Føler meg ute av kurs

[AnonymBruker]

I løpet av de siste 3 årene har jeg "mistet" begge foreldrene mine. Den ene døde av en dødelig sykdom. Den gjenlevende har fått påvist demens og fungerer ikke i hverdagen lengre. Jeg har fulgt dem begge tett gjennom sykdomsforløpene; legetimer, undersøkelser, behandling, ordnet det økonomiske. Det har vært altoppslukende. 

Jeg er veldig ofte nedfor. Gråter lett og finner liksom ingen driv i det jeg gjør lengre. Jeg vet ikke om jeg vil være i jobben min lengre, jeg vet ikke hva jeg vil, vet ikke hvor jeg vil bo.

Jeg er gift og vi har barn. Allikevel klarer jeg ikke å legge bort barnet i meg som skulle ønske hun hadde en mamma eller pappa å ringe til. Jeg kan snakke med min ektefelle men føler meg allikevel litt tom..

Jeg har vært selvstendig og bodd for meg selv siden det året jeg fylte 16 år. Dette er 26 år siden. Allikevel føler jeg at jeg nå har mistet kompassnålen fullstendig. 

Noen andre som har følt det slik? Hvordan kom du deg videre?

 

Anonymkode: 219f7...cd5

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det kan godt hende fastlegen din kan henvise deg til psykolog. Det kan jo være depresjon.

Anonymkode: c6985...2a2

[AnonymBruker]

Min ektefelle er i samme situasjon, jeg ser at det tærer veldig på.

Anonymkode: 7f954...a0a

[AnonymBruker]

Det du beskriver synes jeg høres ut som depresjon eller kanskje utbrenthet. Kursen kommer tilbake igjen bare du får det litt bedre. Støtter forslaget om å snakke med fastlegen. Noe annet det går an å tenke på er pårørendekurs, stressmestringskurs e.l. Du må sette deg selv først en stund fremover.

Anonymkode: 27e8f...bd3