Han føler ikke noe ansvar ovenfor barnet

[AnonymBruker]

Det ble slutt med barnefaren tidlig i graviditeten, og jeg møtte min nåværende samboer og stefar til barnet i andre trimester. Stefar har vært med på ultralyd, svangerskapskontroll og fødselen. Vi har nå hatt en diskusjon, jeg har siden fødsel syntes at han tar lite initiativ og ansvar for daglige oppgaver med min sønn, selvom jeg ikke har sovet en full natt siden november ifjor, ammer på natten, tar meg av alt i husholdningen av oppgaver.
Det kommer da fram i vår samtale at han ikke føler han har noe ansvar/plikt ovenfor barnet siden det ikke er han sitt barn. Han har jo ikke laget noe barn, og da føler/mener han at det er mitt ansvar å ta * slitet * med han. Jeg kan forstå at han føler det, samtidig utrolig kjipt å høre, men det forklarer hvorfor han ikke spretter opp når barnet gråter, og forventer at jeg fikser det. 
Så da lurer forsåvidt VI på hva andre tenker om dette, rett galt?

Anonymkode: 4dbaf...21e

[Miaiai]

Hva som han burde gjøre og hva du kan kreve er to forkjellige ting, veldig rart og bli sammen med noen som venter et barn og ikke ville hjelpe til. Han vil kun være kjæresten din ikke noe annet. Du kan ikke tvinge han, vært med en sånn mann selv og han var faren. Ingenting er verre en og være alenemor i et forhold. Jeg råder deg til og flytte for deg selv, vil du virkelig være med en mann som ikke kan løfte en liten finger for og hjelpe deg? Han bør nok finne seg en uten barn. Ser jo at han ikke hjelper til så mye i hus og hjem heller, så du har to barn. 

Endret 18. februar 2024 av Miaiai

[AnonymBruker]

Jeg tenker at han har valgt dere, du kom som en pakke. Men jeg synes det er helt rett og rimelig at du tar absolutt mest med ungen nå når ungen er såpass liten. Jo eldre ungen blir jo mer må han jo trå til, han kan ikke ha en avstand til ungen om dere alle bor sammen. Han blir stefar hvis ham ønsker å bo med dere og da tar han på seg et ansvar der.

Jeg synes han kunne hjulpet deg ved å ta ekstra ansvar for husvask, rydding, matlaging, osv så du slapp å gjøre 50/50 i denne ekstra sårbare tiden. Gjør han mest her?

Hvis han ikke innser at han valgte en pakkedeal med deg så hadde jeg gått fra han. Et barn har ikke godt av å vokse opp i en husstand hvor den ene er avvisende og lite kjærlig og veldig kald. Et barn forstår ikke "Roald er ikke pappaen din, så du må forholde deg til meg som mamma". En toddler hadde blitt relasjonsskadet av å bo med en som ikke viste det kjæelighet og omsorg. Selv en ungdom som forstår mer hadde fått en utviklingsforstyrrelse av et sånt opplegg. Det er bedre om du da er alene med barnet og at barnet føler kjærlighet av deg som forelder.

Anonymkode: ef6b3...f74

[AnonymBruker]

Hvorfor har du det så travelt? 

Blir gravid med en, det blir slutt og allerede samboer med en ny mann innen ungen er født.

Jeg kan forstå ham, hvis han knytter seg veldig til babyen og det blir slutt har han null rettigheter - da ser han verken deg eller ungen igjen.

 

Anonymkode: 860c7...730

[AllahBallah]

Hva tenker du selv da? Å skulle ha en fremtid med en som ikke bryr seg, ei tar noe ansvar for ditt barn?

Kanskje dere får felles barn, hvordan tror du det blir for ditt barn å vokse opp med en far/stefar som skiller mellom ditt barn, og våres barn? 

Dere skal reise på tur sammen, han betaler for deres barn, men ditt barn må du betale for selv.

Jul og julegaver, han vil bidra med gaver til deres barn, men ditt barn må du sørge for selv.

Dere skal besøke besteforeldre (hans foreldre). Nei, ungen din trenger ikke være med, fordi det er ikke hans besteforeldre!

Høres ut som en tragedie på flere plan.

Edit: Høres egentlig ut som han er mest bitter og sjalu. For at du har en unge med en annen mann, som han nå tvinges å leve med. 

Endret 18. februar 2024 av AllahBallah

[AnonymBruker]

Her har det nok gått litt fort i svingene. Gi han tid, og la han se om han er klar for å være stefar før dere flytter sammen. 

Anonymkode: a7e4d...fda

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg tenker at han har valgt dere, du kom som en pakke. Men jeg synes det er helt rett og rimelig at du tar absolutt mest med ungen nå når ungen er såpass liten. Jo eldre ungen blir jo mer må han jo trå til, han kan ikke ha en avstand til ungen om dere alle bor sammen. Han blir stefar hvis ham ønsker å bo med dere og da tar han på seg et ansvar der.

Jeg synes han kunne hjulpet deg ved å ta ekstra ansvar for husvask, rydding, matlaging, osv så du slapp å gjøre 50/50 i denne ekstra sårbare tiden. Gjør han mest her?

Hvis han ikke innser at han valgte en pakkedeal med deg så hadde jeg gått fra han. Et barn har ikke godt av å vokse opp i en husstand hvor den ene er avvisende og lite kjærlig og veldig kald. Et barn forstår ikke "Roald er ikke pappaen din, så du må forholde deg til meg som mamma". En toddler hadde blitt relasjonsskadet av å bo med en som ikke viste det kjæelighet og omsorg. Selv en ungdom som forstår mer hadde fått en utviklingsforstyrrelse av et sånt opplegg. Det er bedre om du da er alene med barnet og at barnet føler kjærlighet av deg som forelder.

Anonymkode: ef6b3...f74

Han gjør oppgaver i hjemmet når jeg ber han om det, og sier han godt kan gjøre mer enn han gjør idag, han er litt rotete så har litt å gå på. Jeg har også tenkt at jeg kom som en pakke han selv valgte å være med på i denne situasjonen. Jeg skjønner han føler jeg skal ta den største byrden, selvfølgelig er mor veldig sentrert for en så liten baby, jeg har bare reagert på at jeg går å bysser barnet alle gangene han gråter, og skifter det meste av bleier og klær, bader etc.

Han kan godt sitte litt med han iblant og prater, og skifte en bleie eller to, men han føler ikke han har noe ansvar for å gjøre det. Det er mer for å avlaste meg.
Det har bare blitt litt merkelig for meg å gå rundt totalt utslitt til tider, men stefar kan ligge på sofaen å ha det ganske så greit, og spille på pc

Anonymkode: 4dbaf...21e

[AnonymBruker]

AllahBallah skrev (20 minutter siden):

Hva tenker du selv da? Å skulle ha en fremtid med en som ikke bryr seg, ei tar noe ansvar for ditt barn?

Kanskje dere får felles barn, hvordan tror du det blir for ditt barn å vokse opp med en far/stefar som skiller mellom ditt barn, og våres barn? 

Dere skal reise på tur sammen, han betaler for deres barn, men ditt barn må du betale for selv.

Jul og julegaver, han vil bidra med gaver til deres barn, men ditt barn må du sørge for selv.

Dere skal besøke besteforeldre (hans foreldre). Nei, ungen din trenger ikke være med, fordi det er ikke hans besteforeldre!

Høres ut som en tragedie på flere plan.

Edit: Høres egentlig ut som han er mest bitter og sjalu. For at du har en unge med en annen mann, som han nå tvinges å leve med. 

Det er nok ikke så kaldt som du antyder. Han er glad i sønnen min, og vil være med på oppdragelsen av han, han føler bare ingen plikt. Jeg har nevnt dette med felles barn, at jeg ville ikke fått barn med han om det er slik det blir med nummer to, og han sier han ville tatt like mye ansvar for sitt barn som meg. Og at når sønnen min blir eldre skal ikke han merke noen forskjellsbehandling. Han ville kjøpt gaver, bleier etv til min sønn, han tenker ikke så mye på dette med økonomisk ansvar. 

Anonymkode: 4dbaf...21e

[AnonymBruker]

Jeg håper barnefaren betaler bidrag gjennom nav.

Anonymkode: a941e...d45

[AllahBallah]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det er nok ikke så kaldt som du antyder. Han er glad i sønnen min, og vil være med på oppdragelsen av han, han føler bare ingen plikt. Jeg har nevnt dette med felles barn, at jeg ville ikke fått barn med han om det er slik det blir med nummer to, og han sier han ville tatt like mye ansvar for sitt barn som meg. Og at når sønnen min blir eldre skal ikke han merke noen forskjellsbehandling. Han ville kjøpt gaver, bleier etv til min sønn, han tenker ikke så mye på dette med økonomisk ansvar. 

Anonymkode: 4dbaf...21e

Ok,

så du velger å stole mer på hva han sier, enn hva han gjør.

Greit det  

[AnonymBruker]

Dessverre de aller fleste menn er slik. De vil ikke ta ansvar for barn som ikke er genetisk sine. Med mindre en blir barnløs og adopterer sammen.

Dette sa exen min til meg mange ganger, at det ikke er naturlig å ta ansvar for andres barn. Jeg var derfor "alene" med mine eldste. Han kalte de til og med " din sønn" " din datter" til meg i alle år. 

Det er en eller annen huleboergen i menn som gjør at de ikke kan elske andres barn. Med mindre de bor sammen over lang tid med de. 

Kvinner tar oftere mer enn gjerne vare på alle som ikke har mor i nærheten.... om de ikke er ond stemor type da. 

 

Anonymkode: 7ff7c...068

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det ble slutt med barnefaren tidlig i graviditeten, og jeg møtte min nåværende samboer og stefar til barnet i andre trimester. Stefar har vært med på ultralyd, svangerskapskontroll og fødselen. Vi har nå hatt en diskusjon, jeg har siden fødsel syntes at han tar lite initiativ og ansvar for daglige oppgaver med min sønn, selvom jeg ikke har sovet en full natt siden november ifjor, ammer på natten, tar meg av alt i husholdningen av oppgaver.
Det kommer da fram i vår samtale at han ikke føler han har noe ansvar/plikt ovenfor barnet siden det ikke er han sitt barn. Han har jo ikke laget noe barn, og da føler/mener han at det er mitt ansvar å ta * slitet * med han. Jeg kan forstå at han føler det, samtidig utrolig kjipt å høre, men det forklarer hvorfor han ikke spretter opp når barnet gråter, og forventer at jeg fikser det. 
Så da lurer forsåvidt VI på hva andre tenker om dette, rett galt?

Anonymkode: 4dbaf...21e

Jeg tenker han valgte å bli sammen med en gravid kvinne. Så i all teori og praksis så har han valgt dette barnet av egen fri vilje uten å ha noe med lagingen eller biologien til barnet. 

På den andre siden så har han et poeng.. Har ingen plikt ovenfor barnet. 

Hva han burde gjøre, ønsker å gjøre og hva du forventer her er forskjellige ting. Det er noe dere må finne ut av sammen hva som fungerer for begge. 

Blir feil at han ikke skal gjøre noe for å hjelpe til dersom han skal være sammen med deg - når han ble sammen med deg MENS du var gravid.. 

Anonymkode: 49d37...3bf

[AnonymBruker]

Du har altså gjort det slutt med kjæresten, funnet en ny kjæreste og blitt samboer. Alt i løpet av en graviditet. Og nå prøver du å ha en koselig babytid med en mann som ikke er faren? 

Dette er jo altfor fort, og han er forståelig redd for at det sjal bli slutt. 

Anonymkode: cf7b7...829

[AnonymBruker]

Jeg tenker at han har valgt deg og livet med deg, inkludert et barn, men det betyr ikke at han har valgt å få et barn med deg, som er en annen manns sin. Han har heller ikke sagt at han skal ta byrden av å få et barn heller. Dette skulle dere selvfølgelig ha snakket om på forhånd, hva som er forventninger til hans rolle. Er han stefar? Har han omtalt seg som stefar? Eller er det noe du kaller han fordi han er din kjæreste? 

Anonymkode: 45184...05d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg tenker at han har valgt deg og livet med deg, inkludert et barn, men det betyr ikke at han har valgt å få et barn med deg, som er en annen manns sin. Han har heller ikke sagt at han skal ta byrden av å få et barn heller. Dette skulle dere selvfølgelig ha snakket om på forhånd, hva som er forventninger til hans rolle. Er han stefar? Har han omtalt seg som stefar? Eller er det noe du kaller han fordi han er din kjæreste? 

Anonymkode: 45184...05d

Han omtaler seg som stefar, og sa det selv før barnet var født at det er stefar han blir til barnet

Anonymkode: 4dbaf...21e

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker said:

Han omtaler seg som stefar, og sa det selv før barnet var født at det er stefar han blir til barnet

Anonymkode: 4dbaf...21e

Da syns jeg det er veldig merkelig at han oppfører seg slik. En ting er ansvar for barnet. En annen er omsorg for deg. Min mann tok mye av byrden og deltok på nattevåk fordi han bryr seg om meg også. Vi er et team. Om den ene er sliten og ikke har det bra, er det rart å stå på sidelinjen og si «ikke mitt problem». 

Anonymkode: 45184...05d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Han gjør oppgaver i hjemmet når jeg ber han om det, og sier han godt kan gjøre mer enn han gjør idag, han er litt rotete så har litt å gå på. Jeg har også tenkt at jeg kom som en pakke han selv valgte å være med på i denne situasjonen. Jeg skjønner han føler jeg skal ta den største byrden, selvfølgelig er mor veldig sentrert for en så liten baby, jeg har bare reagert på at jeg går å bysser barnet alle gangene han gråter, og skifter det meste av bleier og klær, bader etc.

Han kan godt sitte litt med han iblant og prater, og skifte en bleie eller to, men han føler ikke han har noe ansvar for å gjøre det. Det er mer for å avlaste meg.
Det har bare blitt litt merkelig for meg å gå rundt totalt utslitt til tider, men stefar kan ligge på sofaen å ha det ganske så greit, og spille på pc

Anonymkode: 4dbaf...21e

Mange biologiske pappaer er som du beskriver også. Det er helt normalt. En som ikke er pappa er ikke forelsket k babyen din. Gi han tid om du ønsker å bevare forholdet.

Anonymkode: 34389...771

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Det ble slutt med barnefaren tidlig i graviditeten, og jeg møtte min nåværende samboer og stefar til barnet i andre trimester. Stefar har vært med på ultralyd, svangerskapskontroll og fødselen. Vi har nå hatt en diskusjon, jeg har siden fødsel syntes at han tar lite initiativ og ansvar for daglige oppgaver med min sønn, selvom jeg ikke har sovet en full natt siden november ifjor, ammer på natten, tar meg av alt i husholdningen av oppgaver.
Det kommer da fram i vår samtale at han ikke føler han har noe ansvar/plikt ovenfor barnet siden det ikke er han sitt barn. Han har jo ikke laget noe barn, og da føler/mener han at det er mitt ansvar å ta * slitet * med han. Jeg kan forstå at han føler det, samtidig utrolig kjipt å høre, men det forklarer hvorfor han ikke spretter opp når barnet gråter, og forventer at jeg fikser det. 
Så da lurer forsåvidt VI på hva andre tenker om dette, rett galt?

Anonymkode: 4dbaf...21e

Hvorfor gadd han å bli sammen med ei som var gravid da da?

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hvorfor har du det så travelt? 

Blir gravid med en, det blir slutt og allerede samboer med en ny mann innen ungen er født.

Jeg kan forstå ham, hvis han knytter seg veldig til babyen og det blir slutt har han null rettigheter - da ser han verken deg eller ungen igjen.

 

Anonymkode: 860c7...730

Hallo HAN valgte å involvere seg i et forhold med ei som var gravid han og da....

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Det ble slutt med barnefaren tidlig i graviditeten, og jeg møtte min nåværende samboer og stefar til barnet i andre trimester. Stefar har vært med på ultralyd, svangerskapskontroll og fødselen. Vi har nå hatt en diskusjon, jeg har siden fødsel syntes at han tar lite initiativ og ansvar for daglige oppgaver med min sønn, selvom jeg ikke har sovet en full natt siden november ifjor, ammer på natten, tar meg av alt i husholdningen av oppgaver.
Det kommer da fram i vår samtale at han ikke føler han har noe ansvar/plikt ovenfor barnet siden det ikke er han sitt barn. Han har jo ikke laget noe barn, og da føler/mener han at det er mitt ansvar å ta * slitet * med han. Jeg kan forstå at han føler det, samtidig utrolig kjipt å høre, men det forklarer hvorfor han ikke spretter opp når barnet gråter, og forventer at jeg fikser det. 
Så da lurer forsåvidt VI på hva andre tenker om dette, rett galt?

Anonymkode: 4dbaf...21e

 Synes du har altfor store krav til en som ikke er faren til barnet. Selv ikke biologiske fedre gjør alltid det du forventer av denne mannen som du knapt har kjent et år? Hadde jeg blitt sammen med en alenefar med baby hadde jeg ikke forventet å ta 50% ansvar for hans baby..

Anonymkode: a93df...efd