Noen som har brukt antidepressiva? Hvordan følte du deg?

[AnonymBruker]

Psykologen og legen mener jeg er deprimert, og det føles også sånn. Ser ingen lyspunkt, så sliten hele tiden, føler meg alltid nedfor. Aldri glad liksom. Alle blodprøver er bra. 

Psykologen mener at i tillegg til samtaler så klart, skal jeg prøve antidepressiva. Som kan få meg litt opp igjen, og gi litt mer energi. 

Men jeg er litt skeptisk med tanke på alt jeg har lest om antidepressiva. At man kan føle seg flat følelsesmessig. 

Noen her inne med erfaring? Hjalp det det? Hvordan følte du det?

Anonymkode: d2d32...add

[AnonymBruker]

Antidepressiver sammen med samtaleterapi var redningen min ut av depresjon. Om legen din mener det er rett så prøv det ut ❤️ Ta imot de hjelpemidlene som finnes. 

Anonymkode: 7c6b8...4f8

[AnonymBruker]

Det legger et lokk over følelsene dine. Dette er neppe bra i lengden. Jeg sluttet da jeg ble værre av å gå på slike medisiner. Jobbet heller med helsen på andre måter. I dag nå snart 25 år senere så er jeg friskere enn de fleste jeg vet.

Anonymkode: 09212...793

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det legger et lokk over følelsene dine. Dette er neppe bra i lengden. Jeg sluttet da jeg ble værre av å gå på slike medisiner. Jobbet heller med helsen på andre måter. I dag nå snart 25 år senere så er jeg friskere enn de fleste jeg vet.

Anonymkode: 

Hvordan følte du det la et lokk på følelsene? 

Anonymkode: d2d32...add

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Antidepressiver sammen med samtaleterapi var redningen min ut av depresjon. Om legen din mener det er rett så prøv det ut ❤️ Ta imot de hjelpemidlene som finnes. 

Anonymkode: 7c6b8...4f8

Skal snakke med legen i morgen igjen, skal ikke nekte så klart om hun mener det er det rette å prøve. Vil jo gjerne bli bedre

Anonymkode: d2d32...add

[Cata]

Har gått på det. Merket bare at "dalene" i humøret forsvant. Følte meg ikke det minste flat. Kunne etterhvert både smile og le igjen. 

[AnonymBruker]

Cata skrev (Akkurat nå):

Har gått på det. Merket bare at "dalene" i humøret forsvant. Følte meg ikke det minste flat. Kunne etterhvert både smile og le igjen. 

Det høres jo ganske bra ut. Jeg er litt sånn nå at jeg graver meg helt ned når jeg møter litt utfordringer. Ting jeg ikke ville reagert på før, kan gjøre at jeg bare vil sette meg ned å gråte.. 

Anonymkode: d2d32...add

[Cata]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det høres jo ganske bra ut. Jeg er litt sånn nå at jeg graver meg helt ned når jeg møter litt utfordringer. Ting jeg ikke ville reagert på før, kan gjøre at jeg bare vil sette meg ned å gråte.. 

Anonymkode: d2d32...add

For meg var det god hjelp. Tok meg tre år å komme meg ut av depresjonen. Hadde ingen problemer med å trappe ned og slutte på medisinen da tiden var inne. 

[AnonymBruker]

Jeg startet på antidepressiva for 1 mnd siden pga. angst. Merker foreløpig ingen stor effekt. Føler meg ikke flat. Men har kanskje noe nedsatt sexlyst og litt svetting. Jeg tenker man kan prøve det ut, og hvis det fungerer dårlig kan man seponere det i samråd med lege.

Anonymkode: 0468e...1be

[Therealslimshady]

Jeg mistet følelsen av skam og angst, som sånnsett var positivt, men ble «agressiv» følelsesmessig og følelsesløs, reagerte unaturlig på triste eller gode nyheter fra venner og bekjente. Følte meg litt som en sosiopat tror jeg…isolerte meg enda mer for å skjerme dem jeg er glad i….er til vanlig veldig omsorgsfull og empatisk som person. 

Så for meg var antidepressiva ikke en god løsning. 
 

Kom meg ut av depresjonen ved å trene daglig være generelt fysisk aktiv, ved å endre søvnrutiner og tvinge meg selv inn i ett nytt «mindset» rett og slett. Byttet ut dårlige tankemønstre med nye og sunnere tankemønster. Fikk meg en dyktig psykolog og jobbet meg gjennom diverse traumer fra barndom og samlivsrelasjonen jeg flyktet fra med god grunn.
Kuttet ut usunne venner og negative mennesker i livet mitt og brukte enda mer tid sammen med de som virkelig var mine mennesker og støttespillere i livet. 
 

Levde enkelt og tok dag for dag til jeg følte meg som meg selv i gjen. Det var en jævlig prosess og det var mye psykisk smerte involvert daglig frem til jeg følte meg bedre, men ja…det var verdt det. Har vært fri fra depresjonen i over 4 år nå, etter 15 år i mørket. 
 

Hvordan depresjon rammer og hva som hjelper er svært individuelt, det er min erfaring, men jeg mener bestemt at det krever mye vilje og arbeid fra en selv å komme seg ut av det og at antidepressiva ikke er hele løsningen og innimellom som for meg; ikke en løsning i det hele tatt. 

Endret 18. februar 2024 av Therealslimshady

[AnonymBruker]

Man blir veldig flat følelsesmessig. Man går ikke like mye i kjelleren, men opplever heller ikke veldig mye glede, det flater ut følelsesregisteret 

Anonymkode: 98894...26f

[AnonymBruker]

Flat og suicidal. Forsøkte 4 ganger med forskjellige doser over lengre tid, to forskjellige typer. Samme effekt. 

Anonymkode: 30a35...c44

[AnonymBruker]

Det er langt fra alle som blir flate. Hvis du kjenner at du blir veldig flat TS og du kjenner at du ikke ønsker å ha det sånn så kan du be om å få bytte til en annen type. Verre er det egentlig ikke.

Anonymkode: dca45...7b2

[AnonymBruker]

Nå vet jeg ikke om jeg er/var deprimert. Men jeg gikk på sarotex for sovnvansker og migrene. Tabelettene brukes også mot angst og depresjon.

Beste 5 måneder av mitt voksne liv!

Jeg sov som en stein, hadde kun migrene de første 5 ukene og mentalt hadde jeg det mye bedre. Jeg fant igjen en barnlig glede av hobbyene mine, noe jeg ikke har hatt på flere år (og igjen har mistet litt), jeg kvernet ikke over negative ting i like stor grad og kom meg fort over det meste. Minner fra barndommen plaget meg bare en brøkdel av det de vanligvis gjør. Du kan si jeg fikk holde på de positive følelsene en del lengre enn til vanlig. Jeg satt liksom ikke fast i hodet mitt, slik jeg lett gjør til vanlig om det gir noe mening.

Flat? Ikke i det hele tatt. Det eneste er at det tar litt tid før de kicker inn.

Anonymkode: 3f141...7bd

[AnonymBruker]

Jeg gikk også til behandling i et par år og når jeg begynte på AD så ble behandlingen slutt. Så pass på, så fort du starter på AD så er det hadetbra!

 

Anonymkode: 03747...4c2

[AnonymBruker]

Antidepressiva reddet meg. Ikke antydning til flat, null reduksjon i sexlyst eller noe. Kjenner mye glede, har også dårlige dager, men de dårlige er ikke bunnløse slik som før. Vil si jeg er der jeg skal være, innenfor en normalvariasjon. 

Anonymkode: f54e5...eda

[Druid]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Som kan få meg litt opp igjen, og gi litt mer energi. 

Hvis de klarer finne noe som gir denne effekten, er det gull. 

De som plages med antidepressiva, er de som kun får et «gulv» for følelsene og ikke noe som gir oppstemt .

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Man blir veldig flat følelsesmessig. Man går ikke like mye i kjelleren, men opplever heller ikke veldig mye glede, det flater ut følelsesregisteret 

Anonymkode: 98894...26f

Man blir ikke, du ble. Ikke generaliser. 

Anonymkode: f54e5...eda

[AnonymBruker]

Jeg opplevde å både kunne gråte og le (som før) når jeg gikk på AD. Jeg ble bare litt mer "nummen" i følelsene mine og all kverninga i hodet tok ikke like mye plass som før jeg begynte. Det er det som var hjelpen jeg trengte, i tillegg til samtaleterapi.

Når jeg etterhvert følte meg sterk nok, trappet jeg ned og sluttet. Har det fin-fint i dag 🙂

Anonymkode: 6386a...15a

[AnonymBruker]

Det hjalp meg. Om man blir litt «flat» er det bedre enn opp og ned som en berg og dalbane. Det hjalp meg også med min sosiale angst som til tider gjorde at jeg ikke klarte å gå inn på lunsjrommet og spise med de andre på jobb.
Det var imidlertid vanskelig å slutte, jeg brukte to år på å klare det. For meg kom alle symptomene jeg hadde tilbake og det i dobbel styrke, jeg fikk influensa symptomer og en følelse av lyn i hodet. Jeg fant vel bare ut at det var for tidlig å slutte helt så gikk på halv dose før jeg sluttet helt. 

Anonymkode: 914fa...8f0