Jeg veier 146 kg. Gir snart opp.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ts holder du til i Oslo? Hadde dratt innom balderklinikken i Oslo og snakket med ernæringspesialist og så får du et opplegg du følger. Masse god mat. Du sier du er sliten men det blir du av mat me lite næring. Når du spiser sunt får du energi og du blir skikkelig hekta. 

Kansje du bare trenger litt drahjelp i rett retning. 

Anonymkode: 5f667...69d

Ts: Bor langt unna Oslo dessverre. 

Anonymkode: aec3c...5a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Du er klar over at det ikke er så enkelt? Har man gått opp så masse, er det en grunn for det. Å lese en bok løser ikke det problemet!

Ts: har du prøvd wegovy? Samtidig bør du få hjelp til å endre vaner, ditt forhold til mat, selvfølelse osv., så du bør også få en form for terapi samtidig. 
 

Masse lykke til, uansett hva du velger.

Anonymkode: fa245...04e

Ts: Ja slankemedisin er forsøkt i flere perioder siden 2020. Hjelper en stund, men så avtar effekten og da raser jeg opp fortere enn jeg gikk ned. Gikk opp 14 kg på 7 uker sommeren 23. Har også prøvd rehabilitering via sykehuset med psykolog og ernæringsfysiolog, gikk bra der og da, men endte opp med å gå opp igjen alt pluss mer til. 

Anonymkode: aec3c...5a2

[AnonymBruker]

Vurdert å prøve Wegovy da?

Anonymkode: 84fce...035

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Ts: Jeg er livredd for operasjon. Og for å få irreversible komplikasjoner. 

Anonymkode: aec3c...5a2

Du burde være mer redd for hva 146kg gjør med kroppen din. Mest hjertet. 

Anonymkode: 335b9...d20

[Loff77]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ts: skulle nesten ønske jeg lot være å slanke meg da jeg veide 80-90 kg for etter det så har det kun vært en evig spiral med yoyo slanking. Som har endt opp med at jeg veier mye mer etter kort tid enn før jeg starta. 

Anonymkode: aec3c...5a2

Det er bare å hoppe i det, starte med å spise ‘’normalt’’ et par dager (2-3000kalorier) vondt og kjempesulten første uka, så går det over, når magesekken venner seg til å bli mett uten å bli sprengt. Så begynne å trene litt og komme inn i en god sirkel, trene, telle kalorier og holde seg til det, ligge litt under forbruket på kalorier og gå gradvis ned over tid, så må man holde på og fortsette nye livsstilen. Kan være kjempelurt å kutte særlig alkohol, av det blir man fysen og slenger innpå en ekstra middag eller masse snacks;)

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ts: Bor langt unna Oslo dessverre. 

Anonymkode: aec3c...5a2

Hva med å redusere stresset ditt da? Jeg spise også når jeg er stresset så kjenner til den. Kansje samtaler med en person jevnlig hadde vært noe? Og så kjøpe en fruktkurv i uka i stedet for usunt godteri. 

Anonymkode: 5f667...69d

[AnonymBruker]

Hva med å gå til legen i morgen og få resept på Wegovy?

Anonymkode: 335b9...d20

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

En slankeoperasjon, ts, er jo ingen «quickfix». En bekjent av meg gikk gjennom en slik, og for henne gikk det bra. Men kun (og kun bare!) fordi hun totalt endret kosthold og livsstil etterpå. Og fordi hun vet med absolutt sikkerhet at hun må holde seg unna mat og drikke hun har et problematisk forhold til.

Dersom du tar operasjon og ikke endrer livsstil er du fort ikke bare like overvektig, men også avhengig av alkohol etc.

Min anbefaling er denne: gå til fastlegen din og be om at dere, sammen, legger en plan. I starten vil jeg tro den inneholder bistand for årsaken til at du har et problematisk forhold til mat. Utbrenthet? Depresjon? Etc.. Kanskje er sykemelding så du kan sette av energi til å lage mat fra bunnen av og trene et fint første steg. Kanskje er samtaleterapi et fint sted.

Men det du ikke bør gjøre er å tenke at problemet er at du spiser usunt. Problemet er årsaken til at du velger å spise usunt. Dersom du ikke får bearbeidet og fjernet den årsaken så hjelper det ikke å over en kort periode sulte deg ned i vekt. Fordi det er din normale livsstil - den du velger deg 356 dager av året - som betyr noe. Og du ble ikke overvektig uten at det er noe av negativ art som påvirker din evne til å ta gode livsvalg. Så først må du forbedre ditt syn på verden og deg selv. Bearbeide og mestre avhengighet. Og så kan du komme i gang med den enkle biten - å redusere vekten. For det er bare et symptom, ikke selve problemet.

Og, du? Du er verdt å bruke tid og krefter og innsats på. Om du tenker «dette er vanskelig»? Du er verdt å gjøre vanskelige ting for, ts. 

Anonymkode: 2b0a8...a2e

Ts: Litt av problemet er vel at jeg har prøvd å hate meg selv ned i vekt x-antall ganger. Jeg skal bli slankere for å bli bedre likt og like meg selv bedre i dag liker jeg overhode ingen ting ved meg selv. Bli mindre for å kanskje bli litt penere for i dag skyr jeg speilet, der ser jeg kun en stor og tjukk person uten noen verdi annet enn at jeg kun mislykkes med å gå ned og kun lykkes med å bli enda større. Jeg ser en person folk blir kvalme av å se fordi jeg er så sykt stor. Og siden jeg mislykkes hele tiden føler jeg at jeg tar opp plass i helsekøen andre burde få fordi de kanskje kan lykkes. 

Anonymkode: aec3c...5a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hva med å gå til legen i morgen og få resept på Wegovy?

Anonymkode: 335b9...d20

Ts: Jeg har allerede prøvd medisiner da det var mulig med blå resept. Å betale alt selv ca 3000 kr i mnd har jeg ikke råd til dessverre, men har som sagt prøvd uten langvarig hell. 

Anonymkode: aec3c...5a2

[Hoia]

Anerkjenner du at du må spise som alle andre? Eller spiser du etter en "litt sånn ellers-tankegang og så blir det fryktelig usunt og mye over tid? Fordi du tenker at du ikke kan spise ordinært fordi du har lagt på deg? Snu den tankegangen. Spise jevne, sunne måltider.

Enten du ber om hjelp til å sette opp en matdiett, får hjelp til det, finner en plan på en viss mengde kalorier selv, går til psykolog, så ville jeg skaffet meg noen gå-staver og begynne å gå en time etter jobb, etter å ha spist litt, for så å spise passe etter turen. Hvis du beveger deg jevnt, trenger du ikke operasjon. Så strammer du bare til med øvelser når du går ned i vekt. Bare tenk at veien er viktigere enn målet, at det kommer til å ta litt tid, men fortsette og fortsette. 

 

Endret 18. februar av Hoia

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hva med å redusere stresset ditt da? Jeg spise også når jeg er stresset så kjenner til den. Kansje samtaler med en person jevnlig hadde vært noe? Og så kjøpe en fruktkurv i uka i stedet for usunt godteri. 

Anonymkode: 5f667...69d

Ts: alt stresse meg om dagen, ikke minst vekten. Evig ond spiral. Og jeg spiser frukt, men det demper ikke det evige søtsuget. 

Anonymkode: aec3c...5a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ts: Ja slankemedisin er forsøkt i flere perioder siden 2020. Hjelper en stund, men så avtar effekten og da raser jeg opp fortere enn jeg gikk ned. Gikk opp 14 kg på 7 uker sommeren 23. Har også prøvd rehabilitering via sykehuset med psykolog og ernæringsfysiolog, gikk bra der og da, men endte opp med å gå opp igjen alt pluss mer til. 

Anonymkode: aec3c...5a2

Da virker det som at du må ha mer langvarig hjelp. Endre rutiner, vaner, tanker om mat osv. tar lang tid. Tenk hvor lenge du har slitt med mat og vekt, da sier det seg selv at det vil ta veldig lang tid å få et normalt forhold til vekt og mat.

Anonymkode: fa245...04e

[AnonymBruker]

Hva med en psykolog? Kanskje det kan hjelpe å snakke med noen jevnlig over lang tid.

Anonymkode: 8c0a6...cb0

[AnonymBruker]

Det positive er jo at når du har gått ned over 20 kilo flere ganger, så vet du jo egentlig godt hva som skal til for å gå ned. Handler det ikke da "bare" om selvdisiplin for å unngå å gå opp igjen? Vrient som farken selvsagt, men koker det ikke ned til det?

Anonymkode: 966ac...c41

[AnonymBruker]

Loff77 skrev (12 minutter siden):

Det er bare å hoppe i det, starte med å spise ‘’normalt’’ et par dager (2-3000kalorier) vondt og kjempesulten første uka, så går det over, når magesekken venner seg til å bli mett uten å bli sprengt. Så begynne å trene litt og komme inn i en god sirkel, trene, telle kalorier og holde seg til det, ligge litt under forbruket på kalorier og gå gradvis ned over tid, så må man holde på og fortsette nye livsstilen. Kan være kjempelurt å kutte særlig alkohol, av det blir man fysen og slenger innpå en ekstra middag eller masse snacks;)

Ts: Litt av problemer er at jeg kan ikke telle kalorier fordi da tenker jeg ikke på annet. Jeg blir da sykelig opptatt av hver minste kalori og prøver å spise minst mulig. 

Anonymkode: aec3c...5a2

[AnonymBruker]

Loff77 skrev (13 minutter siden):

Det er bare å hoppe i det, starte med å spise ‘’normalt’’ et par dager (2-3000kalorier) vondt og kjempesulten første uka, så går det over, når magesekken venner seg til å bli mett uten å bli sprengt. Så begynne å trene litt og komme inn i en god sirkel, trene, telle kalorier og holde seg til det, ligge litt under forbruket på kalorier og gå gradvis ned over tid, så må man holde på og fortsette nye livsstilen. Kan være kjempelurt å kutte særlig alkohol, av det blir man fysen og slenger innpå en ekstra middag eller masse snacks;)

Ts skriver jo at han/hun har gjort dette flere ganger. Stått på og gått ned tjue kilo, holdt gode vaner i noen mnd/et år, men så gradvis falt tilbake til gamle vaner. Dette er det vanlige mønsteret for nesten alle overvektige som legger om livsstilen. Det holder ganske lenge, men ikke evig.

Man skulle hatt bedre tilbud, som AA. 

Anonymkode: b0bb9...807

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det positive er jo at når du har gått ned over 20 kilo flere ganger, så vet du jo egentlig godt hva som skal til for å gå ned. Handler det ikke da "bare" om selvdisiplin for å unngå å gå opp igjen? Vrient som farken selvsagt, men koker det ikke ned til det?

Anonymkode: 966ac...c41

Hva tror du ellers det handler om? Er du en av disse uvitende menneskene som tror at folk blir overvektige på grunn av at de er dumme og mangler kunnskap? 

Anonymkode: b0bb9...807

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det positive er jo at når du har gått ned over 20 kilo flere ganger, så vet du jo egentlig godt hva som skal til for å gå ned. Handler det ikke da "bare" om selvdisiplin for å unngå å gå opp igjen? Vrient som farken selvsagt, men koker det ikke ned til det?

Anonymkode: 966ac...c41

Ts: Antageligvis en blanding mellom det og at ting skjer i livet som gjør at ting kollapser og vanene blir vanskelige å vedlikeholde. Pluss at jeg over en periode klarer å nesten sulte meg slik at jeg raser ned, men det klarer jeg ikke når ting blir vanskelig. 

Anonymkode: aec3c...5a2

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Hva med en psykolog? Kanskje det kan hjelpe å snakke med noen jevnlig over lang tid.

Anonymkode: 8c0a6...cb0

Skulletil å skrive det. Hjelper lite å gå på masse dietter uten å fikse hodet samtidig. Det er i hodet problemene sitter, fordi fysisk klarer du å gå ned i vekt, det har du gjort flere ganger, men du går opp igjen grunnet psyken. 

Anonymkode: 74d54...452

[Hoia]

Aberet er at en ikke kan bli avholds på mat. Jeg ville bare stolt på deg selv, du kommer til å gå ned hvis du finner en kostholdsretning du kan leve med over tid.