Jeg er dårlig på matte. Hvordan beregner jeg dette?

[AnonymBruker]

Hvis jeg sparer 5000 kr i feks fond og la oss si jeg får 10% renter på dette, så må jeg betale skatt når jeg innløser dette. Blir gevinsten min da 5000 * 10/100 = 500 - 22% = 390?

Betyr dette at jeg da ville feks tjene 390 kr mer pr 5000 jeg puttet i fond enn om jeg brukte de 5000 kr på å betale ekstra ned på boliglånet?

Anonymkode: e2ed5...840

[Vaskeklut1]

Ikke nødvendigvis at du tjener mer enn om du betaler ekstra på huslånet. Dersom du betaler ekstra på huslånet vil du spare renter, så det kan være at det er mer lønnsomt. Hva er boliglånsrenten din på?

[AnonymBruker]

Vaskeklut1 skrev (2 minutter siden):

Ikke nødvendigvis at du tjener mer enn om du betaler ekstra på huslånet. Dersom du betaler ekstra på huslånet vil du spare renter, så det kan være at det er mer lønnsomt. Hva er boliglånsrenten din på?

Den stiger til 5.81 i mars

Anonymkode: e2ed5...840

[Vaskeklut1]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Den stiger til 5.81 i mars

Anonymkode: e2ed5...840

Glemte også å spørre; hvor mye har du igjen på lånet? Da kan vi regne ut hva som er mest lønnsomt hvis du har 5000,- ekstra i budsjettet hver måned.

[AnonymBruker]

Jeg har 1,2 mill i boliglån over 22 år, men antar jeg kan betale raskere ned.

Anonymkode: e2ed5...840

[AnonymBruker]

Betaler du ned på lånet så går du også glipp av 22% i rentefradraget, så det må også inn i regnestykket ditt. 

Anonymkode: afa92...d26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Betaler du ned på lånet så går du også glipp av 22% i rentefradraget, så det må også inn i regnestykket ditt. 

Anonymkode: afa92...d26

Hvordan setter jeg opp disse regnestykkene, så jeg lærer å beregne? Ts

Anonymkode: e2ed5...840

[Vaskeklut1]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har 1,2 mill i boliglån over 22 år, men antar jeg kan betale raskere ned.

Anonymkode: e2ed5...840

Hvis du betaler 5000,- ekstra hver måned vil du spare ca. 316K i renteutgifter (ca. 1200 kr per mnd over 22 år). Men, du ville bli gjeldfri om litt under 10 år. Deretter ville du kunne investere alt det du har betalt på huslånet inn i fond eller lignende istedenfor og dermed få et større utbytte. 
Rentefradraget må også regnes inn, men å bli gjeldfri og dermed frigjøre deler av din inntekt som du kan investere vil nok være mer lønnsomt uansett.

[AnonymBruker]

Vaskeklut1 skrev (5 minutter siden):

Hvis du betaler 5000,- ekstra hver måned vil du spare ca. 316K i renteutgifter (ca. 1200 kr per mnd over 22 år). Men, du ville bli gjeldfri om litt under 10 år. Deretter ville du kunne investere alt det du har betalt på huslånet inn i fond eller lignende istedenfor og dermed få et større utbytte. 
Rentefradraget må også regnes inn, men å bli gjeldfri og dermed frigjøre deler av din inntekt som du kan investere vil nok være mer lønnsomt uansett.

Takk, Så du ville betalt ned på boliglånet?

Hvordan setter du opp regnestykket slik du så at jeg ville være nedbetalt om under 10 år? Hvor mye innebærer dette i mnd i renter og avdrag? Jeg vil så gjerne lære å regne dette ☺️. Jeg har rammelån. Ts

 

Anonymkode: e2ed5...840

[AnonymBruker]

Gevinst ved salg av aksjer og fond blir i dag beskattet med ca 38%. Beløpet blir oppjustert med en faktor og skatteprosenten er 22. I realiteten 30%

Anonymkode: 944a9...f2f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Gevinst ved salg av aksjer og fond blir i dag beskattet med ca 38%. Beløpet blir oppjustert med en faktor og skatteprosenten er 22. I realiteten 30%

Anonymkode: 944a9...f2f

I realiteten 38. Ikke 30

Anonymkode: 944a9...f2f

[newman01]

12 hours ago, AnonymBruker said:

Hvis jeg sparer 5000 kr i feks fond og la oss si jeg får 10% renter på dette, så må jeg betale skatt når jeg innløser dette. Blir gevinsten min da 5000 * 10/100 = 500 - 22% = 390?

Betyr dette at jeg da ville feks tjene 390 kr mer pr 5000 jeg puttet i fond enn om jeg brukte de 5000 kr på å betale ekstra ned på boliglånet?

Anonymkode: e2ed5...840

Man får ikke renter på fond. Man får avkastning. Avkastning er ikke en avtalt prosentandel, men svinger med markedet.  Avkastning kan også være negativ. 
Skatt på avkastning er 22% multiplisert med en faktor på 1,72, så effektiv skattesats er 37,48%. 
Man får skjermingsfradrag når man investerer i fond, den fastsettes hvert år baserer på risikofri markedsrente. 

Enkleste måte å regne fordel fond kontra nedbetaling er å se differanse i rente på huslån og forventet avkastning fond, så trekke fra skattekostnad. Så må du også tenke på at du investerer med lånte penger med en rente på 5,81%, så da blir risikoen høyere og overskudd noe lavere

[Kala]

Gevinsten din er (5000*1,1)-5000=500. Dersom du tar ut gevinsten. Hvis du lar alt stå på fondskontoen din, vil du få en rentesrente effekt. Dersom du etter ett år får enda 10% økning av verdi, vil neste gevinst være (5050*1,1)-5000=555 osv. men skatt kommer altså ikke inn i bildet før du selger fondene igjen, og sitter igjen med en gevinst etter fradrag for kostpris, og skjermingsfradrag. Først da skal gevinsten oppjusteres med oppjusteringsfaktor og trekkes skatt fra.

[OlaFlytt]

Husk også at å betale ned på lånet er garantert sparte renteutgifter- fond er ikke garantert med mindre man ser på det over tid (og med mindre verden kollapser men da betyr det ikke så mye uansett).

Et alternativ kan jo være en kombinasjon- 4000 på nedbetaling 1000 i fond f.eks, banker liker at man har penger i fond så det kan være greit å ha litt der og.

Det er ikke dumt å sjekke hos forbrukerrådet før man evt velger fonmd:
https://www.forbrukerradet.no/fond/indeksfond

[Krantz95]

For 2023 er skjermingsfradraget 3,2 %.

Regnestykke hvis man fikk 7 % avkastning på aksjer for 100.000 kr i 2023 som ble kjøpt rett før nyttår 22/23.

• Avkastning: 7.000 kr
• Skjermingsfradrag: 3.200 kr
• Skattemessig avkastning: 3.800 kr
• 37,84 % skatt på 3.800 kr: 1.438 kr

 

1.438 / 7.000 = 20,54

Dermed blir skatteprosenten på avkastningen 20,54 % i dette eksempelet. Altså lavere skatt enn hvis man sparer på høyrentekonto eller rentefond som gir årlig avkastning på 7 %...

 

[AnonymBruker]

Er det ikke mest lønnsomt å sette alle pengene sine inn på rammelånet da? 
Rente på lån 5,81%. 
Rente på sparekonto under 4%, i min bank. 

På rammelånet beregnes rente av det man til enhver tid har i lånesaldo, så det er mest lønnsomt å ha minst mulig i lån.
Sånn tenker ihvertfall jeg, og har putta hele sparekontoen min inn på rammelånet.

Og så kan jeg hente ut pengene igjen om jeg blir nødt å kjøpe/reparere noe dyrt til hus og bil. 

Anonymkode: 8af40...3c1

[Vaskeklut1]

20 hours ago, AnonymBruker said:

Takk, Så du ville betalt ned på boliglånet?

Hvordan setter du opp regnestykket slik du så at jeg ville være nedbetalt om under 10 år? Hvor mye innebærer dette i mnd i renter og avdrag? Jeg vil så gjerne lære å regne dette ☺️. Jeg har rammelån. Ts

 

Anonymkode: e2ed5...840

Ja, jeg ville betalt ned på huslånet, men ikke basert kun på matematikk. 

 

Dette er et såkalt iterativt regnestykke, som gjør at du må gjenta regnestykke for hver periode. 

I utgangspunktet har de fleste lån 12 terminer i løpet av et år, da det betales månedlig. Hver måned når du betaler inn et beløp så dekker dette lånet to ting; avdrag (selve lånet) og renter (kostanden/prisen på lånet). 

Hvor mye du skal betale i renter hver måned kan du beregne ved å ta (skyldig beløp * rente)/antall terminer per år

For å beregne minimumsavdrag tar vi skyldig beløp / antall gjenværende måneder. 

Hvis vi bruker dine tall her som eksempel, får vi at du 1. mars skal betale (1,200,000 * 0,0581)/12 = 5810 kr i rente. 

Antall gjenværende måneder er 22*12 = 264 mnd. Det vil si at for å betale ned 1,200,000 NOK på 264 mnd må du betale 1,200,000/264 = 4545,5 kr per mnd. 

Så da vil din månedlige betaling være 10355 til sammen, hvorav 5810 er renter og 4545,5 går til å faktisk redusere gjelden. Dette tar utgangspunkt i at du har et serielån. Hvis du har et annuitetslån (samme innbetalingssum hver måned) vil det litt annereledes ut, men la oss bare ta utgangspunkt i at det er et serielån, fordi resultatet til slutt blir i praksis det samme. 

Så da vil du skylde 1200000 - 4545.5 = 1195454.5 kr. 

Det vil si at 1.4 skal du betale litt mindre i renter fordi det skyldige beløpet er mindre enn det var for en måned siden. 

Vi får da at du skal betale (1,195,454.5 kr * 0,0581)/12 = 5788 kr i rente. 

Da vil minimuminnbetaling være 4545,5 + 5788 = 10333.5 kr, og neste skyldige beløp blir 1,195,454.5 - 1,190,909 kr. 

Og så gjentar vi prosessen helt til vi er i 0. 

Som noen andre har påpekt her også er det selvfølgelig også nødvendig å regne inn rentefradraget som er på 22%. Det vil si at i eksempelet over når du betaler 5788 kr i rente vil du kunne få 5788*0.22 = 1273.4 kr igjen på skatten for dette. Sånn vil det være for hver måned, så hvis du fortsetter å betale ned over 22 år vil du få til sammen 769,825.0 kr i renteutgifter, men et samlet fradrag på 169,361.5 (769,825 * 0.22), så vi kan si at dine netto renteutgifter har vært 600463.5 kr. 

Hvis du betaler inn 5000 kr ekstra på lånet pr måned vil du se at du treffer 0 i 1. august 2034. Da vil dine netto renteutgifter være 287215 kr, og du vil altså ha spart 313337 kr i renteutgifter. 

 Dette er best å sette opp i et Excel-ark. Send meg en PM, så kan jeg sende deg et Excel-ark med alle parametre og formler 😊

 

Det å regne på investering og renters rente er litt enklere. Det finnes også mange gode online verktøy for å beregne dette.

F.eks. https://www.investor.gov/financial-tools-calculators/calculators/compound-interest-calculator 

La oss si at du så begynner å investere alt det du pleide å betale inn på huslånet hver måned (la oss si ca. 10500 kr) i 12 år etterpå, og vi antar en gjennomsnittlig avkastning på 6%, vil du etter 22 år fra i dag ha et nedbetalt huslån og litt over 2100000 på konto. Hvis du istedenfor investerer 5000 kr i måneden med gjennomsnittlig avkastning på 6% vil du ha litt over 2600000 på konto etter 22 år, når huslånet er nedbetalt. Det vil si at rent matematisk vil det være mer lønnsomt å investere pengene i et fond. MEN, det dette regnestykket i tar i betraktning er risiko. Du har ingen garanti for at du får en gjennomsnittlig avkastning på 6%, selv om det historisk har økt over tid. For eksempel har børsen i Tokyo fremdeles ikke innhentet seg etter et krakk i 1990. 

Jeg personlig ville prioritert huslånet fordi det er mindre risiko, og du vil ha mye større fleksibilitet og frihet om ca. 10 år. Tenk hvis det kommer et krakk om 15 år og du mister jobben. Da hadde det vært fint å bo i en nedbetalt bolig 😄 Så personlig økonomi er ikke ren matematikk.  

 

 

 

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar, alle sammen! Jeg setter stor pris på hjelpen dere har gitt meg.

Vaskeklut1, jeg har sendt deg pm. Vennlig hilsen TS

Anonymkode: e2ed5...840