kreativ 4-åring

[Gjest pingeling]

Jeg har en gutt på 4 år som elsker å pusle, perle, male, tegne etcetera. Jeg lurer på om noen har noen tips for hvordan jeg kan stimulere/hjelpe ham videre slik at han blir riktig flink. De som er superdyktige til å tegne - kommer dette av seg selv, eget talent, medfødt, eller blir det hjulpet frem?

Skal jeg vise ham hvordan ting tegnes, eller skal man finne ut av dette selv?

Vi har ikke så mange kreativt flinke sjeler i vår familie, så det hadde jo bare vært supert hvis han utvikler dette videre

Råd mottas med takk

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke tro på å "vise" han hvordan ting skal tegnes/lages/skapes - det stenger mer for kreativitetetn enn det utvikler den! Det samme gjelder å fortelle hva sm er riktig og galt: vis han hvordan ting kan gjøres og gi han så frie hender

Gi han ting å leke med: skikkelig maling, ulike ting å male på (papir/lerret/papp-bokser/trefigurer etc), andre ting å leke med som plastelina, stoff til å male på, klippe, lime, Fimo-leire, snekring, liming, lego - uendelig med muligheter!

[Gjest Gjest]

De som er superdyktige til å tegne - kommer dette av seg selv, eget talent, medfødt, eller blir det hjulpet frem?

←

De har et talent som er videreutviklet senere. Helt enig med forrige innlegg: ikke "lær" ham hva som er rett og galt! Men en metode som er brukt som har vist seg å hjelpe, er å lære barnet å observere ting. Å virkelig se hva en tegner/modellerer/maler. Både ta på og studere objektet først, for da vet man hvordan det egentlig ser ut.

[Varja]

For å utvikler kreativitet skal man selvfølgelig ikke kritisere eller påstå at det barnet lager er galt! Samtidig tror jeg ikke det er noe i veien for å gi ham litt veiledning og vise hvordan han kan gjøre ting på forskjellige måter hvis han synes det er morsomt. I A-magasinet sist fredag var det en interessant artikkel om talent. Artikkelforfatteren mente at hovedgrunnen til at noen blir virkelig dyktige er trening. Han brukte eksempel fra sjakk og idrett. For meg er det nærliggende å tenke på språk. Det hjelper lite å ha godt språkøre hvis du ikke enten oppholder deg i et land der språket snakkes, eller setter deg ned for å lære det (pugger gloser, leser tekster osv). Tror det er slik med kunstneriske evner også. Man må lage og lage og lage for å bli skikkelig god. Det fine er at det man er god til vil man som regel gjøre mere av!

Husker at farmoren min lærte meg å sy da jeg var liten. Dette er en hobby jeg er glad i fremdeles. Det var jo ikke slik at hun bare gav meg nål og tråd og så skulle jeg finne ut av det selv! Da ville jeg nok blitt lei veldig fort. Først lærte hun meg å sy opp og ned (tråklesting), seinere viste hun meg attersting, korssting, diamantsting osv. Disse teknikkene brukte vi så til å sy en bamse (etter min tegning ). Farmor hjalp med å sy den sammen og jeg sydde på øynene med diamantsting, korssting til munn osv. Hemmet absolutt ikke kreativiteten tror jeg, fikk bare neon flere verktøy å bruke.

Sannsynligvis finnes det noen som har tenkt mye klokt om dette. Steinerfilosofien for eksempel (uten at jeg kan noe spesielt om den) kan sikkert ha mange gode teorier om å la barna bruke kreativiteten sin til læring f. eks. Prøv å spørre på biblioteket kanskje? Ville absolutt prøve å lese noe om saken, ikke bare slå meg til ro med rådene du får her. Synes det er kjempeflott at foreldre ønsker å følge opp barnas interesser og la dem få drive med ting de liker!

Endret 1. februar 2006 av Varja

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke barn selv, men var et kreativt barn, kan man vel si. Jeg elsket å tegne og lage historier til tegningene (ikke akkurat så avansert, men...). Begge foreldrene mine er dyktige og utdannet innen tegning o.l, men jeg kan ikke huske at de prøvde å lære meg tekniske ferdigheter, i hvert fall ikke før jeg spurte selv.

Det tekniske - å få ting til å likne, eller bli rette og riktige osv når det kommer til f eks klipping, sying osv, er ikke så viktig når man er så liten. Riktignok kan det være viktig å få til ting som man vil, men hvis det blir mye fokus på å få til "helt", eller bare det å f eks "bare" bli oppmuntret til å se hvordan virkelige ting ser ut, skaper nok lett negative følelser i for hold til å prestere og sammenlikne seg med noe som ikke er oppnåelig i den alderen likevel. Dessuten mener jeg at tekniske ferdigheter ikke har med kreativitet å gjøre, selv om det selvsagt er en forutsetning å være god teknisk om man "skal bli noe". Men min erfaring er at det tekniske lærer man seg (selv) etter hvert som man trenger det - og "trangen" er det som bør dyrkes, det er vel den som er kreativiteten.

Det jeg husker fra jeg var liten var at foreldrene mine gjerne så og hørte på historiene og tegningene mine, selv om de helt sikkert var mer interessante for meg enn for dem. De spurte om ting i tegningene (hvem er det, hva gjør de osv, etter hva de så, tror jeg), og de sørget for at jeg alltid hadde gode tegnesaker. Så vis interesse for det han gjør. Og skaff gjerne mye forskjellige materialer, tusjer, blyanter, maling, ulike farger og typer perler, kartong og tekstiler i ulike farger og kvaliteter til å klippe i. Ikke noe av det han gjør er feil, ikke alt blir genialt heller, men det er viktig å prøve å ta vare på gleden han har ved å lage ting.

Det finnes jo også kulturskoletilbud for barn som er litt større enn gutten deres. Der kan han sikkert lære mer om hva som er "viktig" når man lager ting, om komposisjon, bli oppmuntret til å utvikle den kreative personligheten, lære hvorfor man er interessert i noen bestemte tema osv. Det finnes også både bøker og kurs om hvordan man kan bli teknisk flink til å tegne, men jeg ville vel aldri pushet noe sånt på en fire-åring:-) En veldig bra bok det kan være greit å ha i hus er "Å tegne er å se" av Betty Edwards. Den kan dere voksne lese for å lære litt om hvordan hjernen funker, og hvordan man kan trene den opp. Men igjen; jeg tviler sterkt på om en fireåring egentlig er så interessert i å bli "riktig" teknisk flink.

Når det gjelder talent så er det så mangt. Jeg tror det har veldig mye med interesse å gjøre. Jeg likte å tegne hele veien, men jeg fikk ikke ting til å likne "naturen", unntatt når jeg tegnet etter bilder, før jeg ble ganske stor, og lærte meg en del prinsipper. Andre, kanskje særlig mange gutter, blir kjempeopptatt av å tegne tekniske detaljer, disse vil sikkert "oppsøke" hvordan de skal lære seg det tekniske.

Hva man "bør" være flink til er jo heller ikke bestemt så tidlig: Egenart og særpreg og personlighet er vel en del av ens eget talent, dette kan etter min mening bare(?) utvikles ved at man bevarer interessen for å holde på, uten å bli altfor fokusert på alt man ikke kan, eller alt man ikke får til. Det tekniske kan læres. ALLE kan bli teknisk flinke, faktisk:-)

Det er forresten vanlig at folk slutter å tegne en eller annen gang i løpet av barndommen; og uansett hvor tidlig man viste talent eller hvor flink man var da, til å være på den alderen, stopper utviklingen av tegneferdighetene når man slutter å tegne. SÅ medfødt talent må videreutvikles om man skal bli god som voksen også.

(Jeg fortsatte jeg, da... )

Lykke til - det er fint dere ønsker å ta vare på interessene og talentene til gutten deres!