenting ble filmet. Hvordan våger jeg å anklage. 

 

Skjønner dere hva dette gjør med et fellesskap? 

Vi kan ringe hjem fra kontoret når som helst. Kortere kontaktlinje trengs ikke. Øreklokker og soviro finnes for støydemping. Mp3/ipod for musikk. MOBILEN MÅ UT. Hvorfor skal akkurat DITT barn få stjele hele gruppas trygghet??? 

Anonymkode: 52e5c...b08

Vi likte at vårt barn gikk på mobilfri skole.  For vi så ungdommen pratet mer med hverandre. De spilte kort og spill eller drev på fotballbanen eller noe.

Men vår ungdom så måtte ho gå med mobil festet med mobilveske på beltet. Pga epilepsi. Siden armbåndet ho har er koblet opp til den og er de for langt fra vil den ikke varsle. Vi hadde mange runder med ungdommen for å få det til å bruke dette fordi ungdommen ville ikke være anderledes . Men for å få frihet uten en assistent hengende ved seg 100% så ga dette mer frihet og trygghet at lærer i skoletid fikk mld når noe skjedde, og vi får når skoletiden er over. Dette gjør så ho kan ta buss hjem og vi vet går alarmen vet vi og hvor ho er. På den verste perioden her ønsket jenta her helst kunne gå fast på skole i Sandvika for der gikk flere med slike sensorer og da var en lik. Så en del av disse ungdommen syns selv det kan være flaut de må ha tlf mens de andre ikke kan.

Det er jo ikke får vi roper at ho må ha. Men pga trygghet så er det beste ho bruker. I tilleg gjør det at skolen slipper å sette inn 1 til 2 personer som er på 100% på tilsyn

 

Anonymkode: 463d7...629

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Jo! Barn som får tilrettelegging slik at de fungerer bedre ut fra sine forutsetninger, lærer også bedre. 

Anonymkode: 1ec5d...f92

👏

Anonymkode: c0a38...ce5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Som lærer synes jeg det er ekstremt talende at alle som ukritisk bejubler denne legeerklæringen gjern selv har, eller har barn med en eller annen quirk som også "trenger" tilsvarende tilpasning for å være "trygg". Det hevdes at resten av klassen forstår, og kanskje tilogmed ikke legger merke til det. Satt på spissen så har alle familier hodet i egen navle, fordi man kun ser barnet i sin lille interne gruppe, og ikke i den store, hvor rollene og dynamikken er helt annerledes. 

Jeg kan love dere at det blir lagt merke til. Og jeg har selv erfaring med foreldre som har sendt med elevene mobil på skolen for å være "trygge", stikk i strid med reglene, og med beskjed om at "mamma bestemmer over deg, ikke læreren". 

En anonymisert anektode: disse barna med mobil er kanskje tryggere selv, men det går ut over alle andres trygghet. For klasserommet skal være trygt for alle. Du skal utvikle deg, bryte meninger, drite deg ut, lære, være forelska, flørte, krangle, spise, slippe en uheldig fis, uttale et ord feil, og bevege deg fritt uten å være redd for at dette spres utenfor rommets fire vegger. I det momentet risikoen for snikbilder, snikfilming og håning/latterliggjøring i etterkant oppstår, innsnevres alles opplevde frihet og trygghet. Og tro meg, SAMTLIGE av disse elevene med foreldre som har insistert på mobil for trygghet, har gjort dette. Enten i klasserom, på toalett, bibliotek og i skolegård. De oppretter en inn og ut-gruppering som gjør at alle blir merkbart mer utrygge, og flere forsøker å snike med seg mobilen. Hva foreldrene sier når jeg ringer og konfronterer? Nei, det tror de ikke på, jeg må ha misforstått. Eleven sier nemlig at de bare strakk seg/byttet sang/sendte snap hjem tilfeldigvis med mobilen rettet mot x. Ingenting ble filmet. Hvordan våger jeg å anklage. 

 

Skjønner dere hva dette gjør med et fellesskap? 

Vi kan ringe hjem fra kontoret når som helst. Kortere kontaktlinje trengs ikke. Øreklokker og soviro finnes for støydemping. Mp3/ipod for musikk. MOBILEN MÅ UT. Hvorfor skal akkurat DITT barn få stjele hele gruppas trygghet??? 

Anonymkode: 52e5c...b08

At et nevrodivergent barn har air pods på øret innimellom kan umulig by på så store problemer. Jeg ser for meg et engstelig barn. Eller et svært rastløst barn. Som kanskje holder på å utvikle skolevegring. 
Som flere har nevnt her, så er det skikkelig vanskelig å få hjelp på skolen. Det er en kamp for den minste lille ting. Så fremt man ikke er heldig med en forståelsesfull lærer. Skolen har piggene ute. Og det kan man kanskje ha en viss forståelse for, om folk som ikke har reelle behov krever seg på linje med de som faktisk har behov. Og er man forelder til barn med autisme eller/og adhd, så er det en voldsom ekstrabelastning å møte en slik motstand.
Nå er det slik at det har blitt mye mer kunnskap om disse diagnosene. Bup tilbyr kurs, og veileder skolene. Statped har masse hjelpemateriell. Med lavterskel-tilrettelegging (som fidget-dingser eller støydemping), i tillegg til medisinering, kan barnet fungere tilnærmet optimalt. Det handler veldig mye om autonomi, og mulighet til å kontrollere situasjonen. 
Glad du ikke er mitt barns lærer. 

Anonymkode: 1ec5d...f92

[Bacteria]

Nå har jeg ikke lest tråden, men regner med at dette er barn med ADHD og eller ASD. 
Det er typisk for disse at de må ha noe på øret, ofte trenger de det for å sortere ut det som for dem er «støy»

Det kan også være at de trenger den ekstra stimulien auditivt for å få til en arbeidsflyt. 

Dette har ikke noe med mobilavhengighet å gjøre. 
 

Syns tilrettelegging er bra! Men ville reagert negativt jeg også før jeg faktisk fikk et autistisk barn og gikk på kurs og lærte om disse fenomenene. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Da blir mange plassert i fosterhjem etterhvert. Er det ikke viktigere å veilede foreldre. Løsningene barnevernet har er jo å gjøre de avhengige av dop

Anonymkode: f2a72...b23

Foreldrene til barna det skrives om her, fortjener trolig en medalje i foreldreskap. Det er ekstremt krevende å være i bup-systemet. Sannsynligvis ble det avslag som måtte ankes. Flere runder med tester og lange timer med utredning. Barn med angst og skolevegring. Går på helsen løs til hele familien. En skole som ikke forstår. 
Og så, en diagnose! Da blir det kurs, man begynner å forstå hva barnet sliter med, og forsøker å finne løsninger. Kanskje er en av de tingene man vet funker, at barnet får ha mobilen på seg. Trenger ikke bruke den, men har den der, som en livbøye. Kan være alt fra kort vei til en telefon til foreldre, til muligheten for å stenge omverden ute. 

Anonymkode: 1ec5d...f92

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Du kan umulig ha erfaring med barn som har autisme eller adhd. Det handler ikke om å gi spesialbehandling, men om å tilrettelegge slik at disse barna fungerer bedre ut fra sine forutsetninger. Ofte er det lite som skal til. 

Anonymkode: 1ec5d...f92

 

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

At et nevrodivergent barn har air pods på øret innimellom kan umulig by på så store problemer. Jeg ser for meg et engstelig barn. Eller et svært rastløst barn. Som kanskje holder på å utvikle skolevegring. 
Som flere har nevnt her, så er det skikkelig vanskelig å få hjelp på skolen. Det er en kamp for den minste lille ting. Så fremt man ikke er heldig med en forståelsesfull lærer. Skolen har piggene ute. Og det kan man kanskje ha en viss forståelse for, om folk som ikke har reelle behov krever seg på linje med de som faktisk har behov. Og er man forelder til barn med autisme eller/og adhd, så er det en voldsom ekstrabelastning å møte en slik motstand.
Nå er det slik at det har blitt mye mer kunnskap om disse diagnosene. Bup tilbyr kurs, og veileder skolene. Statped har masse hjelpemateriell. Med lavterskel-tilrettelegging (som fidget-dingser eller støydemping), i tillegg til medisinering, kan barnet fungere tilnærmet optimalt. Det handler veldig mye om autonomi, og mulighet til å kontrollere situasjonen. 
Glad du ikke er mitt barns lærer. 

Anonymkode: 1ec5d...f92

 

Bacteria skrev (16 minutter siden):

Nå har jeg ikke lest tråden, men regner med at dette er barn med ADHD og eller ASD. 
Det er typisk for disse at de må ha noe på øret, ofte trenger de det for å sortere ut det som for dem er «støy»

Det kan også være at de trenger den ekstra stimulien auditivt for å få til en arbeidsflyt. 

Dette har ikke noe med mobilavhengighet å gjøre. 
 

Syns tilrettelegging er bra! Men ville reagert negativt jeg også før jeg faktisk fikk et autistisk barn og gikk på kurs og lærte om disse fenomenene. 

 

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Foreldrene til barna det skrives om her, fortjener trolig en medalje i foreldreskap. Det er ekstremt krevende å være i bup-systemet. Sannsynligvis ble det avslag som måtte ankes. Flere runder med tester og lange timer med utredning. Barn med angst og skolevegring. Går på helsen løs til hele familien. En skole som ikke forstår. 
Og så, en diagnose! Da blir det kurs, man begynner å forstå hva barnet sliter med, og forsøker å finne løsninger. Kanskje er en av de tingene man vet funker, at barnet får ha mobilen på seg. Trenger ikke bruke den, men har den der, som en livbøye. Kan være alt fra kort vei til en telefon til foreldre, til muligheten for å stenge omverden ute. 

Anonymkode: 1ec5d...f92

Alle sammen snakker om diagnoser….jeg er enig i at vi har blitt et diagnosefiksert samfunn og jo; foreldre i dag krever mye tilrettelegging..

Men akkurat når det gjelder dette mener jeg skolen stort sett er unødvendig RIGID. 

Har selv tenåring UTEN disgnose men som liker å tegne og lytte til musikk, noe som tydeligvis er «fyfy» på norsk skole.

Man skal sitte 8 timer pal på en pinnestol og lytte og delta like ivrig og i passelig balanse (ikke snakke for mye heller..) - med korte avbrekk i en betongbelagt skolegård..

Når du er stor nok til å ta både bachelor og master er det ingen som gir flate faen om du lytter til svak musikk på øret, bølgeskvulp, podcast om drap eller om du sitter strikker, hekler, tegner, krusseduller eller spiller snake eller candy crush på mobilen.. jeg har sitti som master student og sett fyren foran meg Google rundt etter ny hagle. INGEN BRYR SEG! Og han klarte FINT å delta i både refleksjon og diskusjon.. 

Det er NORMALT!

Ingen diagnoser eller bokstaver!

Det som er SYKT er kravet som stilles til at barn skal være robotlignende fra fem til femten år.

Så finner norsk skole ut at nå har de plutselig autonomi til det meste.

Da jeg var 13-14 begynte vi å røyke sigaretter, de fleste hadde vel nasket noe i butikken og bodde du på bygda eller hadde slekt der ville du fått din første fyllefest om ikke alt for mange år. Ungdommer i dag er på mange måter mye «flinkere» enn oss, men jammen har normalitetsbegrepet blir himla mye smalere og kravene langt høyere også! Da er det kanskje ikke rart at mange får diagnoser og bokstaver, om du må «feile» noe for å få tillatelse til å ha dotter i ørene eller tegne en krusedull. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Nå er det vel ganske generelt slik at dagens klasserom ikke er stille. 
Dette er noe mine ungdommer har kommentert på, i det minste, at de merker om det er stille i et klasserom, fordi det er uvant. 

Det å sende noen som bråker ut, er ikke lov lenger. Det å sende unger ut av klasserommet er ikke lenger akseptabel håndtering. 
Det å ta fysisk tak i et barn som vandrer rundt, er ikke lenger akseptabel håndtering. 
Og klasserommene like små som før, men det er flere elever i rommet. Timene er ofte dobbelt så lange (90minutter sammenhengende uten pause) og lærer er normalt alene med elevene. 

Å tvinge noen som er utrygg i en snakke høyt situasjon til å snakke høyt foran hele klassen er en ganske ekstrem form for eksponeringsterapi. De aller fleste som sliter med slike ting må gradvis dytte grensene sine. Det er ikke slik at vi sender folk med flyskrekk rett opp i et småfly og flyr dem i loop, når de går til behandling for dette. De vennes gradvis til situasjonen, slik at de gradvis blir tryggere. 
Det samme forsøker man i dag å gjøre med barn. 
Om Tine aldri klarer å snakke høyt, så får Tine kanskje presentere for lærer. For neste gang å presentere for en liten gruppe, for neste gang å presentere for en større gruppe, og etter en stund være trygg nok til å faktisk snakke høyt foran hele klassen. 

Økningen i unge uføre har nok mange sammensatte grunner. 
Men mange av dem henger nok sammen med at skolen skal gjøre mer og mer, med trangere og trangere rammer, strengere og strengere krav, og færre og færre ressurser. 
Samt at det er et ekstremt fokus på "felleskolen", som i Norge betyr at alle skal inn i samme klasserom, og alle skal passe inn i en forhåndsdefinert mal. 

I tillegg har dagens unge et helt annet press på seg til å prestere enn noen generasjon før dem. Og de får nærmest beskjed om at om du ikke har gode nok karakterer (helst bare 5'ere og 6'ere) når du går ut av ungdomsskolen, så har du ødelagt resten av livet ditt. 

Anonymkode: 07093...7a1

Jeg blir faktisk uvel av å lese innlegget ditt! Folk med dine holdninger, at barn skal få unngå enhver ubehagelighet og dermed aldri utvikle seg, er grunnen til at så mange unge sliter senere i livet

Anonymkode: 38f3f...004

[Vintermåne]

Raven.Writingdesk skrev (11 minutter siden):

 

 

 

Alle sammen snakker om diagnoser….jeg er enig i at vi har blitt et diagnosefiksert samfunn og jo; foreldre i dag krever mye tilrettelegging..

Men akkurat når det gjelder dette mener jeg skolen stort sett er unødvendig RIGID. 

Har selv tenåring UTEN disgnose men som liker å tegne og lytte til musikk, noe som tydeligvis er «fyfy» på norsk skole.

Man skal sitte 8 timer pal på en pinnestol og lytte og delta like ivrig og i passelig balanse (ikke snakke for mye heller..) - med korte avbrekk i en betongbelagt skolegård..

Når du er stor nok til å ta både bachelor og master er det ingen som gir flate faen om du lytter til svak musikk på øret, bølgeskvulp, podcast om drap eller om du sitter strikker, hekler, tegner, krusseduller eller spiller snake eller candy crush på mobilen.. jeg har sitti som master student og sett fyren foran meg Google rundt etter ny hagle. INGEN BRYR SEG! Og han klarte FINT å delta i både refleksjon og diskusjon.. 

Det er NORMALT!

Ingen diagnoser eller bokstaver!

Det som er SYKT er kravet som stilles til at barn skal være robotlignende fra fem til femten år.

Så finner norsk skole ut at nå har de plutselig autonomi til det meste.

Da jeg var 13-14 begynte vi å røyke sigaretter, de fleste hadde vel nasket noe i butikken og bodde du på bygda eller hadde slekt der ville du fått din første fyllefest om ikke alt for mange år. Ungdommer i dag er på mange måter mye «flinkere» enn oss, men jammen har normalitetsbegrepet blir himla mye smalere og kravene langt høyere også! Da er det kanskje ikke rart at mange får diagnoser og bokstaver, om du må «feile» noe for å få tillatelse til å ha dotter i ørene eller tegne en krusedull. 

VELDIG enig med deg !!!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

At et nevrodivergent barn har air pods på øret innimellom kan umulig by på så store problemer. Jeg ser for meg et engstelig barn. Eller et svært rastløst barn. Som kanskje holder på å utvikle skolevegring. 
Som flere har nevnt her, så er det skikkelig vanskelig å få hjelp på skolen. Det er en kamp for den minste lille ting. Så fremt man ikke er heldig med en forståelsesfull lærer. Skolen har piggene ute. Og det kan man kanskje ha en viss forståelse for, om folk som ikke har reelle behov krever seg på linje med de som faktisk har behov. Og er man forelder til barn med autisme eller/og adhd, så er det en voldsom ekstrabelastning å møte en slik motstand.
Nå er det slik at det har blitt mye mer kunnskap om disse diagnosene. Bup tilbyr kurs, og veileder skolene. Statped har masse hjelpemateriell. Med lavterskel-tilrettelegging (som fidget-dingser eller støydemping), i tillegg til medisinering, kan barnet fungere tilnærmet optimalt. Det handler veldig mye om autonomi, og mulighet til å kontrollere situasjonen. 
Glad du ikke er mitt barns lærer. 

Anonymkode: 1ec5d...f92

Når du har 5 nevrodivergente, 2 med traumer, 2 med tilknytningsforstyrrelse, 3 med spesifikke lesevansker, 1 med språkvansker, 1 med spiseforstyrrelse, 1 med antiautoritær forstyrrelse, 2 med skolevegring og flere uten diagnoser som trenger sine egne tilpasninger er det ikke "bare" lenger å tilpasse her og der. Da er det i mine øyne i mange av tilfellene sykeliggjøring av normale ubehagelige følelser som vil oppstå i læringssituasjoner, som fratar barna muligheten til å mestre fellesskapet og stå i ubehag på lik linje som alle andre. Det å ta hensyn til hverandre er helt ute. Meg meg meg. Fellesskapet lider. 

Selvfølgelig gjelder ikke dette mobilbruk ifmb diabetes, eller andre helt legitime hjelpemidler. Jeg forsøker bare å synliggjøre hva dette egofokuset på hva JEG trenger gjør med fellesskapet. Alle andre steder i samfunnet er det slik at min frihet slutter der din begynner. Ikke i klasserommet. Der dikterer de hvis foreldre krever mest. På alle andres bekostning. Ressursene øker jo ikke. 

Vi tilbyr gjerne musikk på øret, når det passer, ikke ødelegger for andre, og via skolens utstyr. Hvis det ikke er godt nok, er ikke musikk behovet. Skjønner? Selvfølgelig er vi i møter med bup og ppt og lærer. Jeg har ikke noe sted sagt at reelle vansker ikke skal tilrettelegges for å mestre. Det er det å aldri eksponeres for det vanskelige og mestre det jeg snakker om. Å tilrettelegge for BEHAGELIG hverdag. Det er vitterlig forskjell på mobilavhengighet uten andre diagnoser enn asperger, diabetes og dysleksi. Dette er ikke rettet mot dem. 

Anonymkode: 52e5c...b08