AnonymBruker Skrevet 19. februar 2024 #1 Skrevet 19. februar 2024 Hei. Fikk (unnvikende personlighetsforstyrrelse) diagnosen for 5 år siden. Kort tid etter det ble jeg utskrevet fra dps ettersom de mente at de ikke kunne hjelpe meg videre. Dette ble ekstra tungt i og med at jeg følte meg «gitt opp», og var i en ekstra tung periode fra før. Alt er bare helt håpløst med tanke på relasjoner og følelser, i tillegg til at jeg har kommet tilbake til en verre periode med depresjon enn det jeg har til daglig, har ikke peiling på hva jeg skal gjøre lengre. Er det noen andre her som har den samme diagnosen som hele tatt får hjelp? Og hvilken erfaring har dere med helsevesenet og dps? Har jeg rett på noe hjelp eller må jeg bare stå i det? Er åpen for alle tips og refleksjoner om noen har dette selv, eller har kunnskap om temaet! j21 Anonymkode: 1643d...1ea 1
AnonymBruker Skrevet 19. februar 2024 #2 Skrevet 19. februar 2024 Jeg har også unnvikende, men jeg ser nok kanskje på diagnosen til mindre dramatisk. Jeg har andre diagnoser som plager meg mye mer. Ja, det er kjipt med unnvikende, men jeg har vel lært meg å leve med den. Jeg gikk i en gruppe på DPS med likesinnede. Anonymkode: a731e...7f3 1
AnonymBruker Skrevet 19. februar 2024 #3 Skrevet 19. februar 2024 Ikke noe godt svar. Er som deg. Gjemmer meg på fødselsdager,bestandig gjort. Tør ikke å prate i telefon eller ansikt til ansikt. Liker ikke at folk ser på eller tar på meg. Men,mange gir meg tilbakemelding på mail,sms.brev. Da svarer jeg med glede. Jeg er en Tuss og klar over det. Er 49 år gammel,og hatt samme jobb siden 1994. Ikke prikk meg på skulderen, da skvetter og skriker jeg. Anonymkode: 690b8...4a1 2
AnonymBruker Skrevet 19. februar 2024 #4 Skrevet 19. februar 2024 Du er bra nok som du er. Kanskje det er lettere å være singel en periode til du finner litt mer ut av deg selv. Mange trenger litt tid til det i begynnelsen av 20-åra. Tenk så flott at du er obs på dine egne styrker og svakheter allerede nå, og jobber med deg selv. Håper du har nlen trygge og snille gamuemedkemmer og venner som støtter deg. Anonymkode: 4c3bb...b1b 1 1
AnonymBruker Skrevet 19. februar 2024 #5 Skrevet 19. februar 2024 Det har blitt mer fokus på behandling av unnvikende pf de siste årene. Før ble man plassert i blandede grupper med emosjonelt ustabil pf, og det er en veldig dårlig kombinasjon for unnvikende pf. Det finnes egne grupper for behandling av unnvikende nå. Anbefaler deg å ta kontakt med fastlegen og bli henvist til DPS igjen. Anonymkode: 6a9b9...c7a 1
AnonymBruker Skrevet 19. februar 2024 #6 Skrevet 19. februar 2024 AnonymBruker skrev (1 time siden): Hei. Fikk (unnvikende personlighetsforstyrrelse) diagnosen for 5 år siden. Kort tid etter det ble jeg utskrevet fra dps ettersom de mente at de ikke kunne hjelpe meg videre. Dette ble ekstra tungt i og med at jeg følte meg «gitt opp», og var i en ekstra tung periode fra før. Alt er bare helt håpløst med tanke på relasjoner og følelser, i tillegg til at jeg har kommet tilbake til en verre periode med depresjon enn det jeg har til daglig, har ikke peiling på hva jeg skal gjøre lengre. Er det noen andre her som har den samme diagnosen som hele tatt får hjelp? Og hvilken erfaring har dere med helsevesenet og dps? Har jeg rett på noe hjelp eller må jeg bare stå i det? Er åpen for alle tips og refleksjoner om noen har dette selv, eller har kunnskap om temaet! j21 Anonymkode: 1643d...1ea Ikke jeg, men sønnen min. Han også ble "kastet ut" av DPS fordi han var "ferdig snakka" med dem. (Var dem som var ferdig snakka såklart) Men han har fått en veldig god kontakt i kommunen. Psykisk helse og rus tror jeg de heter. Vet ikke om de heter det overalt da, men alle kommuner skal ha lavterskel tilbud, du kan sjekke ut det? Anonymkode: 982ea...319 1 1
AnonymBruker Skrevet 21. februar 2024 #7 Skrevet 21. februar 2024 AnonymBruker skrev (På 20.2.2024 den 0.01): Jeg har også unnvikende, men jeg ser nok kanskje på diagnosen til mindre dramatisk. Jeg har andre diagnoser som plager meg mye mer. Ja, det er kjipt med unnvikende, men jeg har vel lært meg å leve med den. Jeg gikk i en gruppe på DPS med likesinnede. Anonymkode: a731e...7f3 Skjønner hvis du har enda alvorligere diagnoser i tillegg, men blir ikke du også veldig ensom? Anonymkode: 1643d...1ea
AnonymBruker Skrevet 21. februar 2024 #8 Skrevet 21. februar 2024 AnonymBruker skrev (På 20.2.2024 den 0.56): Ikke jeg, men sønnen min. Han også ble "kastet ut" av DPS fordi han var "ferdig snakka" med dem. (Var dem som var ferdig snakka såklart) Men han har fått en veldig god kontakt i kommunen. Psykisk helse og rus tror jeg de heter. Vet ikke om de heter det overalt da, men alle kommuner skal ha lavterskel tilbud, du kan sjekke ut det? Anonymkode: 982ea...319 Har prøvd ut dette tidligere men virket ikke som at de hadde så mye kompetanse rundt dette, og følte jeg ikke fikk noe utbytte av det. Mulig det er forskjellig fra kommune til kommune, vet for lite om det Anonymkode: 1643d...1ea
AnonymBruker Skrevet 21. februar 2024 #9 Skrevet 21. februar 2024 AnonymBruker skrev (På 20.2.2024 den 0.22): Ikke noe godt svar. Er som deg. Gjemmer meg på fødselsdager,bestandig gjort. Tør ikke å prate i telefon eller ansikt til ansikt. Liker ikke at folk ser på eller tar på meg. Men,mange gir meg tilbakemelding på mail,sms.brev. Da svarer jeg med glede. Jeg er en Tuss og klar over det. Er 49 år gammel,og hatt samme jobb siden 1994. Ikke prikk meg på skulderen, da skvetter og skriker jeg. Anonymkode: 690b8...4a1 Kjenner meg godt igjen i det du skriver ja, har du noe nettverk da? Anonymkode: 1643d...1ea
AnonymBruker Skrevet 21. februar 2024 #10 Skrevet 21. februar 2024 Jeg fikk diagnosen for tre år siden, og ble også utskrevet etter at diagnosen var satt med beskjed om at de ikke hadde kapasitet til å ha meg med videre fordi den krever langvarig behandling. Ble anbefalt privat gruppeterapi, men kom meg aldri dit. Kanskje det er noe du kan sjekke i ut i området ditt, disse private gruppetimene koster også mye mindre enn om du skulle hatt privat psykologtime som enkeltperson. Anonymkode: 28872...dbb 1
AnonymBruker Skrevet 21. februar 2024 #11 Skrevet 21. februar 2024 AnonymBruker skrev (50 minutter siden): Skjønner hvis du har enda alvorligere diagnoser i tillegg, men blir ikke du også veldig ensom? Anonymkode: 1643d...1ea Jeg har mann, barn, familie som jeg jo ser mye. Har også venner, men har lite energi og overskudd til å være med de. Var nok mer ensom en stund av livet, men jeg er nok litt introvert så jeg liker å ta det med ro hjemme. Anonymkode: a731e...7f3
AnonymBruker Skrevet 22. februar 2024 #12 Skrevet 22. februar 2024 Ikke tenk så mye, bare vær deg selv. Finn ting du liker å holde på med, senk skuldrene, så kommer ting av seg selv ❤️ Anonymkode: 2303e...38e
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå