Ulik økonomi - kjøpe sammen

[AnonymBruker]

Vi bor for øyeblikket sammen i toroms leilighet samboer eier, men skal kjøpe sammen.

Jeg ønsker å kjøpe en ok 4-roms, og det gjør meg ingenting å pusse opp litt. Da kan vi eie 50-50, og jeg vil fortsatt kunne spare, dra på ferie osv.

Han tjener mer enn meg, og har mer egenkapital siden han fikk hjelp av foreldre til å kjøpe leilighet tidlig. Han ønsker å kjøpe dyrere og finere.

Hadde aldri trodd det skulle plage meg så mye, men etter å ha vært den som måtte flytte både ved brudd og å flytte sammen, gruer jeg meg rett og slett for tanken på å ha et hjem jeg aldri vil kunne sitte med alene om det forholdet ryker. 
Han har ingen forståelse for dette, og mener det er teit å «planlegge» for brudd. Han sier også at det jo ikke er nødvendig å spare så mye, han kan legge ut om noe oppstår.

Vi har det så fint med alt annet, så jeg føler meg så dum som stritter i mot å kjøpe en dyr og flott leilighet når vi har råd sammen. Vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre 😩
 

Er det noen som har vært i en lignende situasjon? Hva endte dere opp med? Hva ville andre gjort her? 

Anonymkode: 03b12...694

[AnonymBruker]

Ulik eierbrøk

Anonymkode: 4ac8e...c5a

[AnonymBruker]

Du tenker helt riktig. Er du smart kjøper dere ikke noe sammen. Kjøp alene, og bo hos hverandre. Helvete kommer en dag da det blir samlivsbrudd. 

Anonymkode: aaf5e...dd5

[AnonymBruker]

Jeg skjønner kjempegodt at du vil eie halvparten av bolig.

Det handler jo ikke om samlivsbrudd men følelsen av å eie halvparten hver.

 

Anonymkode: 6a479...e72

[AnonymBruker]

Nå er jeg i motsatt ende av deg dvs jeg eier hus idag og ønsker ikke at noen andre skal kjøpe seg inn i mitt hus. Det er min pensjons-forsikring. Hadde en eks som forsøkte å overtale meg daglig, men jeg lot meg ikke overtale. Jeg har selv opplevd svik og sårende brudd. Huset mitt er nedbetalt så ingen lån som må betales.

Anonymkode: 9d068...565

[AnonymBruker]

Alle bør planlegge ut fra at brudd skjer (dødsfall, skilsmisse...), og vite hva som da skjer. Dersom det er viktig for deg å bli boende, få det inn i avtalen, også om dere velger ulik eierbrøk.

Dersom dere går for dyrere bolig, gjør avtale om at han skal dekke større del av dagligutgifter etc slik at også du får et økonomisk handlingsrom. 

Anonymkode: 507ea...bdc

[Mt3]

Har dere fortsatt råd til noe finere og dyrere om du vil ha en eierbrøk som gir deg muligheten til å spare litt ved siden av? Greit å ha litt rom i økonomien til endringer/ting som kan skje. Det bør i hvertfall ikke være slik at du knapt har penger igjen når din andel av boliglån, fastutgifter og mat er betalt, samtidig som han har rikelig å sløse på det han ønsker.

Er du handy siden du gjerne tar en bolig som må pusses opp?

Forstår at det for deg som har opplevd å måtte bryte ut av både forhold og bolig kan være ekstra sårt å ta sjansen på nytt, men så lenge du eier en andel av boligen så vil du også ha kapital til å kjøpe ny om det blir slutt. Hvor mye skal han måtte gå ned i standard for at du skal ha råd til å bli sittende med boligen ved et evt brudd? Med de prisøkningene som har vært de siste åra så er det ikke så rimelig å pusse opp heller.

Og husk å føre opp hverandre som arving av boligandelen i tilfelle en skulle havne i alvorlig ulykke, samt ha livsforsikring til hverandre som da vil dekke lånet. Dette endrer en jo bare på om det skulle bli brudd.

[regine]

Her må du faktisk ta dine egne følelser på alvor. Dette handler jo ikke bare om pengene, men om ditt behov for trygghet. Det gir ikke samboeren deg, fordi han bare avviser dine følelser. Det er DER problemet ligger, og det løses ikke med ulik eierbrøk eller whatnot. Det løses kun ved at han aksepterer hva du tenker og føler og faktisk forholder seg til det, ikke bare avfeier det. 

Det er ikke greit at du ikke skal kunne spare «fordi han kan jo bare legge ut». Jaha - og skal du da opparbeide deg gjeld til han? Og hva med balansen i forholdet dere i mellom - skal du hele veien føle at du egentlig ikke kan kreve ditt eller datt (økonomisk, arbeidsdeling i hjemmet, følelsesmessig støtte etc) fordi «han betaler jo mer enn meg»?

Som sagt: ta dine egne følelser på alvor og krev at han også gjør det. Ellers så viser jo han at han egentlig ikke er så opptatt av det du mener og føler, så lenge han får det som han vil.