Tidlig gravid å misliker mannen.

[AnonymBruker]

Altså jeg skjønner ikke hva som skjer, dette er planlagt å veldig etterlengtet. Jeg er gravid å kjenner på et sterkt forakt mot mannen, jeg setter spørsmålstegn ved alt han gjør. 
Skal sies at vi de siste 4 ukene før jeg fant ut at jeg var gravid begynte å krangle en del, å måten han kranglet mot meg på har gjort at jeg synes han er svært umoden. 
Er det vanlig å miste følelser for mannen sån biologisk sett? Eller kan det være at vi er i en ond spiral av krangling osv. Hvilke erfaringer har dere andre. 

Anonymkode: 415b8...3bb

[AnonymBruker]

Da får du bare skille deg å skaffe en ny ste pappa som du i stedet kan please for å beholde ham om han er vanskelig...og i panikk skaffe enda flere barn som er halvsøsken...og mange pappaer så du får løst dine egne problemer fordi du er viktigere enn barnas lykke og kjærlighet til sine pappaer....

Anonymkode: ca040...4ad

[AnonymBruker]

Ikke helt det samme, men vi gikk gjennom ivf i høst, og jeg mistet alle følelser for mannen. Synes alt han gjorde var irriterende, jeg synes han var ekkel og alt var feil. Så ble jeg gravid, og i uke 6 ble jeg plutselig helt forelska i han igjen😅 så tror hormoner har MYE å si. Regner med dette går seg til! ❤️

Anonymkode: 5b32c...850

[AnonymBruker]

Høres litt rart ut at man i biologisk forstand skal begynne å mislike barnefar under svangerskapet. Da jeg studerte biologi på universitetet for snart 20 år siden (kan altså være utdatert - disclaimer), lærte vi at mor fra naturens side alltid har vært  helt avhengig av at partner stiller opp for seg selv og barnet (velferdsstaten er kliss ny, så den kan man se bort ifra her). Da gir det ikke så mye mening at man skal begynne å få avsmak på han, tvert i mot vil det naturlige være å knyttes nærmere han.

Nå har ikke jeg lest masse forskning på temaet, og det er alltid masse ukjente faktorer med slike ting. For ikke snakke om hormoner, så ta svaret mitt med en diger klype salt.

Anonymkode: 590b1...076

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Ikke helt det samme, men vi gikk gjennom ivf i høst, og jeg mistet alle følelser for mannen. Synes alt han gjorde var irriterende, jeg synes han var ekkel og alt var feil. Så ble jeg gravid, og i uke 6 ble jeg plutselig helt forelska i han igjen😅 så tror hormoner har MYE å si. Regner med dette går seg til! ❤️

Anonymkode: 5b32c...850

Jeg har begynt å lurt på om han har ombestemt seg å kanskje dette ikke er noe han ønsker lengre. Tror ikke det er barnet han ikke ønsker, men meg han ikke vil være med lengre.  
Har hørt at hormoner hos kvinner kan gjøre slik at man ikke synes partneren er attraktiv lengre, så det kan jo forsterke min negative følelser. 
Jeg er bare sliten av å konstant høre at  alt jeg gjør er feil, maten jeg lager er fæl, han mumler stygge ting når han går forbi meg osv. 

Jeg eier alt her hjemme, hus, bil osv. han betaler ikke noe på dette, jeg tjener mye mer enn han å står veldig stødig om han så skulle gå fra meg eller om jeg velger å gå, så jeg er ikke desperat etter å være med han om han skal begynne å behandle meg dårlig. Men jeg skulle ønske vi klarte å ordne opp, å finne tilbake til hverandre igjen. Ts 

Anonymkode: 415b8...3bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Altså jeg skjønner ikke hva som skjer, dette er planlagt å veldig etterlengtet. Jeg er gravid å kjenner på et sterkt forakt mot mannen, jeg setter spørsmålstegn ved alt han gjør. 
Skal sies at vi de siste 4 ukene før jeg fant ut at jeg var gravid begynte å krangle en del, å måten han kranglet mot meg på har gjort at jeg synes han er svært umoden. 
Er det vanlig å miste følelser for mannen sån biologisk sett? Eller kan det være at vi er i en ond spiral av krangling osv. Hvilke erfaringer har dere andre. 

Anonymkode: 415b8...3bb

Jeg tror dere bør kontakte familievernkontoret. Se om dere kan få samtaler og få ryddet opp i kommunikasjonen dere i mellom nå, før barnet kommer. 

Anonymkode: 04474...e80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg har begynt å lurt på om han har ombestemt seg å kanskje dette ikke er noe han ønsker lengre. Tror ikke det er barnet han ikke ønsker, men meg han ikke vil være med lengre.  
Har hørt at hormoner hos kvinner kan gjøre slik at man ikke synes partneren er attraktiv lengre, så det kan jo forsterke min negative følelser. 
Jeg er bare sliten av å konstant høre at  alt jeg gjør er feil, maten jeg lager er fæl, han mumler stygge ting når han går forbi meg osv. 

Jeg eier alt her hjemme, hus, bil osv. han betaler ikke noe på dette, jeg tjener mye mer enn han å står veldig stødig om han så skulle gå fra meg eller om jeg velger å gå, så jeg er ikke desperat etter å være med han om han skal begynne å behandle meg dårlig. Men jeg skulle ønske vi klarte å ordne opp, å finne tilbake til hverandre igjen. Ts 

Anonymkode: 415b8...3bb

Kan du snakke med han om dette, på en ikke-anklagende måte? Helst så tidlig som mulig - si at du føler litt på at alt du gjør er feil for tida, og du er usikker på om dette bare er hormoner, eller om han faktisk er mer irritert på deg? 

Anonymkode: a3ee6...e10

[AnonymBruker]

Jeg vil nesten påstå at jeg hatet mannen min gjennom begge svangerskapene. Han bar den største idioten i mitt liv! Noe jeg den gang fikk forklart at kunne være vanlig.

Anonymkode: 4fd2c...e82