Gravid under sykepleiestudiet

[AnonymBruker]

Hei, jeg går første året på sykepleiestudiet. Jeg og mannen min har vært sammen i 8 år, gift i 3 år og har et barn på 3 år. Vi har veldig lyst på en til en og jeg har lyst å prøve å time det sånn at jeg ikke trenger å ta permisjon fra studier. 
tanken er å slutte på prevensjon nå, bli gravid i august-oktober mnd så jeg har termin mai-juli mnd, helst mai/juni. Tredje semester er det mye praksis og da er jeg ikke så langt på vei så vil tro det ikke skal bli et problem, fjerde semester er det mye teoretiske fag med hjemmeeksamen, disse fagene mestrer jeg og får toppkarakter med mindre innsats da jeg har gått lærerstudiet før og har knekt litt den koden når det kommer til fagartikkel osv. på siste året kan mannen min ta permisjon når jeg skal i praksis og han har i tillegg muligens til hjemmekontor. Jeg studerte når vi fikk første barnet også så jeg er veldig strukturt og har trua på at dette skal vi få til uten å måtte ta permisjon, kanskje levere sykemelding og konte på eksamen hvis fødsel skulle startet rett ved fødsel men vil jo få 3-4 mnd med barnet før skolen starter for fult og det er mye selvstudie på sykepleien.

noen tanker eller erfaringer? 

 

Anonymkode: 0545a...ea3

[AnonymBruker]

Ingen? 

Anonymkode: 0545a...ea3

[AnonymBruker]

Dette spørsmålet dukker jevnlig opp på forumet, så søker du litt finner du flere svar. Men du bør være forberedt på å miste ett år-halvannet av studiet. Du aner ikke hvordan graviditeten blir, og det er ikke forenelig med praksis å gå på jobb når du spyr, ikke kan løfte og ikke orker ditt og datt. Du aner heller ikke hvordan baby blir, om du i det hele tatt får et frisk barn født til termin. Det er også tungt å skulle gå i praksis med baby som ammer, lite søvn, hormoner og dårlig fokus, som student har du ikke samme rettigheter som arbeidstakere ifht tilrettelegging. At du har studieteknikk fra før er fint det, det hjelper nada når du skal være i praksis og må være "på" hele vakten og risikerer stryk om du ikke henger med. Praksis er også i turnus, altså kveld, natt og helg. Sykehuspraksis er veldig mye mer slitsomt enn sykehjemmet i første året, det samme er hjemmesykepleien tredje år. Her kommer sikkert mange svar fra folk som sier det går såååååå fint, men det er mange som faktisk ikke får det til og blir tvunget til permisjon. Husk også at du ikke har noen opptjente rettigheter dersom du eller barnet blir sykt. Hilsen sykpleeier i over 20 år som nå driver med utdanning, og vet at dette oftere går bedre i teori enn i praksis. 

Anonymkode: bc1ce...213

[AnonymBruker]

Spørsmålet er, hvordan synes dere hverdagen er nå? Føler dere at dere er en aktiv familie, lite skjermbruk og alt er optimalt for 3 åringen? Isåfall, kjør på. 

Anonymkode: d925f...2af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Spørsmålet er, hvordan synes dere hverdagen er nå? Føler dere at dere er en aktiv familie, lite skjermbruk og alt er optimalt for 3 åringen? Isåfall, kjør på. 

Anonymkode: d925f...2af

Hva har lite skjermbruk for 3-åringen med saken å gjøre?

Anonymkode: f1193...300

[Mippiie123]

Jeg skriver bachelor nå og har en 8 mnd gammel baby. Anbefales ikke!

Jeg skulle egentlig fullført bacheloren i fjor, men jeg ble dårlig mot slutten av svangerskapet og muntlig ville uansett kræsjet med fødselen i juni. Tenkte det skulle gå greit å skrive ferdig fordi babyer sover så mye. Min baby sover ikke mye og har korte napper. Har ingen tid omtrent til å skrive på oppgaven. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Dette spørsmålet dukker jevnlig opp på forumet, så søker du litt finner du flere svar. Men du bør være forberedt på å miste ett år-halvannet av studiet. Du aner ikke hvordan graviditeten blir, og det er ikke forenelig med praksis å gå på jobb når du spyr, ikke kan løfte og ikke orker ditt og datt. Du aner heller ikke hvordan baby blir, om du i det hele tatt får et frisk barn født til termin. Det er også tungt å skulle gå i praksis med baby som ammer, lite søvn, hormoner og dårlig fokus, som student har du ikke samme rettigheter som arbeidstakere ifht tilrettelegging. At du har studieteknikk fra før er fint det, det hjelper nada når du skal være i praksis og må være "på" hele vakten og risikerer stryk om du ikke henger med. Praksis er også i turnus, altså kveld, natt og helg. Sykehuspraksis er veldig mye mer slitsomt enn sykehjemmet i første året, det samme er hjemmesykepleien tredje år. Her kommer sikkert mange svar fra folk som sier det går såååååå fint, men det er mange som faktisk ikke får det til og blir tvunget til permisjon. Husk også at du ikke har noen opptjente rettigheter dersom du eller barnet blir sykt. Hilsen sykpleeier i over 20 år som nå driver med utdanning, og vet at dette oftere går bedre i teori enn i praksis. 

Anonymkode: bc1ce...213

Ja, mye som er vanskelig å spå. Det kan også bli tyngre svangerskap rett og slett fordi man har et barn fra før å ta hensyn til. Det merket jeg i alle fall, i første kunne jeg slappe av når jeg trengte det. Jeg tok noen fag da eldste var baby, det var ikke særlig stress. Nå med yngste (som i tillegg er mye mer klistremerke enn storesøsteren var) hadde jeg ikke hatt sjans.

Tenker at det går jo an å prøve men kanskje ikke bli så overrasket eller skuffet om det viser seg at studiene må utsettes.

Anonymkode: 6dfe2...ec4

[AnonymBruker]

Du har nettopp begynt på utdannelse (et halvt år) også skal dere begynne prøving for barn nr to? 

Det må vel være bedre å vente med en av delene? 

Anonymkode: 94dff...081