Husmor vs kjæresterollen

[AnonymBruker]

Nylig blitt samboer med en fin og snill voksen mann. Har vært sammen vel 5 år, og tatt forholdet rolig og steg for steg i riktig tempo. 

En av grunnen til dette er fordi jeg har barn fra før. De er nå snart ungdom, og selv har han voksne barn. 

Men jeg vet ikke om jeg har gjort det rette lenger. Jeg vet ikke om å bli samboere er det dummeste jeg har gjort..? 

Jeg føler han er svært lite tilstede sammen med meg og barna mine. De ukene jeg har barna føles det som det bare er en ekstra å rydde opp og lage mat til. Han står opp etter vi har dratt på morgenen, og kommer hjem etter vi har spist middag. Han sover middagshvil, drar ut på egne aktiviteter, og kommer hjem når de skal legge seg. 

I helgene er han ofte opptatt enten med jakt eller festligheter. I går var vi i en bursdag, men pga jeg har barna var jeg edru og dro hjem tidlig. Han ble igjen. Danset, drakk, og kom hjem sent! 

Og jeg vet ikke om jeg nå overreagerer, men jeg hadde virkelig satt pris på at han dro sammen med meg når jeg dro. Som et team, som en som satt sin nye familie først. Istedenfor å sette venner og kompiser og drikking og festing først.. 

Tidligere har jeg ikke tenkt mye over dette, men han er alltid festens midtpunkt, fester lengst og hardest. Av disse årsakene er han selvfølgelig godt likt, og jeg føler meg som en kontrollerende bitch som har disse tankene og følelsene..!? 

Men jeg føler det er så "urettferdig" - at jeg steller og rydder og rengjør. Nedprioriterer venner og fritidsaktiviteter for jeg vil være med han når vi har aleneuker, mens når barna er her lever han "ungkarslivet".. Og jeg forventet vel mer engasjement når vi skulle bli samboere og han skulle ta på seg rollen som stefar.. 

Så nå er jeg i tvil om hele forholdet!! Jeg er skuffet og sint. Sagt at jeg også skal begynne å bli egoistisk. Begynne å trene igjen og drikke med venninner på jentekveld o.l. Slutte å rydde opp etter han.. 

Men det er jo ikke et forhold jeg vil være i. Et forhold hvor vi er egoistiske og ikke bryr oss om hverandre. Men nå er jeg så lei av å være enten full husmor den ene uken, og så den neste uke være den perfekte og morsomme og glade kjæresten.. 

Bah! Kom gjerne med råd!! 

Anonymkode: ed7db...d3c

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

nå er jeg i tvil om hele forholdet!! Jeg er skuffet og sint. Sagt at jeg også skal begynne å bli egoistisk. Begynne å trene igjen og drikke med venninner på jentekveld o.l.

Tror du han synes dette er egoistisk? Du står jo fritt til å gjøre alt dette.

Han er en voksen mann som ikke har ansvar for barn lengre. Han trenger da ikke stå opp tidlig uten grunn, eller legge seg tidlig.

Anonymkode: eccb5...1c5

[Gjest WhisperingWind]

Helt greit at en må ha rom til egentid og egne aktiviteter. 
 

Har kjæreste med 2 barn. Har selv en unge. Tiden vi har sammen handler om oss og familie. Planen er at han skal flytte nærmere om et års tid og da starter vi sakte, men sikkert merging av familiene med mer og mer overnatting. 
 

Vi ønsker at vi begge skal få mulighet til litt mer egentid, men da i form av trening og jobb muligheter. Men kjernen skal være oss som en familie og gjøre ting sammen.

Hadde jeg opplevd at han ikke deltok og forventet at jeg skulle ta alt hadde jeg ikke flyttet sammen med han.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Tror du han synes dette er egoistisk? Du står jo fritt til å gjøre alt dette.

Han er en voksen mann som ikke har ansvar for barn lengre. Han trenger da ikke stå opp tidlig uten grunn, eller legge seg tidlig.

Anonymkode: eccb5...1c5

Det er sant det, men hadde vel bare forventet mer engasjement fra hans side som faktisk stefar når vi ble samboere.. Nå føles det kun som jeg blir tatt som en selvfølge og får ingenting igjen.. 

Anonymkode: ed7db...d3c

[AnonymBruker]

Du må prioritere dine egne ting også, mulig der irritasjonen ligger hos deg. Han får nok også mer lyst til å være med deg, når du ikke er hjemme å rydder mens han er ute å har det gøy. Da trenger han ikke tenke så mye på hva du gjør. 
 

Snakk med han, si at du trenger at han bidrar litt mer hjemme, fordi du ønsker å få trent og vært litt med venninner. Og du ønsker ikke at det skal gå av tiden deres sammen. 

Anonymkode: 7711b...476

[AnonymBruker]

Høres ut som om samboetskapet ikke var så gjennomtenkt. Eller kanskje en grunn til at han ble skilt? Hadde ikke giddet bo med en godt voksen mann som vil leve unkarslivet. 

Anonymkode: 669bb...43e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Tror du han synes dette er egoistisk? Du står jo fritt til å gjøre alt dette.

Han er en voksen mann som ikke har ansvar for barn lengre. Han trenger da ikke stå opp tidlig uten grunn, eller legge seg tidlig.

Anonymkode: eccb5...1c5

En mann som drikker hele tiden med kompiser, er ikke en voksen mann. Han er gammel i alder, men barnslig i hodet. Jeg hadde heller ikke gidder å tørke og vaske etter en voksen mann. Noe så turn off!

Anonymkode: 8eaae...a7b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Du må prioritere dine egne ting også, mulig der irritasjonen ligger hos deg. Han får nok også mer lyst til å være med deg, når du ikke er hjemme å rydder mens han er ute å har det gøy. Da trenger han ikke tenke så mye på hva du gjør. 
 

Snakk med han, si at du trenger at han bidrar litt mer hjemme, fordi du ønsker å få trent og vært litt med venninner. Og du ønsker ikke at det skal gå av tiden deres sammen. 

Anonymkode: 7711b...476

Hvem skal rydde hjemme hvis ingen av dem gjør det?

Anonymkode: 8eaae...a7b

[AnonymBruker]

Jeg syntes ikke at du kan forvente at han skal endre fullstendig livsstil og droppe aktiviteter han har hatt tidligere. 

Jeg bor med en mann som har barn 24/7, men når mine barn er hos sin far kan jeg ikke hver dag fortsette som om jeg har ansvar for barn, for det har jeg faktisk ikke. Jeg trenger å treffe venner, gå på aktiviteter og spise middag alene foran tv innimellom. Men, min kjære forstår og støtter dette…

Anonymkode: a83fb...edc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Nylig blitt samboer med en fin og snill voksen mann. Har vært sammen vel 5 år, og tatt forholdet rolig og steg for steg i riktig tempo. 

En av grunnen til dette er fordi jeg har barn fra før. De er nå snart ungdom, og selv har han voksne barn. 

Men jeg vet ikke om jeg har gjort det rette lenger. Jeg vet ikke om å bli samboere er det dummeste jeg har gjort..? 

Jeg føler han er svært lite tilstede sammen med meg og barna mine. De ukene jeg har barna føles det som det bare er en ekstra å rydde opp og lage mat til. Han står opp etter vi har dratt på morgenen, og kommer hjem etter vi har spist middag. Han sover middagshvil, drar ut på egne aktiviteter, og kommer hjem når de skal legge seg. 

I helgene er han ofte opptatt enten med jakt eller festligheter. I går var vi i en bursdag, men pga jeg har barna var jeg edru og dro hjem tidlig. Han ble igjen. Danset, drakk, og kom hjem sent! 

Og jeg vet ikke om jeg nå overreagerer, men jeg hadde virkelig satt pris på at han dro sammen med meg når jeg dro. Som et team, som en som satt sin nye familie først. Istedenfor å sette venner og kompiser og drikking og festing først.. 

Tidligere har jeg ikke tenkt mye over dette, men han er alltid festens midtpunkt, fester lengst og hardest. Av disse årsakene er han selvfølgelig godt likt, og jeg føler meg som en kontrollerende bitch som har disse tankene og følelsene..!? 

Men jeg føler det er så "urettferdig" - at jeg steller og rydder og rengjør. Nedprioriterer venner og fritidsaktiviteter for jeg vil være med han når vi har aleneuker, mens når barna er her lever han "ungkarslivet".. Og jeg forventet vel mer engasjement når vi skulle bli samboere og han skulle ta på seg rollen som stefar.. 

Så nå er jeg i tvil om hele forholdet!! Jeg er skuffet og sint. Sagt at jeg også skal begynne å bli egoistisk. Begynne å trene igjen og drikke med venninner på jentekveld o.l. Slutte å rydde opp etter han.. 

Men det er jo ikke et forhold jeg vil være i. Et forhold hvor vi er egoistiske og ikke bryr oss om hverandre. Men nå er jeg så lei av å være enten full husmor den ene uken, og så den neste uke være den perfekte og morsomme og glade kjæresten.. 

Bah! Kom gjerne med råd!! 

Anonymkode: ed7db...d3c

Høres ut som om han ville ha deg, ikke resten av pakka...
Skjønner ikke hvorfor han gikk med på samboerskap i det hele tatt.
Kanskje han trodde han skulle fikse det bedre?
Men hører jo lang vei at han ikke orker å forholde seg til dere som familie og bare rømmer.
Trist  
Men vil ikke si det var dumt, slikt vet man ikke før man har prøvd. Alle forandrer seg når det kommer til samboerskap, så ikke lett å gjette problemet i forkant. Men like ærlig å avslutte noe som ikke ble bra. Det ville jeg gjort. Jeg ville tatt noen alvorssamtaler om behov for endringer, men hvis han ikke ønsker eller gidder det, så er det bedre å avslutte dette med en gang.

Anonymkode: 88762...8ee

[AnonymBruker]

Dine barn er jo ikke hans ansvar?  De har vel en pappa? 

Anonymkode: dab19...2ad

[AnonymBruker]

Altså, hadde min mann "irettesatt" meg fordi jeg prioriterte meg selv de ukene han hadde barna sine, da hadde jeg faktisk blitt hissig. 

Vi snakket mye gjennom dette før vi flyttet sammen, jeg har god kontakt med barna, men om jeg ønsker å gjøre noe alene de ukene han har ungene, ja, da gjør jeg det med god samvittighet. 

Når det er sagt, måtte aldri mannen min rydde etter meg. Heller motsatt, jeg rydder ikke etter mannen, siden han ikke roter, men jeg var ikke redd for å lage mat eller vaske klær til ungene. 

Ja, vi er et team, men det er en grunn til at jeg har valgt et liv uten egne barn. Jeg vil ha friheten min til å gjøre hva jeg vil, når jeg vil. Jeg innretter meg etter mann og barna, men om jeg vil bli igjen på en fest, sove lenge eller har fri annenhver uke til å gjøre det jeg vil, ja, da gjør jeg det.

Vet ikke hva dere snakket om før dere flyttet sammen, hva ble dere enige om da? 

Anonymkode: a19ed...1f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dine barn er jo ikke hans ansvar?  De har vel en pappa? 

Anonymkode: dab19...2ad

Akkurat!

TS har feil forventninger. Skulle vel ventet med samboerskap til de yngste har flyttet ut. Samboer har ikke fått med seg at det var forventet at han skulle gå tilbake til å være familepappa for andres barn når egne har flyttet ut og han igjen har fått råderett over fritida si.

Anonymkode: ac07a...1df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Så nå er jeg i tvil om hele forholdet!! Jeg er skuffet og sint. Sagt at jeg også skal begynne å bli egoistisk. Begynne å trene igjen og drikke med venninner på jentekveld o.l. Slutte å rydde opp etter han..

Er det noen spesiell grunn til at du tenker du ikke kan trene eller ha jentekveld? Dette er jo ganske vanlig selv om man har samboer og barn.

Anonymkode: e2f37...7b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Akkurat!

TS har feil forventninger. Skulle vel ventet med samboerskap til de yngste har flyttet ut. Samboer har ikke fått med seg at det var forventet at han skulle gå tilbake til å være familepappa for andres barn når egne har flyttet ut og han igjen har fått råderett over fritida si.

Anonymkode: ac07a...1df

Selvfølgelig kan han gjøre dette av og til, og jeg fikk heller ikke inntrykk av at ts forventer at han skal ta like stort ansvar som henne. Men jeg hadde også blitt skuffet hvis min kjæreste aldri prioriterte å være sammen med meg og barna mine eller ryddet etter seg eller bidro til å lage middag eller andre ting som man må gjøre der man bor

Anonymkode: c3bcd...e77

[Alice1982]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

 

 

Endret 19. februar 2024 av Alice1982
Feil svar i feil tråd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Selvfølgelig kan han gjøre dette av og til, og jeg fikk heller ikke inntrykk av at ts forventer at han skal ta like stort ansvar som henne. Men jeg hadde også blitt skuffet hvis min kjæreste aldri prioriterte å være sammen med meg og barna mine eller ryddet etter seg eller bidro til å lage middag eller andre ting som man må gjøre der man bor

Anonymkode: c3bcd...e77

Ts her. 

Jeg forventer ikke at han skal stå opp, få ungene på skole, lage middag til dem, bistå med lekser, og få de i seng i rett tid. 

Men jeg hadde et håp om at han ville være mer sammen med oss!! Han vil jo være sammen med meg når jeg ikke har barna! Og at han heller vil prioritere (enda! en) fest med mange fremmende istedenfor å ville være sammen med oss det skuffer meg! 

Jeg har aldri forventet eller ville at han skulle slutte å ha egne interesser eller hobbyer.. 

Og sist uke var han både på fest torsdag, (uten at jeg brydde meg eller reagerte på det), og lørdagen. Og lørdagen dro vi jo sammen dit og hadde virkelig satt pris på at også dro sammen derifra.. 

Men slik ble det altså ikke. 

Jeg snakket med han i går, og ting ble 1000 gang verre! Jeg forklarte hvorfor jeg var skuffet og irritert og han gikk rett i forsvar/ angrep! 

Han presterte å si at jeg kun var sjalu for han kunne drikke og ikke jeg, og han mente jeg ikke taklet morsrollen!! Han begynte å kritisere meg for å ikke sette grenser o.l, og jeg ble helt tom! 

Jeg har vært alenemor i 7 år før vi flyttet sammen. Ja ting har vært utfordrende til tider, men jeg har alltid klart meg og elsket å være mamma!!! 

Men å snu hele situasjonen til at jeg er skuffet over han til at jeg er en dårlig mor, det gjorde meg helt tom! 

Har aldri følt meg så alene som jeg gjorde da og gjør nå, og vet ikke om jeg kan tilgi ha for den kommentaren.

Han skjønte han hadde gått over grensen og begynte å si at jeg var verdens beste mamma. At han skulle bli mer delaktig og involvere seg mer. At vi skulle bli en felles familie og lage felles familieregler..

Jeg VET jeg er en god mor!!! Men å snu diskusjonen fra hans behov for festing til at jeg er en dårlig mor, den så jeg virkelig ikke komme..! 

Føler meg helt helt TOM nå.. Er på jobb, og vil ikke hjem til han! Angrer så på at jeg solgte eget hus, og satset alt på denne mannen!!! 

Vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre nå videre. Heldigvis er barna hos faren denne uken, så jeg får litt tid til å summer meg. 

Anonymkode: ed7db...d3c

[Virrevirrevapp]

Dere må ha en ordentlig prat i "fredstid" om hvordan dere skal få laget mat, rengjort hjemmet, vært med barna og hatt det fint både hver for dere og sammen. Vær konkret om hva du trenger, ønsker og forventer. 

[AnonymBruker]

Å fytti grisen! Jeg forstår deg SÅÅÅ godt. Det der var virkelig unødvendig og så utrolig barnslig av han! 
 

forstår deg godt angående opprinnelig innlegg også. Virker litt useriøst for å være ærlig. Får vondt av deg ♥️

Anonymkode: 354a0...138

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Dine barn er jo ikke hans ansvar?  De har vel en pappa? 

Anonymkode: dab19...2ad

Huset er da hans ansvar...