Mann som vil skilles

[AnonymBruker]

Mannen min som jeg har vært sammen med i 30 år vil skilles.

Jeg er helt knust,han sier han ikke har følelser for meg lengre og føler ingen kjærlighet.

Han har vært deprimert,men sier han er frisk nå og det er hjemmesituasjonen som gjør han deprimert. Ganske sikker på det ikke er en annen inni bilde.

Jeg vil ikke han skal flytte,vi har tenåringer sammen.

Er det håp for oss? Jeg vil kjempe for forholdet våres.

Anonymkode: 4f291...fed

[Guddla]

Vist han ikke vil mer er det nok ikke stort du får gjort, men kanskje foreslå en runde parterapi før det avsluttes?

Kan vel ikke skade uansett vil jeg tro.

 

Klem til deg❤❤

[AnonymBruker]

Det er dessverre ikke så uvanlig at noen blir deprimert fordi de vil ut. 

Anonymkode: 736e8...fe2

[AnonymBruker]

Hvis man ikke har kjærestefølelser lenger, så er det jo ikke enkelt å bli værende i et ekteskap. Med mindre man kan forsone seg med et platonisk ekteskap og resten av livet uten sex. Jeg er i samme tenkeboksen selv. Jeg har hatt pliktsex I over 10 år og blir fysisk uvel mtp at mannen skal røre meg. 

Anonymkode: 1b9db...993

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal lytte til han og avslutte dette på en vennlig måte uten mye protester.

Mange brudd blir stygge fordi den ene ikke klarer å innse at den andre ikke vil mer.

Da kan det være håp senere, men å leve sammen når den ene ikke vil blir feil. Ikke en situasjon du vil være i uansett.

Anonymkode: 2550d...f3f

[Macro]

Det virker som han sitter på løsningen for sin egen del. Beste er å akseptere det og begynne på prosessen videre.

[AnonymBruker]

Det er lov å miste følelser for en partner. Vi er mennesker som utvikler oss hele tiden. Det gjør vondt for den som vil bli, men man vil vel også at den man er glad i skal få det den ønsker. Hvis det er å gå, så er det å gå.

Anonymkode: dad31...ea3

[AnonymBruker]

Det eneste du kan gjøre er å respektere hans valg og gjøre prosessen ryddig og gjøre det lett for barna å være i den. Det er den eneste måten.

Anonymkode: 19627...e54

[AnonymBruker]

Jeg er i en liknende situasjon. Jeg nektet, og satte himmel og jord i bevegelse for å redde ekteskapet. Nå, snart et år senere har jeg gitt opp. Jeg sitter igjen ensom og forlatt, og har rasert meg selv for å kjempe for et mann som ikke orker å være i samme rom som meg en gang. Min kamp har utviklet seg til ren avsky for at jeg ikke ville gi slipp. Nå klarer ingen av oss å komme seg videre, for kommunikasjonen har gått fullstendig i stå. Enhver samtale ender i hissig krangel, og vi bor fremdeles under samme tak da alt praktisk er blitt for vanskelig å løse i fellesskap.

Sett tilbake hadde jeg sagt: ja vel, bare pakk sekken å dra… Så kanskje det hadde løst seg på en bedre måte når vi fikk litt avstand. Min reaksjon og fornektelse har ødelagt mye for oss, og også for barna som havner midt i limboet. Mitt råd er derfor, la han gå!! Finn tilbake til det selv og den han engang elsket. Kanskje vil det bli dere igjen, ogom ikke har du i allefall deg selv i behold❤️ Lykke til. 

Anonymkode: 68936...729

[AnonymBruker]

Du kan umulig ha lyst til å være sammen med noen som ikke vil ha deg. Jeg tror dette er en refleks som utløses fordi forandring er skremmende.

Anonymkode: 4c9cf...46c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg har hatt pliktsex I over 10 år og blir fysisk uvel mtp at mannen skal røre meg. 

Anonymkode: 1b9db...993

Hvorfor er du sammen med en mann når du blir uvel av at han berører deg? En ting er at du kaster bort egen tid, men tenk på tiden hans? Han kunne ha brukt disse årene på en annen kvinne, en som elsket ham og begjærte ham?

Anonymkode: 8ba8e...830

[AnonymBruker]

Hva er det med hjemmesituasjonen da? Og hvorfor syns han den er dårlig og du bra? Mannen min vil også skille seg, og jeg syns det er trist men jeg klarer å forstå argumentene hans, og det har ikke vært så bra. Men jeg ønsker å arbeide med det, og han vil bare ha alt servert og orker ikke å gi 5% for å forandre noe. Så da bare gir han opp. 

Anonymkode: 5d5ed...705

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hva er det med hjemmesituasjonen da? Og hvorfor syns han den er dårlig og du bra? Mannen min vil også skille seg, og jeg syns det er trist men jeg klarer å forstå argumentene hans, og det har ikke vært så bra. Men jeg ønsker å arbeide med det, og han vil bare ha alt servert og orker ikke å gi 5% for å forandre noe. Så da bare gir han opp. 

Anonymkode: 5d5ed...705

Det sies at kvinner er de som oftest tar initiativ til skillsmisse. Når mannen tar initiativ, utenom opplagte røde flagg som mentale problemer, spilleavhengighet og sånt så tror jeg at det ofte handler om sex og nærhet. Enten har kona erklært at sexlivet er over, eller så synes ikke mannen at kona er attraktiv lengre.

Dette brer seg ut som en kreftsvulst i relasjonen når mannen ikke oppfatter kona som en seksuell partner lengre så oppfatter han henne ikke som en romantisk partner heller. Da bor man i praksis sammen med broren sin. Det kan være hyggelig det, men jeg kjøper ikke fine klær for å pynte meg for broren min. Jeg advarer heller ikke broren min om vond lukt når jeg har vært på do. Jeg ser ikke broren min inn i øynene og erklærer at han er det beste som har hendt meg. Og jeg går ikke på teater hvis jeg heller vil se en serie på Netflix for å være grei med broren min.

Anonymkode: 8ba8e...830

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Det sies at kvinner er de som oftest tar initiativ til skillsmisse. Når mannen tar initiativ, utenom opplagte røde flagg som mentale problemer, spilleavhengighet og sånt så tror jeg at det ofte handler om sex og nærhet. Enten har kona erklært at sexlivet er over, eller så synes ikke mannen at kona er attraktiv lengre.

Dette brer seg ut som en kreftsvulst i relasjonen når mannen ikke oppfatter kona som en seksuell partner lengre så oppfatter han henne ikke som en romantisk partner heller. Da bor man i praksis sammen med broren sin. Det kan være hyggelig det, men jeg kjøper ikke fine klær for å pynte meg for broren min. Jeg advarer heller ikke broren min om vond lukt når jeg har vært på do. Jeg ser ikke broren min inn i øynene og erklærer at han er det beste som har hendt meg. Og jeg går ikke på teater hvis jeg heller vil se en serie på Netflix for å være grei med broren min.

Anonymkode: 8ba8e...830

Hvorfor skriver du dette til meg? 

Anonymkode: 5d5ed...705

[AnonymBruker]

Er dine ønsker mer legitime enn hans? 
 

Vil du virkelig tvinge en som ikke vil ha deg....?

Anonymkode: 6bed7...d3f

[AnonymBruker]

Jeg har vært der, ikke så lenge sammen som dere. Men vi hadde barn. Han var også deprimert, mente jeg var problemet og tenke ble han kvitt meg som han tenke tilslutt var at han ikke hadde det så bra så ville han nok få det bedre. Bruddet skjedde for 13 år siden, han har det ikke så mye bedre i dag. Jeg kjempet og kjempet for ingenting, og fant vel ut at jeg hadde det bedre uansett. Ikke kast bort år som jeg gjorde for en mann som ikke vil det samma, la han gå. Du vil nok se etterhvert at han nok ikke er ute av depresjon likevel. Men lett og skylde på alt annet og andre for ting. 

Anonymkode: 3d90f...5b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er dine ønsker mer legitime enn hans? 
 

Vil du virkelig tvinge en som ikke vil ha deg....?

Anonymkode: 6bed7...d3f

Jeg antar at TS er glad i sin partner og at de har felles forpliktelser. Begge er grunner til å prøve å fortsette

Anonymkode: 8ba8e...830

[AnonymBruker]

Og en ting til, han har nok ikke kjærlighet for seg selv engang. Man kan ikke gi noe man selv ikke har. Så det at han soer han ikke har følelser, er fordi når man er deprimert så er man ikke i kontakt med noe særlig med følelser. Ikke ta det inn på deg som du ikke er vært og elske. Jeg tenker nok at han ikke er ute av depresjon som han sier, han kan tro det fordi nå har han sagt han er ferdig med dere, og når du flytter så vil ting orden seg. Som sagt vært der med x selv, han sitter på 13 året og sliter ennå. Jeg brukte 4-5 år før jeg ga opp. 

Anonymkode: 3d90f...5b6

[AnonymBruker]

Om han blir deprimert av deg, kommer han til å hate deg etter hvert, om du ikke lar han gå. 
 

Hilsen ei som gjorde det samme med eksen. 

Anonymkode: b7890...5b5

[AnonymBruker]

Den beste måten du kjemper for noe som helst på er å hjelpe deg selv først.  Å ta vare på deg selv betyr også at du bygger opp selvfølelsen din. Livsstilen din teller mye. Spiser du sunt? Trener du? Har du venninner? 
Å være pårørende til noen med psykisk sykdom kan tære livskiten ut av en. Om dette er tilfellet med deg, og mannen din ikke har forstått det og takken er å forlate deg nå som du ligger der som en vaskefille grunnet ham, er ikke noen du fortjener å leve med. 
Om han er deprimert grunnet deg som han sier, er det også en situasjon som har gått for langt før han kommuniserte det for deg. 
Men om du gir ham pusterom og fokuserer på deg selv og blir den beste utgaven av deg, kan det være han ser på deg med nye øyne….men bare kanskje. 
Slutt med å være «needy» og tryglende. Bygg deg selv opp. La ham ta sin del av ansvaret med familien (regner med depresjonen har gjort ham tafatt) og sett krav nå som han er friskere! Om han forlater deg har du vært der for ham da han var syk. Tenk på dette som en styrke du nå bruker for å hjelpe deg selv. 
 

Anonymkode: 36f24...2ad