Kjønn og identitet - Når det krasjer.

[AnonymBruker]

Fant et tidligere innlegg, og fattet interesse. Tenkte å lufte den kategorien engang, mest fordi å høre meninger og dele noen tanker og erfaringer jeg selv har. 

Personlig er jeg 2 helt forskjellige personer. Den ene personen er en voksen mann, god jobb og rimelig normalt maskulint utseende. På innsiden finnes det dog en annen person. En kvinne som fra tid til annen prøver å presse seg frem. 

Det oppleves veldig unormalt å ha slik sammensetning når man ellers på alle mulige områder passer rollen man er tildelt fra fødsel. Men hva skal man gjøre. Det er liksom ikke bare å skru det av heller. 

Det heter seg at ærlighet varer lengst, så tenkte å dele tankene litt. Mine barn kjenner ikke til dette, og det gjorde heller ikke eks kona. (ja slik gikk det.). Det er selvfølgelig helt enkelt å forstå en slik reaksjon. Det er jo ikke hver dag man forteller kona si at man fra tid til annen føler seg som kvinne, og liker å gi uttrykk for det igjennom klær og væremåte. Jeg hadde vel reagert likt andre veien også. 

Det er frustrerende å leve sånn litt halvveis skjult, og samtidig ønsker man å være den man er. Jeg har liksom ingen tiltrekning mot menn, kun imot kvinner. Slags bifil lesbisk mann.. ( det hørtes rart ut ). 

Tanker og temaer som dette er liksom ikke noe man starter å snakke om. Da forsvinner folk fort. Man blir jo sett på som rar. Så ønsker jo ikke å være sånn, men kan liksom ikke rømme fra det heller. Jeg merker det litt når jeg snakker med kvinner på generell basis. Jeg føler liksom at de føler at noe er off med meg, uten at de klarer å sette fingeren på det. Er jo ikke lett å være åpen om at man liker kjoler og høye hæler. 

Formålet var vel å åpne seg opp litt om dette på en eller annen plattform, og dette er vel like bra som noe annet. 

Hilsen

Lettere sinnsforvirret person. 

 

Anonymkode: d5a99...a71

[AnonymBruker]

Vel, helt ærlig, om en jeg datet hadde fortalt om dette hadde det ikke vært et motargument for å fortsette forholdet om jeg ellers likte personen.

Har faktisk mye bedre erfaring med menn som er bifile, har en litt blandet kjønnsidentitet eller på andre måter har funnet seg i en minoritetssituasjon, enn jeg har med andre menn. Jeg hadde nok bare vært interessert i å forstå, og undersøke om denne situasjonen var noe du evnet å innlemme meg i på en ok måte for oss begge.

Jeg ville i alle fall ikke tenkt at dette utelukker forhold med en bra dame, om det er det du ser etter. Det finnes enkelte av oss som ikke er så veldig fordomsfulle. 

mvh Kvinne 35

Anonymkode: b105a...d16

[AnonymBruker]

Du har min fulle sympati, bare så det er sagt. Og jeg skjønner at det kan føles ensomt. Men jeg har likevel lyst til å si at kvinnelighet har null og niks med høye hæler å gjøre. Vi er like mye kvinner i jeans og T-skjorte. Så for meg blir det litt parodisk med menn som kler ut seg som «kvinner». Det blir en slags karikatur av kvinnelighet. Men jeg skjønner at de ytre effektene blir viktig når man skal være noe annet enn det man er.

Når det er sagt, så er jo åpenheten større en noen gang rundt dette. Et selskap jeg ofte besøker har en åpen cross-dresser som er veldig akseptert. Så bare fortell folk. De fleste er veldig støttende.

Anonymkode: dfd4e...24c

[AnonymBruker]

Jeg skjønte med en gang jeg traff mannen min at her var det noe. Vi hadde vært sammen et par uker første gang jeg gikk ut og kjøpte strømper til ham. Noe han sikkert hadde fått til selv. Men jeg ville at det skulle komme fra meg. At jeg liker de to sidene ved ham og synes kvinnedelen av ham er minst like sexy. Nå forsyner han seg gjerne i mitt klesskap om det er noe han vil prøve. Jeg kjøper også egne klær til ham. Og vi har sex også når han har de klærne på. 

Forresten, om du ser etter noen å prate med kan du prøve FPE-Norge (Freedom of Personality Expression). 

Anonymkode: 8993d...64e

[AnonymBruker]

Jeg tenker at jeg ikke hadde hatt noe stort problem med om mannen min hadde en feminin side, likte kvinneklær, og fantasere om hvordan det var å være kvinne. Men alt dette passer inn i en mannlig identitet for meg. Hvis han derimot hadde ment at jeg måtte se på ham som kvinne, hadde jeg hatt større problemer. Det er en tankegang jeg ikke klarer å sette meg inn i, ikke klarer å forstå. 

Jeg har godtatt at noen gjør eller mener ting jeg ikke forstår, og jeg klarer å oppføre meg bra mot dem, men jeg klarer ikke å hengi meg som til en partner eller bestevenn uten å være ærlig på mitt syn og følelser.

Ønsker deg lykke til med å finne ut av deg!

Anonymkode: c569a...dab

[AnonymBruker]

Sjekk ut dokumentaren Alt om min far om Esben Ester Benestad. 

Anonymkode: debb5...491

[AnonymBruker]

Kjæresten min er genderfluid, les gjerne om det og ikke-binære, og da fra kilder som er fra skeive organisasjoner da det er mye feilinfo og hat der ute. Min erfaring med tråder kjønnsidentitet på KG opplever dessverre mye hat pga fordommer og propaganda om temaet, men det er mange som har det sånn som deg og det er helt normalt. Håper du får levd som den du er, og husk at du trenger ikke finne riktig "bås" å plassere deg i for å være deg, ting endrer seg over tid noen ganger også. 

Anonymkode: 00b98...092

[AnonymBruker]

Svært mange menn og kvinner har i større eller eller mindre grad både «feminine» og «maskuline» sider.  At en mann tenner på å kle seg i kvinneklær, uten å være homofil/bifil, er nok oftere en slags seksuell parafili enn et spørsmål om kjønnsidentitet.

Anonymkode: a58dd...3e1

[Ivy]

17 hours ago, AnonymBruker said:

Fant et tidligere innlegg, og fattet interesse. Tenkte å lufte den kategorien engang, mest fordi å høre meninger og dele noen tanker og erfaringer jeg selv har. 

Personlig er jeg 2 helt forskjellige personer. Den ene personen er en voksen mann, god jobb og rimelig normalt maskulint utseende. På innsiden finnes det dog en annen person. En kvinne som fra tid til annen prøver å presse seg frem. 

Det oppleves veldig unormalt å ha slik sammensetning når man ellers på alle mulige områder passer rollen man er tildelt fra fødsel. Men hva skal man gjøre. Det er liksom ikke bare å skru det av heller. 

Det heter seg at ærlighet varer lengst, så tenkte å dele tankene litt. Mine barn kjenner ikke til dette, og det gjorde heller ikke eks kona. (ja slik gikk det.). Det er selvfølgelig helt enkelt å forstå en slik reaksjon. Det er jo ikke hver dag man forteller kona si at man fra tid til annen føler seg som kvinne, og liker å gi uttrykk for det igjennom klær og væremåte. Jeg hadde vel reagert likt andre veien også. 

Det er frustrerende å leve sånn litt halvveis skjult, og samtidig ønsker man å være den man er. Jeg har liksom ingen tiltrekning mot menn, kun imot kvinner. Slags bifil lesbisk mann.. ( det hørtes rart ut ). 

Tanker og temaer som dette er liksom ikke noe man starter å snakke om. Da forsvinner folk fort. Man blir jo sett på som rar. Så ønsker jo ikke å være sånn, men kan liksom ikke rømme fra det heller. Jeg merker det litt når jeg snakker med kvinner på generell basis. Jeg føler liksom at de føler at noe er off med meg, uten at de klarer å sette fingeren på det. Er jo ikke lett å være åpen om at man liker kjoler og høye hæler. 

Formålet var vel å åpne seg opp litt om dette på en eller annen plattform, og dette er vel like bra som noe annet. 

Hilsen

Lettere sinnsforvirret person. 

 

Anonymkode: d5a99...a71

Er dette noe du bevisst går rundt å prøver å "skjule" konstant i enhver setting du er i? Da tror jeg nok heller det er de vibes'a du sender ut, enn at de skjønner du liker å uttrykke deg mer feminint. Mye vil jeg tippe ligger i tilnærmingen din rundt temaet å gjøre. 

I stedet for å prøve å skjule at du liker noe, prøv heller å ta eierskap. Mine erfaringer er sikkert annerledes i forhold til hva du har opplevd, og det kan godt tenkes at de merker det er noe 'off' med meg også. Men om de virkelig lurer, så spør de jo. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke ønsket å være sammen med en mann som kledde seg i kvinneklær. Jeg er veldig sensuell av meg, flørter mye med mannen, og dette hadde ødelagt hele tenningen for meg. Ikke har jeg fordommer mot crossdressere, genderfluid, transpersoner mv., jeg er bare ikke tiltrukket av dem. På samme måte som jeg ikke er tiltrukket av menn på 80, veldig overvektige menn, veganere eller sterkt religiøse menn.

Anonymkode: 501f0...2eb

[Ivy]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg hadde ikke ønsket å være sammen med en mann som kledde seg i kvinneklær. Jeg er veldig sensuell av meg, flørter mye med mannen, og dette hadde ødelagt hele tenningen for meg. Ikke har jeg fordommer mot crossdressere, genderfluid, transpersoner mv., jeg er bare ikke tiltrukket av dem. På samme måte som jeg ikke er tiltrukket av menn på 80, veldig overvektige menn, veganere eller sterkt religiøse menn.

Anonymkode: 501f0...2eb

Og det er helt greit det! Poenget her er vel at trådstarter ikke helt hvordan han skal åpne opp om de 2 rollene, eller personlighetene han ønsker å uttrykke, ovenfor en potensiell partner, eller potensielle partnere. 

Alt jeg kan bidra med, er at du må åpne opp om denne delen av deg ganske tidlig i fasen om du ønsker noe seriøst. Mange vil selvfølgelig ikke godta det og si takk og farvel. men sånn er det bare, når du faller utenfor det 'normale' spekteret av hva som forventes av hva som er mann og kvinne. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Fant et tidligere innlegg, og fattet interesse. Tenkte å lufte den kategorien engang, mest fordi å høre meninger og dele noen tanker og erfaringer jeg selv har. 

Personlig er jeg 2 helt forskjellige personer. Den ene personen er en voksen mann, god jobb og rimelig normalt maskulint utseende. På innsiden finnes det dog en annen person. En kvinne som fra tid til annen prøver å presse seg frem. 

Det oppleves veldig unormalt å ha slik sammensetning når man ellers på alle mulige områder passer rollen man er tildelt fra fødsel. Men hva skal man gjøre. Det er liksom ikke bare å skru det av heller. 

Det heter seg at ærlighet varer lengst, så tenkte å dele tankene litt. Mine barn kjenner ikke til dette, og det gjorde heller ikke eks kona. (ja slik gikk det.). Det er selvfølgelig helt enkelt å forstå en slik reaksjon. Det er jo ikke hver dag man forteller kona si at man fra tid til annen føler seg som kvinne, og liker å gi uttrykk for det igjennom klær og væremåte. Jeg hadde vel reagert likt andre veien også. 

Det er frustrerende å leve sånn litt halvveis skjult, og samtidig ønsker man å være den man er. Jeg har liksom ingen tiltrekning mot menn, kun imot kvinner. Slags bifil lesbisk mann.. ( det hørtes rart ut ). 

Tanker og temaer som dette er liksom ikke noe man starter å snakke om. Da forsvinner folk fort. Man blir jo sett på som rar. Så ønsker jo ikke å være sånn, men kan liksom ikke rømme fra det heller. Jeg merker det litt når jeg snakker med kvinner på generell basis. Jeg føler liksom at de føler at noe er off med meg, uten at de klarer å sette fingeren på det. Er jo ikke lett å være åpen om at man liker kjoler og høye hæler. 

Formålet var vel å åpne seg opp litt om dette på en eller annen plattform, og dette er vel like bra som noe annet. 

Hilsen

Lettere sinnsforvirret person. 

 

Anonymkode: d5a99...a71

Jeg er også en mann som er veldig maskulin med brede skuldre, skjegg etc, men har også det samme behovet som deg, å kle meg som kvinne av og til. Fortalte det til kona for mange år siden, men hun aksepterte det virkelig ikke, så da ble det bare å skjule det igjen. Barna mine vet ingenting, og slik kommer det til å fortsette å være. Hadde vært utrolig flaut for meg om dette kom ut, og derfor holder jeg heller kjeft.

Så jeg har en koffert i boden som jeg kun har nøkkel til, med alle kvinneklærne mine. De få gangene jeg er alene hjemme en helg f.eks, finner jeg de frem, og kler meg om med sminke, parykk etc. Men jeg kan like gjerne bruke skinnyjeans og ankelboots som skjørt, kjoler og høye hæler. Når jeg kler meg om, vil jeg gjerne blende inn så mye som mulig, og da er ikke 20 cm høye hæler og miniskjørt tingen.

Skulle ønske jeg kunne vært åpen med de nærmeste om dette, men har dessverre litt for dømmende folk rundt meg til at dette er aktuelt...

Anonymkode: 22138...f5a

[Rainstorm2.0]

Du er ikke rar, du er helt normal. Det er samfunnet vårt som har sykeliggjort ideen om at man har flere deler av seg selv, og kan ønske å uttrykke kjønnet sitt på mange forskjellige måter. Om en mann ønsker å vise feminine sider så blir han umiddelbart stemplet som "homo". For kvinner er det litt mer akseptabelt å inneha maskuline sider, og kan være "tomboy" eller androgyn. 

Gi plass til alle delene av deg. Du er en person på jobb, og en hjemme, en som far, en som sønn. Vi har mange ulike roller, og sider ved identiteten vår. Og sånn kan det være med om du ønsker å ha feminine sider også. Jeg er likevel uenig i at det handler om at du innerst inne er "transperson". Og det er dumt at vi har snevret normalspekteret så inn at så mange som sliter med å føle seg 100% som mann eller kvinne må tenke at de må ta hormoner eller operere kroppen sin. Du er deg, du er nok, og du er fantastisk! 

Jeg synes for øvrig tanken flere transpersoner deler om at kjønnsinkongruensen er en traumerespons. Så hvis du opplever at det kan ha noe for seg, kan det jo være en idé å identifisere for deg selv hva det er du føler at du som kvinnelig uttrykk kunne gjort som du ikke kan som mann. Og så er det jo mulig at før du tar mot til deg og deler åpent til din kone om hvilke deler du har inni deg, at du kan få dekket noen av disse behovene på andre måter. ❤️

[regine]

klær gjør ingen kvinne. ei heller langt hår og sminke. Det er jo det første dere må forstå.

Dersom TS eller andre menn vil kle seg i typiske kvinneklær, som skjørt og høye hæler, så gjør jo ikke det at vedk blir kvinne. Det er fortsatt en mann, men da i andre klær enn det som normalt vurderes som mannsklær. 

Hvorfor kan ikke en mann leve ut sin "feminine" side uten å kle seg ut som en (ofte iallfall: vulgær) kvinne? Hva får TS ut av å ta på seg typiske kvinneklær? Seksuell tilfredsstillelse? 

Jeg hadde virkelig, virkelig ønsket meg at alle kunne kle seg nøyaktig som de ville. Mann med skjegg og kjole? Selvsagt. Men ikke for at dette "gjør han" til kvinne eller mer kvinnelig. Han er fortsatt mann, men liker en annen klesstil enn typisk mann. Kvinner kan jo gå i dress feks, med langt hår og sminke - så det er trist at det ikke er akseptert andre veien og. 

Men en kjole gjør ikke en mann mindre mann, ei heller at han blir "lesbisk". Jeg hadde ikke brydd meg om min mann ville kle seg slik eller sånn, men jeg hadde brydd meg om han skulle "leke" kvinne eller lesbisk. Da sklir vi over i noe annet, og det forstår jeg også godt at andre kvinner i forhold med menn ikke aksepterer. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde foretrukket en som faktisk klarer å ha kontakt med både sin maskuline og feminiside (som du), enn en av disse manne--mannene som skal slå seg på brystet som en apekatt.

Det hadde ikke gjort meg noe å dele klær, ja, jeg kunne tatt dine også

Nå har jeg blitt ganske liberal og rund i kantene med årene, men meg i 20-årene hadde nok sett rart på deg.

Anonymkode: 066fe...e64

[AnonymBruker]

Ikke skam deg, du er helt normal! Kvinneklær/mannsklær er en sosial konstruksjon vi mennesker har oppfunnet.❤️

Håper du klarer å akseptere den du er. Jeg hadde bare syntes det var fint om mannen min hadde en feminin side slik som du.

Anonymkode: 74def...42b

[Hedda-78]

https://www.klikk.no/reportasje/etter-sju-ars-ekteskap-fortalte-jan-hemmeligheten-til-kona-7350310

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er også en mann som er veldig maskulin med brede skuldre, skjegg etc, men har også det samme behovet som deg, å kle meg som kvinne av og til. Fortalte det til kona for mange år siden, men hun aksepterte det virkelig ikke, så da ble det bare å skjule det igjen. Barna mine vet ingenting, og slik kommer det til å fortsette å være. Hadde vært utrolig flaut for meg om dette kom ut, og derfor holder jeg heller kjeft.

Så jeg har en koffert i boden som jeg kun har nøkkel til, med alle kvinneklærne mine. De få gangene jeg er alene hjemme en helg f.eks, finner jeg de frem, og kler meg om med sminke, parykk etc. Men jeg kan like gjerne bruke skinnyjeans og ankelboots som skjørt, kjoler og høye hæler. Når jeg kler meg om, vil jeg gjerne blende inn så mye som mulig, og da er ikke 20 cm høye hæler og miniskjørt tingen.

Skulle ønske jeg kunne vært åpen med de nærmeste om dette, men har dessverre litt for dømmende folk rundt meg til at dette er aktuelt...

Anonymkode: 22138...f5a

TS her. 

Dette kan jeg 100 % relatere meg til. Bortsett fra at jeg hadde bag, og ikke koffort. Samt jeg gjemte bagen på jobben, og ikke hjemme. Det gikk heller ikke så bra når jeg prøvde å være åpen om dette. Ble skilt i stedet vi. 

Anonymkode: d5a99...a71

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Du har min fulle sympati, bare så det er sagt. Og jeg skjønner at det kan føles ensomt. Men jeg har likevel lyst til å si at kvinnelighet har null og niks med høye hæler å gjøre. Vi er like mye kvinner i jeans og T-skjorte. Så for meg blir det litt parodisk med menn som kler ut seg som «kvinner». Det blir en slags karikatur av kvinnelighet. Men jeg skjønner at de ytre effektene blir viktig når man skal være noe annet enn det man er.

Når det er sagt, så er jo åpenheten større en noen gang rundt dette. Et selskap jeg ofte besøker har en åpen cross-dresser som er veldig akseptert. Så bare fortell folk. De fleste er veldig støttende.

Anonymkode: dfd4e...24c

TS

Er jo naturligvis helt enig her. Det har ingenting å gjøre med kvinnelighet, men som en karikatur som du påpeker. Høye hæler er jo helt jævlig å gå med, og jeg har prøvd noen varianter. Så selv om jeg elsker det, så skjønner jeg at dette er noe man ikke vil gå rundt med i hverdagen. Det er jo ikke noe rasjonelt rundt dette og forstår ikke hvor jeg har fått dette bra. 

At jeg kan like å sove i dameundertøy og en nattkjole for eksempel er verken rasjonelt eller logisk, og skjønner jo fullt ut at en partner vil syntes det er unormalt. 

Men liker jo det, så hva skal man si. 

Anonymkode: d5a99...a71

[AnonymBruker]

Du er trans

Kort og enkelt

Anonymkode: 64d37...330