Ville du ofret hus og økonomi generelt for et usikkert håp om å bli friskere?

[AnonymBruker]

Jeg er ufør, og har blitt med i en sosial gruppe for uføre kvinner. To av disse sliter veldig økonomisk etter å ha solgt huset og brukt enormt mye penger på alternative behandlinger det offentlige ikke dekker. 

På en måte beundrer jeg innsatsen og viljen til å ofre alt for å bli friskere, men i begge tilfeller har dette vært behandlinger som er svært kostbare, uten særlig dokumentert effekt. 

Man mister mye inntekt ved å bli ufør, og jeg selv om jeg på en måte beundrer viljen og innsatsen kunne jeg aldri tatt samme valget. Kunne du? 

Anonymkode: 030c6...24e

[AnonymBruker]

Nei, jeg kunne ikke det. Jeg har vært så syk at jeg knapt fungerte, og jeg kunne ha solgt huset for å få råd til operasjon i utlandet som kanskje hadde gjort meg frisk, men jeg gjorde ikke det.

For min del er det bedre å ha et trygt sted å bo og være syk, enn å miste alt jeg eier og kanskje ikke bli frisk likevel.

Nå er jeg heldigvis blitt bedre uansett, så nå angrer jeg ihvertfall ikke på valget jeg tok.

Anonymkode: 03ca2...8b4

[AnonymBruker]

Interessant post som beskriver mitt dilemma. Jeg sliter hele tiden mellom valget om å eie bolig, eller å kunne få et bedre liv(jeg vil aldri bli frisk). Er sengeliggende mesteparten av døgnet, så forbdringspotensialet er stort. Men å være sengeliggende i en leiebolig-uten noen sikkerhet for å måtte flytte ila 1-3 mnd-den er kanskje verre🧐🥲

Anonymkode: d4811...aa2

[AnonymBruker]

Nei absolutt ikke, ofte er de som tilbyr slike behandlinger svært gode i markedsføringen sin. Som gjør at flere av denne type behandlinger er direkte "lureri" og nærmest å betegne sol bedrageri av folk i svær sårbare situasjoner. 

Hadde jeg blitt så syk at ingen kjent og veldokumentert behandlingsform i Norden hadde fungert eller vært et alternativ, så hadde jeg glatt tatt forsikringspengene å blåst de på en svært fin siste tid med venner/fam. Eller hvis jeg kunne levd med plagene/sykdommen så hadde jeg sikret meg en behagelig tilværelse.

Anonymkode: ed610...eff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Nei, jeg kunne ikke det. Jeg har vært så syk at jeg knapt fungerte, og jeg kunne ha solgt huset for å få råd til operasjon i utlandet som kanskje hadde gjort meg frisk, men jeg gjorde ikke det.

For min del er det bedre å ha et trygt sted å bo og være syk, enn å miste alt jeg eier og kanskje ikke bli frisk likevel.

Nå er jeg heldigvis blitt bedre uansett, så nå angrer jeg ihvertfall ikke på valget jeg tok.

Anonymkode: 03ca2...8b4

Godt å høre at du ble bedre! ❤️

Ja tryggheten i at jeg iallefall har egen bolig betyr svært mye for meg, og å ofre det, for å bare kanskje bli friskere, finner jeg enormt stressende. Da måtte jeg visst at det var garantert. 

Anonymkode: 030c6...24e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Interessant post som beskriver mitt dilemma. Jeg sliter hele tiden mellom valget om å eie bolig, eller å kunne få et bedre liv(jeg vil aldri bli frisk). Er sengeliggende mesteparten av døgnet, så forbdringspotensialet er stort. Men å være sengeliggende i en leiebolig-uten noen sikkerhet for å måtte flytte ila 1-3 mnd-den er kanskje verre🧐🥲

Anonymkode: d4811...aa2

Ja det er jo et veldig stort dilemma. Sikkert enda større når man er sengeliggende såpass mye. 

Det er dessverre det disse har endt opp med. Dårlig økonomi, uten å få bedre helse, så man bør nok tenke seg godt om. Likevel, om man ikke har noe liv å snakke om slik situasjonen er forstår jeg at man kan bli desperat. 

Håper du finner din løsning på å bli bedre, uansett hva du bestemmer deg for! ❤️

Anonymkode: 030c6...24e

[AnonymBruker]

Det spørs, både på sykdommen og behandlingen.

Om du med alternativ behandling mener healing og krystaller, så NEI.

Om det er medisinske behandlinger som har vist lovede resultater, men som ikke støttes av den norske stat fordi den er for dyr, for eksperimentell, det er mindre sjanse for bedring osv, så ja kanskje.

Anonymkode: 4738e...441

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja det er jo et veldig stort dilemma. Sikkert enda større når man er sengeliggende såpass mye. 

Det er dessverre det disse har endt opp med. Dårlig økonomi, uten å få bedre helse, så man bør nok tenke seg godt om. Likevel, om man ikke har noe liv å snakke om slik situasjonen er forstår jeg at man kan bli desperat. 

Håper du finner din løsning på å bli bedre, uansett hva du bestemmer deg for! ❤️

Anonymkode: 030c6...24e

Tusen takk💜Ser at vi er mange som sliter med dette. Tror de fleste som gjennomfører behandling i utlandet har en partner, og dermed to inntekter. Har ikke hørt om så mange som selger hjemmet sitt, men hadde vært interessant å belyst det; angrer de eller har de fått et nytt liv😬

Anonymkode: d4811...aa2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Nei absolutt ikke, ofte er de som tilbyr slike behandlinger svært gode i markedsføringen sin. Som gjør at flere av denne type behandlinger er direkte "lureri" og nærmest å betegne sol bedrageri av folk i svær sårbare situasjoner. 

Hadde jeg blitt så syk at ingen kjent og veldokumentert behandlingsform i Norden hadde fungert eller vært et alternativ, så hadde jeg glatt tatt forsikringspengene å blåst de på en svært fin siste tid med venner/fam. Eller hvis jeg kunne levd med plagene/sykdommen så hadde jeg sikret meg en behagelig tilværelse.

Anonymkode: ed610...eff

Ja det er jo ofte en årsak til at diverse behandlinger ikke dekkes av det offentlige. Samtidig handler dette nok også om hvor lite liv man har uten å forsøke alt, og de fleste behandlinger er jo ofte bare forsøk lenge innen de blir anerkjente. 

Jeg skulle selvfølgelig gjerne blitt frisk, men jeg klarer ikke å ofre min økonomi på noe usikkert. 

Anonymkode: 030c6...24e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tusen takk💜Ser at vi er mange som sliter med dette. Tror de fleste som gjennomfører behandling i utlandet har en partner, og dermed to inntekter. Har ikke hørt om så mange som selger hjemmet sitt, men hadde vært interessant å belyst det; angrer de eller har de fått et nytt liv😬

Anonymkode: d4811...aa2

Jeg vet iallefall at jeg har forsøkt absolutt alt, sier begge disse kvinnene. Jeg må jo si at jeg er litt imponert over den viljen, men spørsmålet "Angrer du ikke, nå når du vet at det var forgjeves?" brenner på tunga. Jeg får meg ikke til å stille det, for det virker så ufint når de har tapt så mye. 

Anonymkode: 030c6...24e

[AnonymBruker]

Det skulle ha vært relativt godt dokumentert før jeg hadde solgt huset for å få behandling i utlandet, fra anerkjente institusjoner. 

Den tradisjonelle alternative medisinen tror jeg lite på. Min holdning er at dersom det hadde funka, ville det blitt tatt inn i medisinen. 

Er selv ufør med sykdommer som har ingen gode behandlingsmetoder verken her eller i utlandet. 

Anonymkode: 87b41...f46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Jeg er ufør, og har blitt med i en sosial gruppe for uføre kvinner. To av disse sliter veldig økonomisk etter å ha solgt huset og brukt enormt mye penger på alternative behandlinger det offentlige ikke dekker. 

På en måte beundrer jeg innsatsen og viljen til å ofre alt for å bli friskere, men i begge tilfeller har dette vært behandlinger som er svært kostbare, uten særlig dokumentert effekt. 

Man mister mye inntekt ved å bli ufør, og jeg selv om jeg på en måte beundrer viljen og innsatsen kunne jeg aldri tatt samme valget. Kunne du? 

Anonymkode: 030c6...24e

Nei ikke på udokumenterte  behandlinger, det er jo som å kaste penger i dass. Har sett hvor mane kyniske alternativ haier det er der ute. Skremmende.  Og de gjør jo selvsagt alt for å få tak i de pengene.  

Derimot dokumenterte med gode resultater er noe annet. Skal snart begynne på en medisin,  for noe annet jeg har fått påvist. Og som i studier har vist 50% bedring på sykdommen jeg har. Det er også derfor jeg startet på utreding på det andre, iom ar jeg også passet godt i den kategorien og håp om at den medisinen kan hjelpe på det andre.

Siden bedring var på 50% av studiet, får man ikke denne medisinen utskrevet for primær sykdommen min. Så håper jo at jeg klarer å slå to fluer i en smekk. 3 egentlig,  da jeg har gått opp i vekt pga overgangsalder og umulig å gå ned, og bivirkningen er også å miste vekt.

Problemet er ventetiden akkurat nå

Anonymkode: 40607...e15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei ikke på udokumenterte  behandlinger, det er jo som å kaste penger i dass. Har sett hvor mane kyniske alternativ haier det er der ute. Skremmende.  Og de gjør jo selvsagt alt for å få tak i de pengene.  

Derimot dokumenterte med gode resultater er noe annet. Skal snart begynne på en medisin,  for noe annet jeg har fått påvist. Og som i studier har vist 50% bedring på sykdommen jeg har. Det er også derfor jeg startet på utreding på det andre, iom ar jeg også passet godt i den kategorien og håp om at den medisinen kan hjelpe på det andre.

Siden bedring var på 50% av studiet, får man ikke denne medisinen utskrevet for primær sykdommen min. Så håper jo at jeg klarer å slå to fluer i en smekk. 3 egentlig,  da jeg har gått opp i vekt pga overgangsalder og umulig å gå ned, og bivirkningen er også å miste vekt.

Problemet er ventetiden akkurat nå

Anonymkode: 40607...e15

Jeg håper og tror at de ikke gjorde dette uten at det var en relativt god sjanse for å bli bedre iallefall, men har ikke spurt noe særlig om dette. Når man vet at det ikke hjalp dem, har den fasiten allerede, er det jo fort gjort å virke ufin ved å grave i dette. 

Mange ulike behandlinger som testes ut for mine plager også, men jeg prøver å leve med dette så godt som mulig, og håper på at de finner behandling som virker etterhvert. Jeg er villig til å prøve mye, fra dietter til meditasjon/yoga/pusteteknikker for å se om noe i det minste kan gjøre smerter og utfordringer noe mindre, men det er så langt jeg klarer å forsvare utprøving som ikke er gjennom helsevesenet, og som jeg må dekke økonomisk selv. Det har jeg råd til, uten å risikere min økonomiske sikkerhet. 

Ja jeg kunne også være villig til å bli med på tester gjennom det offentlige helsevesenet, og var veldig skuffet da jeg ikke fikk delta i en test- gruppe angående noe som kanskje kunne hjelpe på en av mine hekseutfordringer, fordi jeg har flere diagnoser enn bare den. Håpet om å bli bedre angående bare det, fordi det ville hjulpet så mye på totalen, var stort til jeg ble avvist, så jeg skjønner jo på en måte håpet som driver noen til å selge sin bolig, men det stopper der for meg.

Nå er jeg syk, men har i det minste en økonomisk sikkerhet. Når sjansen for å bli frisk er så usikker, og risikoen for å fremdeles være like syk men også ha dårlig økonomi på toppen av det, da tror jeg at jeg hadde blitt sykere av å angre og stresse med det økonomiske. Stress påvirker min helse veldig, så for meg blir dette for mye å gamble med. 

Anonymkode: 030c6...24e