Sidesprang i fylla

[Gjest Gjest]

Han har sagt til meg at han vil fortsette forholdet, men klarer ikke å tilgi. Han fortsetter som før, en prosess som kan betegnes som "business as usual". Dette er vel en måte å håndtere skuffelsen på, tror jeg. Skuffelsen over å ha blitt bedratt. For å kunne klare å leve videre mest mulig normalt. Å prate og analysere er ikke hans måte, selv om jeg gjerne vil det. Trennger bekreftelse på hva han tenker...

Hvis det er noen andre her i formumet som har opplevd utroskap (jeg liker å kalle det sidesprang, siden det var en ons), hedde det vært fint for meg å høre hvordan dere klarte å komme videre, hvor lang tid det tok, hvordan prosessen var, hva dere tenkte, osv...

Eller hvis dere ikke kom videre, hvorfor? Var kanskje forholdet på vei til å gå over før sidespranget skjedde, og at dette var en utløsende faktor? Noen som har funnet ut årsaken, når man virkelig elsker den man har vært utro mot? Jeg sliter med å finne ut hvorfor jeg gjorde det? Og jeg sliter fordi jeg er usikker på hva tiden framover vil gi.

Hører gjerne om andres erfaringer.

[Gjest Gjest]

Min mann lå med en bekjent i fylla.

Jeg ble så lei meg at jeg ikke ble sint før etter en stund. Vi har snakket mye sammen, han har vært helt ærlig og svart på alt jeg lurer på, uten å forsvare seg. Når jeg har blitt sint har han latt meg være det.

Jeg stoler fremdeles på ham 100 %, men det hender, hvis vi krangler rikitg ille at det blir brukt mot ham. jeg tenker selvsagt også på det når vi møter tredjeparten.

Det er over 1 år siden nå, og livet er i det store og hele som før. Jeg elsker ham og han elsker meg.

[Gjest Gjest]

Jeg har opplevd utroskap og reagerte med et voldsomt sinne. Uansett hvor mye min mann sa at han forsto mine såre følelser så stemte ikke det. Det hadde han ingen forutsetning for å vite. Derfor lot jeg han få føle på kroppen hvordan det er at den man elsker ligger med en annen. Noen sier at "two wrongs doesn`t make a right", men i vårt tilfelle var det akkurat det som gjorde at vi klarte å legge det bak oss og å fortsette sammen.

Når noen sårer meg på en slik måte så må de vite, av erfaring, hvor jævlig vond den følelsen er. Ellers blir jeg "offeret" og han "syndebukken".

Nå har vi begge vært utro. Men han opplever det som litt tungt å vite at min utroskap var et resultat av hans. heldigvis har han gitt meg full forståelse for min måte å reagere på. Noen faller sammen, andre gråter, blir redd...etc min måte å reagere på var naturlig for meg. jeg måtte rase fra meg og så bearbeide det ved samtaler.

[Gjest Gjest]

Min eks var utro, ikke bare en gang men over en kortere periode med en på jobben. Jeg klarte aldri å tilgi ham det han hadde gjort.

Jeg reagerte først med sårhet, ble utrolig lei meg og trengte tabletter for å fortsette i hverdagen. Så kom sinnet, og med sinnet så kastet jeg ut mannen. Han fortjente ikke å bli tilgitt. Her snakker vi om en som da ikke hadde gjort noe dumt i fylla en gang, men drevet med en kollega i "arbeidstiden" gjennom to måneder. Han ville ikke en gang be om unnskyldning. Jeg hadde nok for barnas del prøvd om det ikke hadde vært for at han ikke viste anger. Elskerinnen dumpet ham da hun forsto at han var ute av forholdet, så nå sitter han der alene uten kone og uten elskerinne. Forholdet vårt var perfekt til siste slutt. Han sier han fortsatt elsker meg og ikke skjønner hvorfor han gjorde det. Men jeg kan ikke klare å tilgi en som ikke angrer.

Jeg har også opplevd utroskap i et annet forhold. Da var det en dum ennattsgreie, noe som skjedde i fylla. Jeg klarte etter hvert å tilgi, men glemte aldri. Det fulgte med meg den tiden vi var sammen.

Selv har jeg vært utro en gang. Var på ferie og jeg visste godt hva jeg gjorde. For meg var dette en måte å få bekreftelse på at mine følelser for min daværende samboer faktisk var helt døde. Vi hadde ikke sovet i samme seng på nesten et år og heller ikke hatt sex. Med en gang jeg kom hjem flyttet jeg uten noen gang å fortelle om hva jeg hadde gjort.

[Gjest -eline-]

Jeg var utro i mitt forrige forhold. Dum en-nattsgreie i fylla, fortalte det til min xsamboer like etterpå, og var vel strengt tatt overbevist om at jeg måtte flytte ut. Men han tilga meg, og vi fortsatte forholdet. Snakka litt om det de første dagene, deretter ble det et ikketema. Det tok noen måneder før ting begynte å bli som før, sex var ikke på menyen for å si det sånn, men vi klarte å jobbe gjennom det, og et halvt år etterpå så var ting som normalt igjen.

For vår del så burde det kanskje ha endt med en gang, vi holdt sammen et år etter dette og det var jeg som slo opp. Den en-nattsgreia var nok et tegn på at ting ikke var som de skulle i forholdet vårt. Det siste halve året vi var sammen hadde vi det bedre enn vi hadde hatt det på år, men likevel så innså jeg at det var mer en (dårlig) vane enn kjærlighet...

[Gjest Gjest]

Jeg sliter med å finne ut hvorfor jeg gjorde det?

←

Kan svaret være så enkelt som at du var kåt?

[Gjest Jalileh]

*surrehodesletteslett*

Endret 2. februar 2006 av Seniorita_

[mixci]

Hm.. Jeg rota med en på en ferie helt i begynnelsen av forholdet vårt og han rota med ei på en klassetur lengre uti forholdet. Ikke for hevn, men fordi han var dritafull og ikke hadde kontroll over seg selv... Vi bruker det fortsatt mot hverandre og jeg stoler aldri 100% på ham når han drikker lengre.. Men folk reagerer forskjellig.. Kanskje greier han å leve med det, kanskje ikke. Hvorfor du gjorde det derimot, må du finne utav selv..

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Kan svaret være så enkelt som at du var kåt?

←

Nei, så lett er det nok ikke...

[hecuba]

En annen ting du burde tenke på, er vel å la være å drikke når han eller gode venner av deg er tilstede.. Så havner du ikke i seng med feil person..?

Dersom du ikke stoler på deg selv i fylla, men ellers, ville jeg hvertfall begynt der. så hindrer du å gjenta samme feilen enda en gang før du finner ut hvorfor.