Får du empati av din sjef og kollegaer ved sykdom?

[AnonymBruker]

Har vært på en arbeidsplass noen år, og når noen er syke, vært sykemeldt eller føler seg syke på jobb, så skal det ikke snakkes om. De mener det drar ned arbeidsmiljøet.

Hva mener dere?

Nå er jeg syk, med skikkelig omgangssyke. Sjefen sier ikke god bedring, bare sier vi snakkes. 

Jeg har kanskje noe å jobbe med, når jeg er avhengig av omsorg og anerkjennelse fra kollegaer? Likevel er man på jobb store deler av dagen, og jeg mener litt empati ikke skader arbeidsmiljøet.

Anonymkode: 4e7b3...3c3

[c_buk]

Empati er ikke noe jeg søker fra arbeidsplassen, men bare at jeg får tiden til å bli frisk/arbeidsdyktig igjen. Det er det viktigste.

Jeg er usikker på hvor mye empati som skal til for at det skal være empatisk etter dine behov, men min arbeidsgiver sier god bedring osv. når jeg melder meg syk. Jeg tolker det som normal folkeskikk å ønske noen god bedring ved sykdom og ikke empati.

Når det gjelder kollegaene så varierer det etter relasjon vi har. Noen av kollegaene har jeg et vennskapelig eller nesten-vennskapelig forhold til. Og da reagerer de helt likt som de øvrige vennene. Noen er empatiske på sånt, og noen er ikke det. Folk er forskjellige.

[AnonymBruker]

Litt empati skader virkelig ikke. Tvert imot. 

Anonymkode: dc986...60c

[Fant80]

På mitt arbeidssted er det totalt motsatt. Riktignok ingen som går å skriker i gangene,men de ulmende samtalene er påfallende. De er tapere,navere og unnasluntrere,veikinger etc etc som går igjen. Når de syke kommer tilbake er det ingen som plager de direkte eller noe sån. Men baksnakkingen er jo da et faktum,og den fortsetter i det uendelige.

Men arbeidsmiljøet har vært under kritikk flere ganger av flere personer,det skal sies. Her jobber det primært menn,innen flere sektorer.

[AnonymBruker]

Tja, et lite "god bedring" er vel på sin plass, men jeg må spørre: er du syk ofte? Jeg må være ærlig å si at jeg gidder ikke lenger å gi så mye empati til de som stadig blir syke før arbeidshelg, helligdager, eller andre vakter det er vanskelig å få innleie til. Man ser jo ganske fort når dette blir en regel, ikke et unntak. Når det er sagt er jo alternativet til "vi sees":  "Du er sikker på at du ikke kan prøve da", "du er vel ikke sykere enn at du er tilgjengelig på telefon, hvis vi lurer på no?" eller "du kan vel ha hjemmekontor?". Da tenker jeg "vi sees" er like bra.    

Anonymkode: 40875...3ed

[AnonymBruker]

Spørs hva du mener med empati i en slik setting, og hva som menes med ikke lov å snakke om.

Jeg ønsker selv de som flittig bruker opp alle sykedagene hvert år god bedring, men jeg har ingen interesse av å ha sykdom/sykemelding som samtaleemne i lunsjen eller få noen detaljer når de er tilbake. «Kjekt å se deg igjen😊» holder for meg, på begge sider av bordet.

Dog hadde jeg nok sendt eller tatt initiativet til å sende en oppmerksomhet til langtidssykemeldte eller kollegaer som er borte pga sorg eller spesielt vanskelige situasjoner (feks. kreftsyke barn etc.). 
 

Men jeg sender nok ikke Kari som ligger hjemme med omgangssyken to tanker.

Anonymkode: 89a8d...8d6

[AnonymBruker]

Drar ned arbeidsmiljøet? Hæ?

Vi har godt arbeidsmiljø og snakker om omgangssyke og snørr og covid og øyekatarr hele tiden 😛 Det er jo en del av livet, en del av arbeidshverdagen, folk har jo vært syke over en lav sko i vinter.

Holder oss kanskje litt unna å diskutere årsakene når noen er langtidssykemmeldte fordi de har gått på en smell og sånt da.. det synes jeg ikke er lov å snakke om.

Sjefen, eller alle jeg sier jeg er syk til, melder god bedring tilbake. Vanlig høflighet.

De kollegene jeg er nære kan kjøre mer røde hjerter bak god bedringen og uff stakkars deg og savner deg på jobb og sånt.

Trenger ikke den empatien da, jeg har hatt ledere som har vært mer sånn "ok takk for beskjed, vi snakkes"-typer. Passer meg fint det også.

Anonymkode: 51927...5be

[AnonymBruker]

Man sier jo "god bedring", men i praksis er det jo bare en høflighetsfrase, og det ligger like mye empati i det som "vi snakkes". 

Da mor døde fikk jeg en hand på skulderen, og en og annen "hvordan går det?", første dag tilbake. Jeg ville følt det var rart uten. Men enda rarere om de begynte å klemme, og sende hjerter. (med unntak av de som jeg også ser på som gode venner privat). 

Anonymkode: ae416...b9c

[AnonymBruker]

Ja, får empati og hyggelige ord. Fikk blomster ved beinbrudd.

Er sjelden syk ellers da. Så de er ikke drittlei av fraværet 😏

Anonymkode: f15a9...aec

[Heymakaroni]

Når jeg er hjemme med syke barn, så får jeg "Herregud, nå igjen" eller at hun gir meg så dårlig samvittighet at jeg gråter🙈 Og ikke har jeg brukt opp alle sjukt barn dagene heller, og mannen har brukt like mange dager(selv om sjefen ikke tror det) 

 

[Gjest Hoia]

Arbeidsgiver skal ikke holde på med omsorg, da har de misforstått rollen sin. Men en kort melding med god bedring er innafor. Arbeidsgivere skal ikke være private i oppfølging av ansatte. Det kan være det er annerledes med folk med tilretteleggingsbehov, men det har ikke noe å gjøre i ordinært arbeidsliv.

Det er derfor jeg alltid reagerer på de som bruker veldig mye tid på ansatte, i form av snikksnakk i møter etc. Det er uprofesjonelt, grensen mellom det private og det profesjonelle blir utflytende.

Endret 19. februar 2024 av Hoia

[AnonymBruker]

Der jeg jobbet før ble det mest av alt ansett som en belastning hvis man ble syk. Men det var en dårlig holdning generelt blant ledelsen, og de dreit i folks helse. 

Der jeg jobber nå er det noe helt annet.

Hoia skrev (2 minutter siden):

Arbeidsgiver skal ikke holde på med omsorg, da har de misforstått rollen sin. Men en kort melding med god bedring er innafor. Arbeidsgivere skal ikke være private i oppfølging av ansatte. Det kan være det er annerledes med folk med tilretteleggingsbehov, men det har ikke noe å gjøre i ordinært arbeidsliv.

Da jeg spontanaborterte var det utrolig fint å ha en leder som jeg vet har omsorg for alle ansatte, så jeg kunne gråte på kontoret og snakke om det ❤️

Anonymkode: 8967d...b92

[Gjest Hoia]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Der jeg jobbet før ble det mest av alt ansett som en belastning hvis man ble syk. Men det var en dårlig holdning generelt blant ledelsen, og de dreit i folks helse. 

Der jeg jobber nå er det noe helt annet.

Da jeg spontanaborterte var det utrolig fint å ha en leder som jeg vet har omsorg for alle ansatte, så jeg kunne gråte på kontoret og snakke om det ❤️

Anonymkode: 8967d...b92

Hvis du fortalte om det selv så, men arbeidsgiver har ikke noe med hva som feiler deg.

[Kontorotta]

Du har omgangssyke. Det er ille mens det holder på, men det er jo ikke noe farlig. Noe "alle" får og ser ut som om det er ekstra mange i disse dager, men dog. 

For meg hadde det holdt lenge med at vi snakkes og jeg hadde ikke forventet at kolleger skulle ringe meg ned med trøstende ord. 

[AnonymBruker]

Jeg mener at empati og omsorg søker man hos familie og venner, ikke arbeidsgiver og kolleger. 

For all del, det er bare normal høflighet å ønske god bedring. Men noe mer enn det synes jeg ikke man kan forvente. 

Anonymkode: 57dff...06e

[Gjest Hoia]

Er man skikkelig dårlig, er det vanlig å ringes første dagen, men følge opp med meldinger resten av sykefraværet. Dialogmøte 1 og 2 skal holdes innen visse tidsrom. Det er et poeng med det, der det skal nedfelles referat etc. 

[AnonymBruker]

Jobbet et sted hvor det å ringe å si at man var syk eller hadde sykt barn, var et mareritt. Sjefen hadde det med å gi meg skyldfølelse og begynne å snakke om hvem som da skulle dekke opp for meg. Dette var vel strengt tatt ikke noe jeg skulle behøve å tenke på, som syk. 
Grudde meg alltid forferdelig for å ringe, var helt på gråten.
Dette var en arbeidsplass med kun kvinner, har alltid lurt på om kvinner er verre enn menn på dette området. 
Nå jobber jeg ikke der lenger, men fikk høre etter at jeg sluttet at det ble snakket om at jeg skulket mye og div annen baksnakking. Forferdelig skuffende etter innsatsen man har lagt ned i en jobb jeg var veldig glad i. 

Anonymkode: 41f92...9a5

[AnonymBruker]

Forventer bare et god bedring. Er ikke jobben sitt ansvar å drive med omsorg. Og er det ikke rett og slett litt slitsomt med folk som vil ha masse oppmerksomhet pga helt vanlig sykdom? 

Litt anderledes om det handler om f.eks kreft, eller at en av dine nærmeste har dødd.

Anonymkode: 2b92e...292

[Gjest takinova]

Vanskelig det der. Ved å normalisere sykdom senker man terskelen for å være syk? Det ligger noe i det.

Som leder så sier jeg alltid god bedring. Men samtidig er jeg opptatt av å alltid spørre om det finnes tilretteleggingsmuligheter osv(ikke om man har omgangssyke så klart). 

Derimot er det en formulering jeg ALDRI bruker: "Nå må du ta den tiden du trenger..... osv". Det er som en oppfordring fra arbeidsgiver til å ikke komme på jobb. 

 

[AnonymBruker]

Empati? Den gangen i løpet av 5 år  jeg måtte ringe inn syk (feber, elendig form og positiv covid-test) fikk jeg nærmest skylda for at hele firmaet kom til å gå konk fordi jeg ikke kom på jobb. 

Anonymkode: b4974...dc1