AnonymBruker Skrevet 17. februar 2024 #1 Skrevet 17. februar 2024 Er det vanlig reaksjon for en tenåring å "komme over" sin døde helgepappa i løpet av et par måneder? Min datter blir 15 neste måned og mistet sin pappa i starten av desember. Hun var hos han annenhver langhelg/ferier og av og til oftere hvis jeg skulle reise bort. De hadde en fin tone, gjorde masse spennende sammen som knyttet de til hverandre, derfor synes jeg det er rart at hun sier hun ikke tenker på han mer/ kanskje kun litt annenhver helg da hun skulle vært hos han men er hos meg istedenfor. Hun viser lite følelser generelt, er som oftest stabilt glad og luller seg ofte inn i sin egen verden, men det er vanlig for tenåringer og ikke noe med asperger å gjøre tenker jeg. Er utredet hos bup for "lett asperger/adhd", hva de enn mener med det. Anonymkode: b4244...2ef 4
Rosa Gnom Skrevet 17. februar 2024 #2 Skrevet 17. februar 2024 Ja. For henne så kan dette være en naturlig sorgreaksjon. Du må huske at alle sørger forskjellig og det finnes ikke noen fasit på hvor fort man kommer over slike ting. Siden hun er såpass gammel så kan du jo bare prøve å snakke med henne litt om det selv. 7 1
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2024 #3 Skrevet 17. februar 2024 Selv om han bare hadde henne helgene så var ikke han en helge pappa, han var jo pappa uansett. Kan godt hende det er en naturlig sorgreaksjon for henne. Kan også vere at hun holder det inni seg Anonymkode: 3ddd1...36c 2
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2024 #4 Skrevet 17. februar 2024 Sorg kommer i mange former, ulik varighet og ulik intensitet. Da jeg mistet mamma dro jeg på jobb neste dag. For meg var det naturlig. Vi er alle ulik Anonymkode: 6af97...561 3 1
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2024 #5 Skrevet 17. februar 2024 Den første rå, akutte sorgen har lagt seg. Så går det ofte en periode der man er ganske tom og ikke orker å kjenne så mye på følelser. Senere kommer sinne, og så en tyngre sorg. Kan også vippe litt frem og tilbake mellom ulike sorgstadier. Helt normalt. Viktig at dere snakker om han. Deler minner. Ser på bilder. At du viser henne at det er Ok å gråte og Ok å le av gamle minner. Anonymkode: 4b9cc...945 2 7
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2024 #6 Skrevet 17. februar 2024 Det er ingenting som kan betegnes som normalt når det kommer til sorg, for vi alle takler det annerledes. Jeg er enda helt totalt knust etter å ha mistet min kjære sjelefrende, som var en katt, for 3,5 år siden. Mens så har man dødsfall av besteforeldre, som jeg kom meg enkelt over i løpet av en uke og to, da var det «bak meg». Sorg er ingen enkel ting. Sorg kan også komme i bølger, kan bli bedre for så å treffe hardt igjen senere. Man sørger annerledes ovenfor ulike personer, alt etter relasjonen. Det finnes ingen fasit svar her. Anonymkode: df026...1bd 1 1 2
Motelvibes Skrevet 17. februar 2024 #7 Skrevet 17. februar 2024 Hva er en helgepappa? Avlastningsfamilie? 2
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2024 #8 Skrevet 17. februar 2024 Hun kan fint få en større sorgreaksjon senere. Ofte kan det være litt uvirkelig i starten. Spesielt om det ikke er en person man ser hver dag. Anonymkode: 18130...dc4 5
Maskinfører Skrevet 17. februar 2024 #9 Skrevet 17. februar 2024 Det er nok noe hun bare sier tror det skal mye til å glemme noen jeg mistet min far i Desember 2023 jeg er ikke over det jeg er 36 år min mor gikk bort for 13 år siden og det er heller ikke over 3
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2024 #10 Skrevet 17. februar 2024 Motelvibes skrev (17 minutter siden): Hva er en helgepappa? Avlastningsfamilie? En far man er hos annenhver helg Ts Anonymkode: b4244...2ef 2
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2024 #11 Skrevet 17. februar 2024 Ts her Bare lurer på om hennes reaksjon har noe med asperger diagnosen å gjøre? Anonymkode: b4244...2ef
Motelvibes Skrevet 17. februar 2024 #12 Skrevet 17. februar 2024 AnonymBruker skrev (15 minutter siden): En far man er hos annenhver helg Ts Anonymkode: b4244...2ef Da heter det pappa. En far er en far like mye om de møtes annenhver helg eller fulltid. 4 1 4
Motelvibes Skrevet 17. februar 2024 #13 Skrevet 17. februar 2024 AnonymBruker skrev (14 minutter siden): Ts her Bare lurer på om hennes reaksjon har noe med asperger diagnosen å gjøre? Anonymkode: b4244...2ef Det sies jo at de bruker å «føle mindre» enn de som ikke har slike diagnoser. Men vet ikke. 1
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2024 #14 Skrevet 17. februar 2024 Motelvibes skrev (4 minutter siden): Det sies jo at de bruker å «føle mindre» enn de som ikke har slike diagnoser. Men vet ikke. Tull. Mennesker med Aspergers føler på ingen måte mindre enn andre, heller mer. Og de er oftere enn ikke mindre flinke til å gi uttrykk for alle sine følelser kontra «normale» mennesker. Anonymkode: 17a98...a69 3
Januar2 Skrevet 17. februar 2024 #15 Skrevet 17. februar 2024 Jeg mistet mamma i 2018, da var jeg 29år. Sorgen er ikke over, den kommer i bølger, noen fanger er savnet ufattelig stort og vondt, noen ganger er sorgen en lettelse over at hun slapp lidelser (hun hadde kreft). har din datter fått tilbud om sorggruppe? Kanskje det kan være godt å møte andre ungdommer i den situasjonen? 2
Motelvibes Skrevet 17. februar 2024 #16 Skrevet 17. februar 2024 AnonymBruker skrev (30 minutter siden): Tull. Mennesker med Aspergers føler på ingen måte mindre enn andre, heller mer. Og de er oftere enn ikke mindre flinke til å gi uttrykk for alle sine følelser kontra «normale» mennesker. Anonymkode: 17a98...a69 Det kan være så individuelt.
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2024 #17 Skrevet 17. februar 2024 AnonymBruker skrev (53 minutter siden): Ts her Bare lurer på om hennes reaksjon har noe med asperger diagnosen å gjøre? Anonymkode: b4244...2ef Godt mulig. Jeg er kvinne med aspergers. Sorgen min vises ikke på meg. Jeg har heller ikke behov for å snakke om sorg og følelser, og vil avfeie forsøk på å få meg til å snakke om det. Jeg bearbeider ting i mitt stille sinn. Det er helt naturlig for meg. Folk sørger forskjellig. Det er ikke noe galt med datteren din. Det er jo også kjempeflott om hun takler dette bra. Anonymkode: a0fd0...f97 3 3
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2024 #18 Skrevet 17. februar 2024 Motelvibes skrev (10 minutter siden): Det kan være så individuelt. Nettopp, utrolig generaliserende av deg å påstå at mennesker med aspergers føler mindre enn andre. Det er en ganske skadelig og bastant påstand som i tillegg medfører uriktig fremstilling av en stor gruppe mennesker som ikke passer inn i den «ufølsomme» boksen som man ofte plasserer mennesker med aspergers feilaktig i. Anonymkode: 17a98...a69 4
Cornix Skrevet 17. februar 2024 #19 Skrevet 17. februar 2024 Motelvibes skrev (51 minutter siden): Det sies jo at de bruker å «føle mindre» enn de som ikke har slike diagnoser. Men vet ikke. Det er HELT feil, de føler oftest mer - men de uttrykker det på en annen måte. 3 2
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2024 #20 Skrevet 17. februar 2024 Alles sorg er ulik. Det kan også komme og gå. Ikke tenk på det, bare trøst hvis/når det er tungt, og la henne sørge på sin måte. All sorg er ulik. Anonymkode: 6ac1a...8b1 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå