Igangsettelse pga sliten?

[AnonymBruker]

Er det noen her som har blitt igangsatt pga ekstremt sliten psykisk og fysisk?

 

Jeg er nå i uke 35. Har hatt bekkenløsning siden uke 17 og har siste tiden vært for det meste senge/sofaliggende. Er ekstremt sliten og klarer ikke å se for meg at jeg skal klare å holde ut til termin/eventuelt mange dager etter termin. (Ble igangsatt uke 42 med mine to forige barn)

 

Hva skal egentlig til for å bli igangsatt før termin? Type uke 37/38? Jeg har lest ekstremt mange som blir det, men det snakkes lite om hvorfor?

Anonymkode: 4c35c...e59

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Er det noen her som har blitt igangsatt pga ekstremt sliten psykisk og fysisk?

 

Jeg er nå i uke 35. Har hatt bekkenløsning siden uke 17 og har siste tiden vært for det meste senge/sofaliggende. Er ekstremt sliten og klarer ikke å se for meg at jeg skal klare å holde ut til termin/eventuelt mange dager etter termin. (Ble igangsatt uke 42 med mine to forige barn)

 

Hva skal egentlig til for å bli igangsatt før termin? Type uke 37/38? Jeg har lest ekstremt mange som blir det, men det snakkes lite om hvorfor?

Anonymkode: 4c35c...e59

Det er som regel sammensatt, tror de har et «score» system, for vurdering. Jeg ble igangsatt 38+0 pga det mentale etter et VELDIG tøft risikosvangerskap. Normalt «sliten og lei» kvalifiseres sjelden til igangsettelse før termindato. Uke 37 blir man kun igangsatt av hensyn til barnet, ikke den gravide. 

Anonymkode: e3460...020

[AnonymBruker]

Jeg har ikke erfaring md å bli satt igang før termin, men jeg har hørt om flere som har blitt det for psyken til mor.

men jeg hadde et ekstremt tøft svangerskap da jeg ventet barn nr2. Fra uke 13 gikk jeg rett ned i kjelleren og ventet kun på å bli ferdig. Svangerskapet var rett og slett en kjedelig prosess som jeg bare ville få overstått, og fra uke 30 gikk jeg egentlig å håpet på at noe skulle starte. Selvsagt glad det ikke skjedde, men jeg var helt ferdig både mentalt og i kroppen!

fra uke 35 tenkte jeg «i dag kommer’n», hver dag! Jordmora jeg hadde var på siste leitet før pensjonist-tilværelsen, og det var generelt sett lite forståelse der fra når jeg prøvde å snakke med hun om det. Da jeg var i uke 37 dro jeg inn til føden fordi jeg hadde litt sammentrekninger, hadde et håp om at de ville strippe meg - det skjedde ikke. De tok ultralyder og sparketest, jeg fikk beskjed om at jeg var «lang, lukket og umoden» så det var ikke verdt å forsøke å strippe engang. Jeg gikk altså helt nedi kjellern!

dagen etter var jeg lei meg egentlig, helt motløs og jeg var så ferdig! Den kvelden startet fødselen, i uke 37.

mulig jeg var utrolig heldig, eller om det var noe så spirituelt som «tankens kraft», ikke vet jeg. Men jeg synes du skal søke om igangsettelse, eller hvertfall lufte det for jordmor eller legen! Forklare situasjonen, det er jo så slitsomt å gå sånn du gjør nå.. og selvsagt kan du håpe alt du har på at du ikke har 7 uker til med det her… sender styrke! Du er en supermamma!

Anonymkode: 7eeb4...8f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har ikke erfaring md å bli satt igang før termin, men jeg har hørt om flere som har blitt det for psyken til mor.

men jeg hadde et ekstremt tøft svangerskap da jeg ventet barn nr2. Fra uke 13 gikk jeg rett ned i kjelleren og ventet kun på å bli ferdig. Svangerskapet var rett og slett en kjedelig prosess som jeg bare ville få overstått, og fra uke 30 gikk jeg egentlig å håpet på at noe skulle starte. Selvsagt glad det ikke skjedde, men jeg var helt ferdig både mentalt og i kroppen!

fra uke 35 tenkte jeg «i dag kommer’n», hver dag! Jordmora jeg hadde var på siste leitet før pensjonist-tilværelsen, og det var generelt sett lite forståelse der fra når jeg prøvde å snakke med hun om det. Da jeg var i uke 37 dro jeg inn til føden fordi jeg hadde litt sammentrekninger, hadde et håp om at de ville strippe meg - det skjedde ikke. De tok ultralyder og sparketest, jeg fikk beskjed om at jeg var «lang, lukket og umoden» så det var ikke verdt å forsøke å strippe engang. Jeg gikk altså helt nedi kjellern!

dagen etter var jeg lei meg egentlig, helt motløs og jeg var så ferdig! Den kvelden startet fødselen, i uke 37.

mulig jeg var utrolig heldig, eller om det var noe så spirituelt som «tankens kraft», ikke vet jeg. Men jeg synes du skal søke om igangsettelse, eller hvertfall lufte det for jordmor eller legen! Forklare situasjonen, det er jo så slitsomt å gå sånn du gjør nå.. og selvsagt kan du håpe alt du har på at du ikke har 7 uker til med det her… sender styrke! Du er en supermamma!

Anonymkode: 7eeb4...8f9

Min post, jeg vil bare legge til:

jeg er forøvrig 30 uker på vei med nr3 nå, og dette svangerskapet her har ikke vært på langt nær så tungt og forferdelig som det forrige. Jeg er ikke på samme plass mentalt, og det gjør meg heller ingen ting om jeg må gå 12 uker til, fordi jeg føler tiden løper fra meg og at det er så kort tid uansett.. og det her sier jeg altså bare for at hvis du(eller noen annen) ikke ønsker flere barn fordi det siste svangerskapet var så tungt og vanskelig psykisk(og fysisk) - så MÅ det ikke nødvendigvis bli sånn neste gang!

Anonymkode: 7eeb4...8f9

[tussi84]

Handler veldig om størrelsen på barnet + risikosvangerskap eller komplikasjoner pga graviditet som gjør at man blir satt I gang I uke 37/38. Hos meg er diabetes 2 årsaken til at jeg ble satt i gang i uke 38 med min første fødte og jeg kommer til å bli satt i gang i uke 38 denne gangen også. (Er 27 uker nå). Ved diabetes er gjerne barna litt større enn normalt, derfor blir man satt i gang.

En annen grunn til å bli satt i gang er svangerskapsforgiftning som man ikke klarer å ta knekken på. En tredje grunn kan være at morkaken ikke fungerer så godt lenger og Foster får lite næring.

 

[AnonymBruker]

Jeg ble satt igang i uke 38, men da var det på grunn av risiko for barnet (alvorlig svangerskapskløe). Har hørt andre bli igangsatt da de bekymret seg for at barnet vokste for lite.

Anonymkode: 5739a...4d3

[AnonymBruker]

Alle er slitne og lei på slutten, dessverre, i veldig ulik grad. De setter stort sett ikke i gang tidligere fordi man er det. Har ikke hørt om ekstremt mange som blir det, de færreste jeg kjenner faktisk. Du kan snakke med jordmor, men legg lista lavt, for er det ikke indikasjon for at barnet har det dårlig i magen eller du er på nippet til å gå under, er det nok ikke mye de gjør. At man blir immobil og følger seg fanget på slutten er nokså vanlig. Spiser du greit? Sover du greit? Slapper du av? Får du sett på serier eller filmer du liker? 

Anonymkode: 4e3c5...a66

[AnonymBruker]

Imorges var jeg inne på fødeavdelingen som er hastesamtale og vi har avtalt at jeg blir igangsatt uke 37+3 hvis fødsel ikke har startet av seg selv.

Veldig godt å bli hørt av fagfolk.

Ts.

Anonymkode: 4c35c...e59

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Imorges var jeg inne på fødeavdelingen som er hastesamtale og vi har avtalt at jeg blir igangsatt uke 37+3 hvis fødsel ikke har startet av seg selv.

Veldig godt å bli hørt av fagfolk.

Ts.

Anonymkode: 4c35c...e59

Så bra du fikk en samtale og dere fikk lagt en plan. Bare for å forberede deg på at igangsettelse kan ta flere dager også; så du ikke tror det kommer til å gå kjemperaskt. 

Anonymkode: 4e3c5...a66

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Så bra du fikk en samtale og dere fikk lagt en plan. Bare for å forberede deg på at igangsettelse kan ta flere dager også; så du ikke tror det kommer til å gå kjemperaskt. 

Anonymkode: 4e3c5...a66

Det er jeg informert om og viste det godt fra tidligere. Ble som sagt igangsatt med mine to forige også

Anonymkode: 4c35c...e59

[AnonymBruker]

Jeg fikk det ikke, jeg var langt nede. Tror dem nevnte at jeg kunne få korttidsopphold på psykriatisk 🙄 sa nei takk. Jeg fikk være på føden den siste tiden. Men anbefaler deg og ta en prat, men vær også forbredt at du kan få et nei, så slipper du og slite det ut med og kjempe for en igangsettelse. 

Anonymkode: 57bfe...e80

[MariaIsabel]

Jeg ble igangsatt i uke 37, men det var pga ujevn hjerterytme på barnet. De vil nok stort sett holde barnet inni der til termin om det ikke er fare for barnet. 

Har du god støtte i de rundt deg så du ikke trenger å gjøre noe særlig frem til fødsel? ❤️

[AnonymBruker]

Jordmor mente jeg burde bli igangsatt i uke 38, pga min fysiske og psykiske helse. Legen på vekstkontroll i uke 35 sa det samme, at vi skulle planlegge igangsetting til uke 38 når jeg var på kontroll i uke 37. Ny lege i uke 37. Som nektet å planlegge igangsetting. Jeg fikk kranglet til meh igangsetting til termin (som endte med et par dager før, pga helligdag osv), men endte med at jordmor på føden fikk klarsignal om å ta vannet i uke 39+2 da jeg kom inn med syke smerter og modningsrier for ente gang uten at fødselen var igang.

Så min opplevelse er at det kommet an på hvilken lege du møter på. Også kan det være veldig vanskelig å bli hørt. Jeg hadde også enorme plager med bekkenet, og jeg var sengeliggende. Sofaen klarte jeg ikke å ligge i. Behandling hos fysio og diverse hadde ingen virkning. Og psyken var helt på bånn. Så anbefaler at du snakker med jordmor om dette, som eventuelt kan henvise deg til en samtale på føden. Så får dere sammen legge en plan 

Anonymkode: a1ab8...ed2

[anonymx74]

Jeg  ble ikke i gangsatt men da jeg var gravis med nr 3 så hadde jeg 2 stykk under 2,5 år hjemme, og jeg sleit mer enn det som var sunt. Jeg skulle ha ksnitt men den fremskynte de så han ble født i uke 37 i følge de men i følge meg og jeg visste nøyaktid dato så var det i uke 39