Gå for drømmemannen, eller ta hensyn til barna hans?

[AnonymBruker]

Han har to barn. Han sier at familien er veldig viktig og at han kan leve med kona dersom han ikke kan få meg. Det er allikevel meg han elsker og han sier at han ikke har sjans i havet til å si nei dersom jeg vil ha han. Selv om alt blir vanskelig med økonomi og samvær etc, så vil han ta den støyten så lenge han kan få meg. Jeg har også et barn, men har relativt nylig blitt singel fordi det å få barn etterhvert fikk meg til å innse at jeg hadde valgt helt feil mann å dele livet med. Han er litt i samme situasjon, men forholdet hans er ikke så destruktivt, det er bare mye hverdag og lite lidenskap. 

Min første tanke var jo å ligge unna fordi jeg ikke vil ødelegge noens familie, men samtidig må jeg forholde meg til han ofte (vil ikke gå inn på grunn for å anonymisere). Det at vi har måttet være mye sammen er også grunnen til at vi ble såpass godt kjent at vi tok kontakten videre. Ingen av oss har opplevd slik tiltrekning og kjemi før, vi er helt gale etter hverandre, så det blir ekstremt tungt for meg å gi han opp på toppen av alt annet jeg står i med vanskelig barnefar osv.

Jeg er også usikker på om det er helt etisk greit å la kona tro hun er førstevalget, når hun egentlig er en helt ok nr.2. Er det alltid riktig å sette barna først? 

Anonymkode: 784ff...bf3

[AnonymBruker]

Hva legger du i "nylig singel"? For det i seg selv får meg til å tenke at du absolutt ikke bør gå videre med dette foreløpig. Med mindre du har vært alene i minst et halvt år eller mer, for å virkelig jobbe gjennom alt du står oppi med vanskelig barnefar. 

Dersom dere går videre vil det absolutt bli kaotisk det første året og det vil bli langt verre før det blir bedre. Og ungene må settes først gjennom hele prosessen. Vil du klare å takle det?

Anonymkode: 47782...2e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva legger du i "nylig singel"? For det i seg selv får meg til å tenke at du absolutt ikke bør gå videre med dette foreløpig. Med mindre du har vært alene i minst et halvt år eller mer, for å virkelig jobbe gjennom alt du står oppi med vanskelig barnefar. 

Dersom dere går videre vil det absolutt bli kaotisk det første året og det vil bli langt verre før det blir bedre. Og ungene må settes først gjennom hele prosessen. Vil du klare å takle det?

Anonymkode: 47782...2e6

Det er ca.et halvt år siden brudd. "Drømmemannen" har jeg forøvrig kjent og hatt følelser for i noen år nå, så det er ikke noe som egentlig plutselig har oppstått. Det har bare blitt vanskeligere og vanskeligere å stå imot. 

Ts

Anonymkode: 784ff...bf3

[AnonymBruker]

Det hadde ikke vært drømmemannen for meg hvis han ville at jeg skulle ta et sånt valg for han.

Anonymkode: 6f9bf...81b

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du ikke er ansvarlig for valget hans. MEN visste du at han hadde dame? Isåfall er det jo stygt gjort fra din side. Men  dette kunne jo skjedd om han hadde møtt en annen dame enn deg også..  
Jeg hadde krevd at han gikk fra dama si før vi hadde fortsatt. Mest for å skåne hun, for jeg hadde følt meg ELENDIG ovenfor henne.. Barna har det jo ikke bra om han er sammen med moren «bare fordi». Så her tenker jeg at han burde gjøre det slutt for både mor og barn sin skyld. 

Anonymkode: 4a9a2...277

[AnonymBruker]

Hverdagen vil komme for dere også. Lidenskap er ofte kortvarig. Men det ser dere bare ikke nå. 

Anonymkode: d382c...1c6

[Mrs.Under]

hmmm....så din drømmemann er en gift utro fyr med barn? 

Det er uansett ikke du som ødelegger en familie, om han går, så velger han det selv. Men det sier seg selv, at om han fortsetter forholdet med deg, så kommer kona til å oppdage det før eller seinere, og da kan jeg love deg at det blir helvete. Så be han rydde opp i eget reir først, før han kommer og roter til livet ditt.

[AnonymBruker]

Så du har en vanskelig eks, han fpr nok en vanskelig eks når utroskapen kommer frem. Og barna vil hate deg. 

Ja, dette blir sikkert bra. 

Anonymkode: 7b56e...7a8

[AnonymBruker]

Jeg hadde tatt avstand og bedt han ta valget selv. Så kan dere ta opp kontakten når/ hvis han går fra kona. Barna vil trenge masse støtte i starten. Han bør fokusere på barna i prosessen med skilsmisse mv. 

Anonymkode: 141a3...a5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hverdagen vil komme for dere også. Lidenskap er ofte kortvarig. Men det ser dere bare ikke nå. 

Anonymkode: d382c...1c6

Så for meg at et slikt svar skulle komme. Jeg skal ikke gå i detalj, men jeg er nok svært ulik hans kone på det området og det er han også. Hverdagen kom aldri på den måten med eksen og meg, det siste som forsvant var den fysisk nærheten. Hvis man er en lidenskapelig person som er avhengig av mye fysisk kontakt, så er det utfordrende å leve med noen som er fornøyd med å "bare" fungere som en familie og kun en sjelden gang er interessert i å være kjæreste. 

Ts

Anonymkode: 784ff...bf3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg hadde tatt avstand og bedt han ta valget selv. Så kan dere ta opp kontakten når/ hvis han går fra kona. Barna vil trenge masse støtte i starten. Han bør fokusere på barna i prosessen med skilsmisse mv. 

Anonymkode: 141a3...a5d

Problemet er at livet ikke er så enkelt i praksis. Han ønsker ikke å risikere å stå helt alene, så han kommer ikke til å gå fra kona dersom han ikke kan få meg. Selv om jeg syns det er litt uetisk, så skjønner jeg også tankegangen. Man ønsker vel å være så lykkelig som man kan? Han vil være mer lykkelig med mor til sine barn enn som singel, selv om han ville vært enda mer lykkelig med meg.

P.S: Fysisk utroskap har kun skjedd én gang for en god stund tilbake. Det er i hovedsak emosjonell utroskap han driver med (og som jeg også drev med før jeg gikk fra min eks).

Ts

Anonymkode: 784ff...bf3

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Så for meg at et slikt svar skulle komme. Jeg skal ikke gå i detalj, men jeg er nok svært ulik hans kone på det området og det er han også. Hverdagen kom aldri på den måten med eksen og meg, det siste som forsvant var den fysisk nærheten. Hvis man er en lidenskapelig person som er avhengig av mye fysisk kontakt, så er det utfordrende å leve med noen som er fornøyd med å "bare" fungere som en familie og kun en sjelden gang er interessert i å være kjæreste. 

Ts

Anonymkode: 784ff...bf3

Elskerinnetale fra elskerinnen, den var ny 

Anonymkode: 7b56e...7a8

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Han har to barn. Han sier at familien er veldig viktig og at han kan leve med kona dersom han ikke kan få meg. Det er allikevel meg han elsker og han sier at han ikke har sjans i havet til å si nei dersom jeg vil ha han. Selv om alt blir vanskelig med økonomi og samvær etc, så vil han ta den støyten så lenge han kan få meg. Jeg har også et barn, men har relativt nylig blitt singel fordi det å få barn etterhvert fikk meg til å innse at jeg hadde valgt helt feil mann å dele livet med. Han er litt i samme situasjon, men forholdet hans er ikke så destruktivt, det er bare mye hverdag og lite lidenskap. 

Min første tanke var jo å ligge unna fordi jeg ikke vil ødelegge noens familie, men samtidig må jeg forholde meg til han ofte (vil ikke gå inn på grunn for å anonymisere). Det at vi har måttet være mye sammen er også grunnen til at vi ble såpass godt kjent at vi tok kontakten videre. Ingen av oss har opplevd slik tiltrekning og kjemi før, vi er helt gale etter hverandre, så det blir ekstremt tungt for meg å gi han opp på toppen av alt annet jeg står i med vanskelig barnefar osv.

Jeg er også usikker på om det er helt etisk greit å la kona tro hun er førstevalget, når hun egentlig er en helt ok nr.2. Er det alltid riktig å sette barna først? 

Anonymkode: 784ff...bf3

Ligg unna. 

[AnonymBruker]

Så lenge han bor med kona er hun førstevalget. Og du blir den på si. Og det er ikke barna han tar hensyn til, det er kona. Han kommer ikke til å forlate kona uansett, «for barnas skyld». Så ikke gidd å vent å åresvis. Det blir ikke dere, så lenge han tar hensyn «til barna» (kona)

Anonymkode: ae3da...acc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Så lenge han bor med kona er hun førstevalget. Og du blir den på si. Og det er ikke barna han tar hensyn til, det er kona. Han kommer ikke til å forlate kona uansett, «for barnas skyld». Så ikke gidd å vent å åresvis. Det blir ikke dere, så lenge han tar hensyn «til barna» (kona)

Anonymkode: ae3da...acc

Jeg hadde håpet på litt mer nyanserte svar her. Det er ikke alltid så enkelt og svart/hvitt. Tror du alle i hele verden bor sammen med førstevalget sitt? Nei, selvfølgelig ikke. De fleste velger å gjøre det beste utav situasjonen sin. Denne mannen har jo sagt rett ut til meg at han går dersom jeg er villig til å gå "all in" med han. Da går han fra kona samme dag, sier han. Han kommer dog ikke til å ta sjansen på å gå fra familien sin for et kanskje med meg. 

Ts 

Anonymkode: 784ff...bf3

[Gjest Blåmonster]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Han har to barn. Han sier at familien er veldig viktig og at han kan leve med kona dersom han ikke kan få meg. Det er allikevel meg han elsker og han sier at han ikke har sjans i havet til å si nei dersom jeg vil ha han. Selv om alt blir vanskelig med økonomi og samvær etc, så vil han ta den støyten så lenge han kan få meg. Jeg har også et barn, men har relativt nylig blitt singel fordi det å få barn etterhvert fikk meg til å innse at jeg hadde valgt helt feil mann å dele livet med. Han er litt i samme situasjon, men forholdet hans er ikke så destruktivt, det er bare mye hverdag og lite lidenskap. 

Min første tanke var jo å ligge unna fordi jeg ikke vil ødelegge noens familie, men samtidig må jeg forholde meg til han ofte (vil ikke gå inn på grunn for å anonymisere). Det at vi har måttet være mye sammen er også grunnen til at vi ble såpass godt kjent at vi tok kontakten videre. Ingen av oss har opplevd slik tiltrekning og kjemi før, vi er helt gale etter hverandre, så det blir ekstremt tungt for meg å gi han opp på toppen av alt annet jeg står i med vanskelig barnefar osv.

Jeg er også usikker på om det er helt etisk greit å la kona tro hun er førstevalget, når hun egentlig er en helt ok nr.2. Er det alltid riktig å sette barna først? 

Anonymkode: 784ff...bf3

Du bør ikke velg han og samtidig  bør du informer konen hans, slik at hun også kan søke et bedre valg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg hadde håpet på litt mer nyanserte svar her. Det er ikke alltid så enkelt og svart/hvitt. Tror du alle i hele verden bor sammen med førstevalget sitt? Nei, selvfølgelig ikke. De fleste velger å gjøre det beste utav situasjonen sin. Denne mannen har jo sagt rett ut til meg at han går dersom jeg er villig til å gå "all in" med han. Da går han fra kona samme dag, sier han. Han kommer dog ikke til å ta sjansen på å gå fra familien sin for et kanskje med meg. 

Ts 

Anonymkode: 784ff...bf3

Så da blir det altså opp til deg om han skal skille seg eller ikke? 

Anonymkode: ae3da...acc

[AnonymBruker]

Husk i alle fall at du ikke bare får «drømmemannen», du får også med en ex og to barn på kjøpet. Disse må dere forholde dere til i all overskuelig framtid. Du blir fort skurken, selv om det egentlig er mannens ansvar. Har du virkelig lyst til å velge det livet? Jeg ville definitivt ikke satt meg selv i den posisjonen. Det er litt annerledes om man får ny partner lenge etter et brudd. 

Jeg lurer forresten på hva slags fyr dette er. Synes han høres rimelig drittsekk ut, og ikke akkurat noe kupp. Han vil ta til takke med konen inntil videre - men stikker når det dukker opp noe «bedre»? Hadde aldri klart å stole på en fyr som holder døra på gløtt på den måten.Han burde klare å ta et valg om forholdet sitt er bra eller dårlig helt uavhengig av hvilke alternativ han har. Enten satser man på eget forhold, ellers går han. Han er en dårlig ektemann. 

Synes også det er dårlig gjort mot deg å be deg om ta valget for ham. Det er mye ansvar å lesse over på deg, og total ansvarsfraskrivelse fra ham. 

Lykke til med valget, jeg vet hva jeg ville gjort. Ikke først og fremst av hensyn til barna en gang - men av hensyn til meg selv. 
 

Anonymkode: 02c31...d41

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Så da blir det altså opp til deg om han skal skille seg eller ikke? 

Anonymkode: ae3da...acc

Ja, det er hele poenget med HI. Jeg er overhodet ikke i tvil om hva jeg føler og hva jeg ville valgt kun basert på mine egne følelser, men situasjonen rundt gjør meg usikker. 

Ts

Anonymkode: 784ff...bf3

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Husk i alle fall at du ikke bare får «drømmemannen», du får også med en ex og to barn på kjøpet. Disse må dere forholde dere til i all overskuelig framtid. Du blir fort skurken, selv om det egentlig er mannens ansvar. Har du virkelig lyst til å velge det livet? Jeg ville definitivt ikke satt meg selv i den posisjonen. Det er litt annerledes om man får ny partner lenge etter et brudd. 

Jeg lurer forresten på hva slags fyr dette er. Synes han høres rimelig drittsekk ut, og ikke akkurat noe kupp. Han vil ta til takke med konen inntil videre - men stikker når det dukker opp noe «bedre»? Hadde aldri klart å stole på en fyr som holder døra på gløtt på den måten.Han burde klare å ta et valg om forholdet sitt er bra eller dårlig helt uavhengig av hvilke alternativ han har. Enten satser man på eget forhold, ellers går han. Han er en dårlig ektemann. 

Synes også det er dårlig gjort mot deg å be deg om ta valget for ham. Det er mye ansvar å lesse over på deg, og total ansvarsfraskrivelse fra ham. 

Lykke til med valget, jeg vet hva jeg ville gjort. Ikke først og fremst av hensyn til barna en gang - men av hensyn til meg selv. 
 

Anonymkode: 02c31...d41

Enig. Han høres ut som en mareritt mann om det er drømmemann han er