Er det virkelig så ille for folk å være single?

[AnonymBruker]

Jeg har inntrykk av at mange mennesker bare takler ikke å være alene og er alltid på søket etter et forhold. Singeltilstanden er liksom trist og miserabelt og om noen sier at de trives som singel, så lyver de egentlig og er innerst inne veldig ensomme. Huh?

Er det jeg som er den rare her? Jeg har oppriktig aldri følt et behov for et romantisk forhold før. Jeg har selvsagt avstandsforelsket meg i noen visse uoppnåelige rollemodeller i livet mitt, men samtidig aldri vært desperat etter et forhold. Jeg tror oppriktig jeg aldri har følt ensomhet før. Jeg klarer meg veldig fint i eget selskap - og jeg er et av de menneskene som faktisk kan si det og mene det. 

Noen ganger har jeg lurt på om jeg har schizoid personlighetsforstyrrelse, men jeg sjekker ikke alle boksene. 

Anonymkode: 4cf30...af1

[AnonymBruker]

De fleste er nok en mellomting mellom desperat etter forhold, og aromantisk.

De fleste klarer seg fint alene, men de fleste har også ett ønske om ett romantisk forhold. Jeg har klart meg fint i mange år alene, men jeg er ikke aromantisk heller. De fleste jeg kjenner ønsker også romantiske forhold, men trives i eget selskap inntil det dukker opp noe interessant.

Anonymkode: 6a9b0...6a3

[AnonymBruker]

Tja, jeg synes nesten de fleste på KG foretrekker å være single?

Anonymkode: 5e372...471

[AnonymBruker]

Jeg leste nettopp denne gamle tråden av ren nysgjerrighet: 

Altså, tenker folk sånn her? Herregud, det er jo helt sykt. Jeg må jo være helt emosjonelt og sosialt frakoblet, fordi disse tankene og holdningene har flydd redd forbi mine sosiale antenner. Og her sitter jeg, alene foran PC-en, chiller, hører på musikk og føler meg genuint helt tilfreds, for å så finne ut av at andre ville ha blitt oppriktig deprimert og miserabel om de levde samme livsstil.

Anonymkode: 4cf30...af1

[AnonymBruker]

Altså, folk er forskjellige, er det så rart?

Anonymkode: 9b435...d94

[AnonymBruker]

Finnes en mellomting mellom aromatisk engstelig tilknytning. Jeg har vært alene i 5 år og klarer meg svært fint, men i perioder er det ensomt som voksen og jeg kjenner jeg gjerne skulle hatt en fin mann og en baby. Menneskeheten hadde dødd ut om man ikke var skrudd sammen til å ønske kjærlighetsrelasjoner. 

Anonymkode: 3ae29...a9d

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Finnes en mellomting mellom aromatisk engstelig tilknytning. Jeg har vært alene i 5 år og klarer meg svært fint, men i perioder er det ensomt som voksen og jeg kjenner jeg gjerne skulle hatt en fin mann og en baby. Menneskeheten hadde dødd ut om man ikke var skrudd sammen til å ønske kjærlighetsrelasjoner. 

Anonymkode: 3ae29...a9d

mellom aromatisk og engstelig tilknytning skulle det stå  

Anonymkode: 3ae29...a9d

[AnonymBruker]

Ille å være singel? Det er helt fantastisk! 

Anonymkode: bef50...e93

[AnonymBruker]

"Man burde trives først i eget selskap før man inviterer andre"

Men ikke for lenge får da blir man fryktelig sær etterhvert og listen for krav blir skyhøy. 

Anonymkode: e2add...7a8

[AnonymBruker]

Slutter aldri å forundre meg over disse å, jeg har det så bra og er så lykkelig som singel-folka her inne. Ok, det er jo veldig fint for dere. Men mange eller kanskje de fleste mennesker har behov for en nær romantisk relasjon til en annen som også inneholder intimitet, fysisk nærhet og sex. De fleste ønsker en livspartner og har behov for det. Mange må klare seg som single i perioder, men de fleste føler på et visst savn og behov for en partner etter en stund. Dette er naturlige behov, og ikke noe rart ved det. Dere lykkelige lonely riders er egentlig de rare.

Anonymkode: f1c99...2fa

[AnonymBruker]

Folk er forskjellige. Selv har jeg alltid vært veldig glad i å være singel og har aldri savnet et forhold før jeg møter en person som jeg forelsker meg i. Jeg trives godt i mitt eget selskap og har et rikt liv med jobb, flott familie og gode venner i tillegg til hobbyer. For min del skal det mye til for at jeg skal velge å være i et forhold, da må det være en ordentlig fantastisk person som gir livet mitt mye  

Anonymkode: dbaa0...8cc

[AnonymBruker]

Jeg ønsker meg kjæreste. Men ikke for en hver pris. Han kan gjerne ha ølmage og viker og under gjennomsnittlig lønn, men jeg må føle at han er hjemme. Jeg må kunne være meg selv sammen med han. Og han som føles som hjemme er ikke så lett å finne. 

Anonymkode: 6cf0c...96d

[imagineme]

Det er veldig koselig å være i et fungerende forhold hvor "alt" er på plass, samtidig er det noe helt spesielt og deilig med å være singel også 🙂

Ser ikke for meg at jeg skal ut i noe forhold de nærmeste årene, men man skal aldri si aldri 😉

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jeg ønsker meg kjæreste. Men ikke for en hver pris. Han kan gjerne ha ølmage og viker og under gjennomsnittlig lønn, men jeg må føle at han er hjemme. Jeg må kunne være meg selv sammen med han. Og han som føles som hjemme er ikke så lett å finne. 

Anonymkode: 6cf0c...96d

Jeg vet ikke om du finner noen men det var i alle fall en av de triveligste kommentarene på internett i dag❤️

Anonymkode: 3ecdd...1e3

[AnonymBruker]

Hater å være singel. Er singel nå. Selvfølgelig er det bedre å være i forhold, man har jo en annen halvpart av seg selv. Det er trygt, stabilt og sex blir aldri bedre enn i et forhold. 
Ja man er fri som singel og bladiba. Men in the end, så er ikke det så viktig og det og det og blir kjedelig.

Anonymkode: 7985c...bc6

[AnonymBruker]

Jeg har alltid trivdes i eget selskap, så det er ikke et problem. Men samtidig liker jeg å ha folk rundt meg, og jeg har behov for nærhet.

Jeg greier meg fint som singel, men jeg ønsker å finne en jeg kan dele resten av livet med. En jeg kan dele hverdagen med, en jeg vet alltid er der - og en jeg kan være der for. Men skal jeg gå inn i et forhold må det være gjensidig tiltrekning og kjemi i tillegg til omtanke, respekt, vennskap, humor ++. Det vanskeligste er ikke å finne gode menn, men gode menn hvor begge to føler deg samme til samme tid.

Anonymkode: b3c82...ae0

[HemmeligSpion]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har inntrykk av at mange mennesker bare takler ikke å være alene og er alltid på søket etter et forhold. Singeltilstanden er liksom trist og miserabelt og om noen sier at de trives som singel, så lyver de egentlig og er innerst inne veldig ensomme. Huh?

Er det jeg som er den rare her? Jeg har oppriktig aldri følt et behov for et romantisk forhold før. Jeg har selvsagt avstandsforelsket meg i noen visse uoppnåelige rollemodeller i livet mitt, men samtidig aldri vært desperat etter et forhold. Jeg tror oppriktig jeg aldri har følt ensomhet før. Jeg klarer meg veldig fint i eget selskap - og jeg er et av de menneskene som faktisk kan si det og mene det. 

Noen ganger har jeg lurt på om jeg har schizoid personlighetsforstyrrelse, men jeg sjekker ikke alle boksene. 

Anonymkode: 4cf30...af1

Jeg tror rett og slett at de som har satt det inntrykket på deg er mer utadvendte klengete mennesker. Og de som trives med å være single har liksom ikke noe behov for å uttrykke seg eller flagge etter hjelp.

[AnonymBruker]

Jeg elsker å være singel. Vil være det hele livet.

Men er leit å ha lav lønn og være alene med utgiftene.

Anonymkode: 29006...374

[PURE/HONEY]

HemmeligSpion skrev (8 minutter siden):

Jeg tror rett og slett at de som har satt det inntrykket på deg er mer utadvendte klengete mennesker. Og de som trives med å være single har liksom ikke noe behov for å uttrykke seg eller flagge etter hjelp.

Godt poeng

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Dere lykkelige lonely riders er egentlig de rare.

Anonymkode: f1c99...2fa

Det synes du nok. Men for oss som er slik,er det ikke rart , men helt vanlig.

Anonymkode: 17a53...e5a