Fortvilt over lite tid med kjæreste som er bonde

[AnonymBruker]

Jeg elsker kjæresten min. Han er en utrolig stå-på-mann med mange jern i ilden.
Han har mange egenskaper jeg verdsetter og liker. Jeg er veldig stolt av at han er bonde, alt han kan og hvor omsorgsfull han er med alle rundt seg.

Men, vi har f.eks aldri ferie. Ferien vår består av alenetid på fjellet når det er sank. Vi HÅPER vi kan reise avgårde tre netter i påsken. Men antageligvis ikke.
Ferie til sommeren? Sjelden. Dyrene må ha tilsyn. Råd til avløser? For en fjern drøm 😂

Å være bonde er livet hans og jeg ville aldri bedt han endre det. Men i dagens samfunn er halvannet årsverk med matproduksjon samt et årsverk med brøyting om vinteren mye å forholde seg til.

Vi bor enda ikke sammen, men ses jo stadig. Og jeg sover over mange dager i strekk.

Jeg får dårlig samvittighet for å tenke at jeg i det lange løp kanskje ønsker meg mer samliv enn han kan gi… 
Jeg vet han elsker meg og.
Jeg er bare så fortvilt over at en normal hverdag er ganske langt utenfor rekkevidde. Ganske langt frem i tid også…

Anonymkode: 6757d...768

[AnonymBruker]

Det er tøft! Men her må du rett og slett ta noen valg om hva som er viktigst for at du skal kunne leve et godt liv: Mannen eller det livet du vil leve. Livet som bonde med dyr er veldig bundet opp, og mange av tingene man gjør som familie ender man opp med å gjøre alene eller alene med barn. Jeg har valgt mannen, men det er beintøft iblant. Særlig de gangene jeg klandrer meg selv for å ha satt meg i denne situasjonen. Samtidig er vi begge folk som elsker hverdager og alt de har å by på, så summen går opp, men å stort sett alltid gå alene i selskaper, reise med barnet vårt på tur alene osv.. Det er jo ikke sånn jeg helst vil ha det, og denne «bonde-identiteten» er mye mer knyttet til identiteten enn de aller, aller fleste jobber, så sannsynligheten for at det endrer seg er minimal. Vi har klart å alliere oss med noen som kan hjelpe til i kortere perioder, det hjelper. Men når ferien blir en tredagerstur til nabokommunen med mannen «standby», så priser jeg meg i alle fall lykkelig over at jeg aldri har elsket reising.. Du må bare kjenne etter og teste ut dette livet han har å by på, og er det ikke noe for deg, så er det en ærlig sak. De fleste odelsgutter vet at det er vanskelig å finne en dame som er villig til å gi opp egne drømmer for å dele deres gårdsdrøm. Jeg skjønner godt at du har dårlig samvittighet, men det er ikke noe slemt eller ondt over å prøve å finne ut om det faktisk er plass til deg selv og dine egne behov i et forhold som er så bundet opp av hans livsstil. 

Anonymkode: f6c63...714

[AnonymBruker]

Du nevner ferier som eksempler, er ferier sammen med han, noe du trenger for å ha et godt samliv. Eller vil ferier med venninner og alene, dekke behovet ditt for feks reiser? 

Å være bonde er jo virkelig en livsstil, ikke bare en jobb, så det er jo dessverre ikke så mye smidighet eller rom for at ting blir bedre med årene. 

Anonymkode: 83525...66b

[AnonymBruker]

Å være bonde er ikke et yrke , det er en livsstil. Det er ikke en ni til fire jobb med fri hver helg, det er på job 24/7 . Og hvis du ikke kan forholde deg til det, så er ikke han den rette for deg. 

Anonymkode: 9c3fe...bff

[AnonymBruker]

..men for å prøve å være litt positiv også, da. Jeg har stort rom for å fylle dagene med mine egne ønsker og behov, med unntak av akkurat i småbarnsfasen, men der er det jo barnet som legger føringer, bondemann eller ei. Han gir meg stort rom til å ta beslutninger og bestemme der det er mulig, siden han er veldig klar over hva jeg «mister» sammen med ham. Heldigvis er vi ganske enige, så jeg har ingen opplevelse av å overkjøre ham likevel. Vi har et veldig sterkt samhold og fellesskap, og for oss er det ingen tvil om at vi er bundet sammen som lag i hverdagen, vi trenger hverandre for at kabalen skal gå opp, og bruker mye tid på kommunikasjon og hyggelige aktiviteter fordi vi vil, men også fordi vi erkjenner at vi er så avhengige av at forholdet skal fungere i de rammene vi har. Vi er stedbundne, og det er noe fint over å vite at alle prosjekter på gården er varige, uansett om det er investeringer i utstyr eller å ordne ute i hagen. Dette er hjemme, og det er her vi skal trives. Han er en jordnær type som ser det meste i et livsløp, og jeg tror at det å vokse opp i og å tenke i et generasjonsperspektiv har formet ham til å være en fin fyr med gode verdier, både næringsmessig, i synet på naturen og i familieverdiene. Livet på gården gjør at vi alltid har et felles prosjekt og noe som binder oss sammen, og det blir virkelig aldri kjedelig. 

Anonymkode: f6c63...714

[IchLiebeDichOder?]

Jeg tror du har skutt gullfuglen med å få deg en partner som er naturelskende og jordnær...

Det andre livet.. i byen eller lignende.

Det blir fort overfladisk... Det blir fort "videre til neste ting eller menneske"...

Det blir hult.. på en måte..

Så håper dere finner nye ting dere kan nyte sammen. Bønder er standhaftige.. det vet jeg.. men om partneren er åpen for å gjøre ting alene eller finne på forslag for å gjøre livet du lengter etter mulig... da er alt mulig.

[AnonymBruker]

Jeg har en mann som er bonde. Vi har vært sammen 8 år nå og har to barn. Det du ser er det du får. Her er mannen på jobb 7 dager i uka stort sett hele året. I løpet av disse årene har vi fått til å reise bort sammen 3-4 dager sammenhengende to ganger. Det er dårlig økonomi i landbruket og noen steder vanskelig å finne avløsere. Dette er en livsstil og vi har funnet vår måte å bevare spenningen og romantikken selv om gården krever å være førsteprioritet til en hver tid. Det er uforutsigbart, du kan ha planlagt noe men så blir et dyr skadet eller sykt, avløseren blir syk eller noe utstyr går ødelagt. Har flere ganger opplevd å avlyse egen planer fordi mannen måtte sove i fjøsen for å passe syke dyr.

Min mann har aldri hatt pappapermisjon på grunn av mangel på avløser. Nabobonden fikk noen til å ta selve fjøsstellene 2 ganger daglig 5 av ukedagene, men måtte gjøre resten selv under permisjonen. Min mann har aldri kunnet tatt ut sykt barn dager, må jo ha avløser da. Han ble sykemeldt etter en akutt operasjon, men ble til slutt nødt å jobbe selv. For det er mye en bonde gjør som en utenfra ikke kan eller er villig til å gjøre, som for eksempel å jobbe 24 timer i døgnet under lamming som i dette tilfellet. Man kan ikke bestemme når fødsler starter og noen ganger går det i ett over dager. Der en bonde gjør jobben alene evt hjelp av partner hvis denne kan ta ut ferie, kreves det ofte flere avløsere til samme jobben og hvem skal betale for dem hvis man i det hele tatt finner en? 

Gården er ditt personlige ansvar. Som sagt, det er en livsstil. For en måneds tid siden måtte vi låne penger til driften av privatøkonomien. Ikke har vi nytt fjøs eller nytt utstyr, men inntektene bonden har er ikke noe å skrive hjem om. Og plutselig får man reperasjoner i hundretusenerkronerklassen. Inntektene er lave fordi markedet er regulert av staten og de bestemmer hvor mye man får betalt for varene, og gir tilskudd som inntektsutjevning for å holde prisene til forbrukere nede. Dette er en praksis som få andre selvstendige næringsdrivende opplever, andre kan regulere prisene selv og på den måten øke inntektene sine. Jeg har heldigvis god inntekt, så vi klarer oss godt. Men alt dette er noe du bør tenke igjennom. Jeg personlig synes absolutt det er verdt det. Jeg savner selvfølgelig mannen ofte, og føler meg i perioder veldig alene med alt hjemme. Men tenk igjennom årshjulet og når tid gården krever mye, og vær ekstra flinke på å pleie forholdet når det er litt roligere. Fra min side er det vi har oss imellom, det frie livet barna har på gården og den gleden dyrene viser når du kommer på jobb er ubeskrivelig. Jeg har aldri opplevd så ekstrem mestring i noen andre jobber som på gården. Men det er absolutt ikke noe alle kan gjøre. 

Anonymkode: 631ae...2da

[AnonymBruker]

Det mest fantastiske med å være bonde er at man slipper ferier, elsker det😁 å finne weekenden nå og da etter sesongen, det må en lære seg, prioritere hverandre i øyeblikkene. 

Reise hver for seg er smart, samt finne fine ting i hverdagen å dele gleder over. Gjør ting sammen. 

Anonymkode: 0499f...770

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Å være bonde er ikke et yrke , det er en livsstil. Det er ikke en ni til fire jobb med fri hver helg, det er på job 24/7 . Og hvis du ikke kan forholde deg til det, så er ikke han den rette for deg. 

Anonymkode: 9c3fe...bff

Det vet jeg veldig godt. Har kjent han i mange år.

Men også hverdagen er preget av kaos ofte. De fleste dager i vinterhalvåret spiser vi ikke middag sammen, eller middagen er klokken 22 på kvelden. Døgnet er snudd og der skjer ting i en rasende fart, hverdagen blir også spist.

Og selvfølgelig forstår jeg alle disse tingene, jeg ser hvordan det fungerer.
Det er noen dager bare en veldig fortvilende situasjon, fordi noen MÅ jo være bønder. Vi trenger matproduksjon. Det bare er elendige vilkår og går utover både helsa hans og samlivet vårt. Dessverre. 

Anonymkode: 6757d...768

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Det vet jeg veldig godt. Har kjent han i mange år.

Men også hverdagen er preget av kaos ofte. De fleste dager i vinterhalvåret spiser vi ikke middag sammen, eller middagen er klokken 22 på kvelden. Døgnet er snudd og der skjer ting i en rasende fart, hverdagen blir også spist.

Og selvfølgelig forstår jeg alle disse tingene, jeg ser hvordan det fungerer.
Det er noen dager bare en veldig fortvilende situasjon, fordi noen MÅ jo være bønder. Vi trenger matproduksjon. Det bare er elendige vilkår og går utover både helsa hans og samlivet vårt. Dessverre. 

Anonymkode: 6757d...768

Hvor er du når han er i fjøsen da? Er du på iobb, eller tar deg av andre ting? 

Anonymkode: a97db...3c8

[Engel]

Bare du selv kan svare på om du kan takle bondelivet. Og ut fra det du skriver så virker det ikke helt sånn? nå må jeg si at det virker som han har et litt drøyt rotete og uorganisert liv da. Jeg har selv vokst opp på gård, og min søster og mannen driver den gården i dag, og felles middager har de da klart å få til selv med en nesten 100% utenfor gården i tillegg til den jobben. Så kanskje er det mulig for han å prøve å prioritere det? Men jeg skjønner jo at når det er snakk om snørydding så blir døgn og alt snudd opp ned i vinterhalvåret. Men det er jo bare på vinteren tross alt, resten av året bør det være mulig å få til en viss rytme i alle fall.

Ferier derimot er ofte svært vanskelig å få til. En bonde har nesten aldri helt fri, i alle fall hvis man har dyr. Jeg kan telle på en hånd de gangene vi var på tur med overnatting i barndommen. Og jeg er overlykkelig når min søster har klart å få tatt med familien på besøk til oss, det har skjedd et par ganger utenom barnedåp og konfirmasjoner. Det er dessverre sånn bondelivet er. Du må trives med det, og finne glede i livet med dyra og i naturen. Jeg har valgt det bort, da jeg vet jeg ikke ville klart å leve slik. Og jeg har stor respekt for min søster og mannen som valgte det livet. Og de trives med det. Men du må virkelig trives med det.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg elsker kjæresten min. Han er en utrolig stå-på-mann med mange jern i ilden.
Han har mange egenskaper jeg verdsetter og liker. Jeg er veldig stolt av at han er bonde, alt han kan og hvor omsorgsfull han er med alle rundt seg.

Men, vi har f.eks aldri ferie. Ferien vår består av alenetid på fjellet når det er sank. Vi HÅPER vi kan reise avgårde tre netter i påsken. Men antageligvis ikke.
Ferie til sommeren? Sjelden. Dyrene må ha tilsyn. Råd til avløser? For en fjern drøm 😂

Å være bonde er livet hans og jeg ville aldri bedt han endre det. Men i dagens samfunn er halvannet årsverk med matproduksjon samt et årsverk med brøyting om vinteren mye å forholde seg til.

Vi bor enda ikke sammen, men ses jo stadig. Og jeg sover over mange dager i strekk.

Jeg får dårlig samvittighet for å tenke at jeg i det lange løp kanskje ønsker meg mer samliv enn han kan gi… 
Jeg vet han elsker meg og.
Jeg er bare så fortvilt over at en normal hverdag er ganske langt utenfor rekkevidde. Ganske langt frem i tid også…

Anonymkode: 6757d...768

Å bli bondekone  er en livs stil. Så vil du fortsette her, så bør du jo brette opp ermene og lære deg gårdsbruk. Det er enten så liker du det, eller så liker du det ikke.

Bøndene her, de bytter på å passe på dyra til hverandre, fordi avløser er ikke lett å få tak i. Samtidig så har de fellesbeite på sommeren ang kuer. Da kommer kua inn selv for å bli melket. Også har de hver sine uker, der de passer på dyra eller går sammen for å betale en avløser hele sommeren.  På den måten får de litt fritid.

Uansett med dyr er det stell hver eneste dag, året rundt. Om det er 17 mai eller julaften. 

Siden han er alene om dette pr, nå  blir det naturlig nok lite å se til han.

Så mitt råd er at fu engasjerer deg litt i gårdsarbeidet og sjekker ut om dette er noe for deg

Anonymkode: e3a90...5dc

[Lilytre]

Må bare si at denne tråden minner meg om hvor stor respekt jeg har og burde ha for bøndene! De gjør en utrolig viktig jobb, eller som flere skriver her; en livsstil. Å ha et sånt ansvar for dyr er rørende. 
 

Men til TS så kan det være lurt å gå inn i seg selv og finne ut om det er nok for deg? For det vil ikke endre seg, dette er det livet han lever. Men du kan jo se om det er området dere kan finne kompromisser og løsninger. Kan du bli lykkelig av å reise med venninner eller solo isteden? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det vet jeg veldig godt. Har kjent han i mange år.

Men også hverdagen er preget av kaos ofte. De fleste dager i vinterhalvåret spiser vi ikke middag sammen, eller middagen er klokken 22 på kvelden. Døgnet er snudd og der skjer ting i en rasende fart, hverdagen blir også spist.

Og selvfølgelig forstår jeg alle disse tingene, jeg ser hvordan det fungerer.
Det er noen dager bare en veldig fortvilende situasjon, fordi noen MÅ jo være bønder. Vi trenger matproduksjon. Det bare er elendige vilkår og går utover både helsa hans og samlivet vårt. Dessverre. 

Anonymkode: 6757d...768

Da tenker jeg dere bør ta en samtale om hva som skal til for å få det til å fungere dere imellom. 

Ok at det er mye jobb med gård. Men om man ikke klarer å ha litt faste tider man møtes ila dagen. Blir det jo vanskelig.  Jeg er ikke gårdsjente selv. Men datter av to fra hver sin stor gård.  Og da var måltider alltid de faste tidene.

Litt lenge sidennde hadde dyrene nå, men slik jeg husker det fritt. Mulig det er feil. Så statuet morgenstellet i fjøset kl 06:00 til ca 08;00. Da var det felles frokost  der bondekona hadde det klart til kl 08;00. Da var det tid til litt kaffe og debrifing. Så var det forefallende arbeid. På jordet, reperasjoner osv. Frem til en liten lunsj. Midt på dagen. Så gikk der over til dyrestell og melking igjen. Så middag og fri et par tre tiner. Så kvelds stellet. 

Men de var jo også flere om areidet. Brøyting er viktig inntekts kilde på en gård i dag. Og den er jo ikke helt fast. Men om dere kan finne en løsning på faste felles måltider, kan jo det være lurt. 

Anonymkode: e3a90...5dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg elsker kjæresten min. Han er en utrolig stå-på-mann med mange jern i ilden.
Han har mange egenskaper jeg verdsetter og liker. Jeg er veldig stolt av at han er bonde, alt han kan og hvor omsorgsfull han er med alle rundt seg.

Men, vi har f.eks aldri ferie. Ferien vår består av alenetid på fjellet når det er sank. Vi HÅPER vi kan reise avgårde tre netter i påsken. Men antageligvis ikke.
Ferie til sommeren? Sjelden. Dyrene må ha tilsyn. Råd til avløser? For en fjern drøm 😂

Å være bonde er livet hans og jeg ville aldri bedt han endre det. Men i dagens samfunn er halvannet årsverk med matproduksjon samt et årsverk med brøyting om vinteren mye å forholde seg til.

Vi bor enda ikke sammen, men ses jo stadig. Og jeg sover over mange dager i strekk.

Jeg får dårlig samvittighet for å tenke at jeg i det lange løp kanskje ønsker meg mer samliv enn han kan gi… 
Jeg vet han elsker meg og.
Jeg er bare så fortvilt over at en normal hverdag er ganske langt utenfor rekkevidde. Ganske langt frem i tid også…

Anonymkode: 6757d...768

Det er allmenn kjent at en bonde har et utrolig ansvar for dyrene sine!

Vær så innmari glad for at han setter dyrene høyt!!! Alle dyr fortjener den omsorgen de trenger. Mange får ikke det😭

 

Anonymkode: 040f7...d94

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Å bli bondekone  er en livs stil. Så vil du fortsette her, så bør du jo brette opp ermene og lære deg gårdsbruk. Det er enten så liker du det, eller så liker du det ikke.

Bøndene her, de bytter på å passe på dyra til hverandre, fordi avløser er ikke lett å få tak i. Samtidig så har de fellesbeite på sommeren ang kuer. Da kommer kua inn selv for å bli melket. Også har de hver sine uker, der de passer på dyra eller går sammen for å betale en avløser hele sommeren.  På den måten får de litt fritid.

Uansett med dyr er det stell hver eneste dag, året rundt. Om det er 17 mai eller julaften. 

Siden han er alene om dette pr, nå  blir det naturlig nok lite å se til han.

Så mitt råd er at fu engasjerer deg litt i gårdsarbeidet og sjekker ut om dette er noe for deg

Anonymkode: e3a90...5dc

Hehehe jeg er meget engasjert i gårdsarbeidet. Det er jeg som hjelper til på sank, fôring og stell når han brøyter, veiing, medisinering, lammevakt, flytting, parring, telling.
Fikser middager så vi kan spise sammen. Møkker hos hestene. Fôrer bikkjene. Vasker og rydder inne så det er hyggelig for oss å være sammen.

Jeg vet hvor mye jobb det er 😅

Anonymkode: 6757d...768

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det vet jeg veldig godt. Har kjent han i mange år.

Men også hverdagen er preget av kaos ofte. De fleste dager i vinterhalvåret spiser vi ikke middag sammen, eller middagen er klokken 22 på kvelden. Døgnet er snudd og der skjer ting i en rasende fart, hverdagen blir også spist.

Og selvfølgelig forstår jeg alle disse tingene, jeg ser hvordan det fungerer.
Det er noen dager bare en veldig fortvilende situasjon, fordi noen MÅ jo være bønder. Vi trenger matproduksjon. Det bare er elendige vilkår og går utover både helsa hans og samlivet vårt. Dessverre. 

Anonymkode: 6757d...768

Eg trur eg fint kunne leve med å ikkje dra på ferieturar med mannen, men å ha ein kvardag prega av kaos og lite samliv virkar mindre interessant. 😕 

Anonymkode: d1c5b...e27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Eg trur eg fint kunne leve med å ikkje dra på ferieturar med mannen, men å ha ein kvardag prega av kaos og lite samliv virkar mindre interessant. 😕 

Anonymkode: d1c5b...e27

Det tror jeg setter ord på akkurat hva jeg kjenner. 

Anonymkode: 6757d...768

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hehehe jeg er meget engasjert i gårdsarbeidet. Det er jeg som hjelper til på sank, fôring og stell når han brøyter, veiing, medisinering, lammevakt, flytting, parring, telling.
Fikser middager så vi kan spise sammen. Møkker hos hestene. Fôrer bikkjene. Vasker og rydder inne så det er hyggelig for oss å være sammen.

Jeg vet hvor mye jobb det er 😅

Anonymkode: 6757d...768

Men hva ønsket du av ham? 

Anonymkode: a97db...3c8