Går fra partner, hva med barna. Hjelp?

[AnonymBruker]

Hei! Meg og samboer har vært sammen i 8 år og har to barn under 2. vi krangler i ny og ne. Hver gang vi krangler så ødelegger samboer ting, slår etter meg og holder meg igjen fysisk eller sperrer veien for meg så jeg ikke får gå. Jeg kjenner at det ikke er et hjem jeg vil være i og jeg tolerer det ikke lengre. Nå er jeg ferdig.
 

I går startet krangelen å blusse opp fordi jeg hadde glemt et par ting når jeg ryddet mens han hadde barna. Han kastet en sekk mot meg(forsiktig altså). Jeg blir kjempesunt og da blir han også, så starter skriking. Vi har hele tiden kranglet om arbeidsfordeling fordi vi har en liten som gråter mye og trenger konstant oppmerksomhet, det samme gjelder han eldste på 15 mnd. Vi har heller ikke familie i nærheten.
 

Jeg er som oftest bare med barna og er i permisjon. han leverer eldste i bhg fordi minste haaater vogn og det er et herk å komme seg ut.  Han lager mat og handler, fikser alt av bil, regninger og diverse. Han tar ofte også vask og sengeskift. Jeg har prøvd å hinte til at jeg kanskje trenger litt pause fra barna og gjøre det, men han er vanskelig med mat og handling og hva som er riktig. Og samme med husvasken, jeg gjør det ikke godt nok. Og jeg vil egentlig ikke, for da blir han sur. Problemet er at han hele tiden sier at jeg ikke er takknemmelig og at han er sliten. Jeg prøver å si at vi begge er sliten. Fordi jeg er med to små hele tiden og det er krevende. Han gjør altså mye, opp til bhg, så jobb, så middagslagingen, så er han med barna mens jeg rydder opp, også tar jeg som oftest kveldsstell på et barn av gangen og han har det andre. 

Han har også meninger om meg som mor. Jeg er streng på nattesøvn og eldste sover stort sett hele natten. Hun våkner og sutrer noen minutter her og der og legger seg igjen. Han mener jeg er slem som ikke trøster henne på natten. Minste nekter ofte å sove og han skriker mye. Han kan komme å ta over og mener det er så lett, men jeg prøver å si at han ikke er med en «sur» baby hele dagen. Som nekter å sove og sover alt for lite.

jeg må fly hvis jeg skal være nære hjelp og familie. Men jeg kan jo ikke bare ta med meg barna og dra. Hva gjør jeg? 

Anonymkode: ac45f...75d

[AnonymBruker]

Jeg får heller ikke sov av samboer å ta med meg noen av barna hvis jeg vil dra

Anonymkode: ac45f...75d

[AnonymBruker]

Er jo en del røde flagg her, men er han villig til å gå til terapi med deg? Slik det er nå høres det ikke ut som et bra oppvekstmiljø for barna eller miljø i det hele tatt. Hvis han ikke er villig til forandring, så må du jo bare begynne å se etter hvordan dere skal løse bruddet praktisk med bo og diverse. Og hvordan dere kan løse samvær når barna er så små. Jeg ville bodd i nærheten av hverandre. 

Anonymkode: de1e7...ec4

[AnonymBruker]

Du tar kontakt med nærmeste krisesenter snarest:

https://www.krisesenter.com/finn-ditt-krisesenter/

Anonymkode: c2507...78b

[imagineme]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Hei! Meg og samboer har vært sammen i 8 år og har to barn under 2. vi krangler i ny og ne. Hver gang vi krangler så ødelegger samboer ting, slår etter meg og holder meg igjen fysisk eller sperrer veien for meg så jeg ikke får gå. Jeg kjenner at det ikke er et hjem jeg vil være i og jeg tolerer det ikke lengre. Nå er jeg ferdig.
 

I går startet krangelen å blusse opp fordi jeg hadde glemt et par ting når jeg ryddet mens han hadde barna. Han kastet en sekk mot meg(forsiktig altså). Jeg blir kjempesunt og da blir han også, så starter skriking. Vi har hele tiden kranglet om arbeidsfordeling fordi vi har en liten som gråter mye og trenger konstant oppmerksomhet, det samme gjelder han eldste på 15 mnd. Vi har heller ikke familie i nærheten.
 

Jeg er som oftest bare med barna og er i permisjon. han leverer eldste i bhg fordi minste haaater vogn og det er et herk å komme seg ut.  Han lager mat og handler, fikser alt av bil, regninger og diverse. Han tar ofte også vask og sengeskift. Jeg har prøvd å hinte til at jeg kanskje trenger litt pause fra barna og gjøre det, men han er vanskelig med mat og handling og hva som er riktig. Og samme med husvasken, jeg gjør det ikke godt nok. Og jeg vil egentlig ikke, for da blir han sur. Problemet er at han hele tiden sier at jeg ikke er takknemmelig og at han er sliten. Jeg prøver å si at vi begge er sliten. Fordi jeg er med to små hele tiden og det er krevende. Han gjør altså mye, opp til bhg, så jobb, så middagslagingen, så er han med barna mens jeg rydder opp, også tar jeg som oftest kveldsstell på et barn av gangen og han har det andre. 

Han har også meninger om meg som mor. Jeg er streng på nattesøvn og eldste sover stort sett hele natten. Hun våkner og sutrer noen minutter her og der og legger seg igjen. Han mener jeg er slem som ikke trøster henne på natten. Minste nekter ofte å sove og han skriker mye. Han kan komme å ta over og mener det er så lett, men jeg prøver å si at han ikke er med en «sur» baby hele dagen. Som nekter å sove og sover alt for lite.

jeg må fly hvis jeg skal være nære hjelp og familie. Men jeg kan jo ikke bare ta med meg barna og dra. Hva gjør jeg? 

Anonymkode: ac45f...75d

Jeg har uthevet ting for deg. 

Les gjennom det og spør deg selv om dette er et liv du ønsker å fortsette.

Prøv gjerne parterapi, men dersom han slår etter deg, ødelegger ting og holder deg fast fysisk så er det mye som tyder på at du bør gå.

[AnonymBruker]

Hadde kontaktet krisesenter. Det er en god plass å være der du får hjelp til å finne ut av veien videre.

Anonymkode: 2686c...d43

[AnonymBruker]

1.dere er begge slitne og har lav kapasitet. 
2. han har noen greier han bør jobbe med gjennom terapi. Vold i noen form er aldri akseptabelt. Spesielt ikke når man er en rollemodell. 
3. du bør faktisk trøste på natt. 
4. be om hjelp fra Homestart i kommunen.

Anonymkode: 7874b...708

[AnonymBruker]

Takk for svar! Det er sikkert rart hvor blind man blir, men føler liksom ikke han er voldelig heller. Vil liksom gi han en sjangse til. Men han er jo sur på meg også, og jeg har jo nå sagt at jeg er ferdig. Jeg føler meg ferdig med alt det vonde, men føler meg ikke ferdig med forholdet. Kanskje vi burde prøve terapi ja. Jeg har prøvd å hi te til psykolog sammen, men han virker ikke interessert.

Anonymkode: ac45f...75d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

1.dere er begge slitne og har lav kapasitet. 
2. han har noen greier han bør jobbe med gjennom terapi. Vold i noen form er aldri akseptabelt. Spesielt ikke når man er en rollemodell. 
3. du bør faktisk trøste på natt. 
4. be om hjelp fra Homestart i kommunen.

Anonymkode: 7874b...708

Takk for svar, svarte alle over, men må bare presisere at hvis vi går inn blir hun hysterisk og skal bare opp, og da får vi ikke lagt henne igjen på en time, og da med skriking.

Anonymkode: ac45f...75d