Spørsmål om å være veldig syk

[AnonymBruker]

Hei

Beklager at dette ble så langt, jeg har prøvd å holde det så kort jeg fikk til.
Jeg er antakelig dårlig til å holde ting kort/sortere hva som er relevant/ikke. 
Jeg har prøvd å forklare etter beste evne, men det kan godt være det er helt elendig forklart, rotete, at det mangler noe relevant eller at jeg har med noe irrelevant. Det beklager jeg isåfall! På forhånd: Tusen takk om noen orker å lese!

Er det noen måte man kan få noen form for hjelp på hvis man er så syk at man sliter med/ikke engang får til alle sånne helt hverdagslige ting? 

Ting jeg sliter med:
Kort versjon = alt
Eksempler/utdypning = skrive e-poster, betale regninger, sende søknader, handle, vaske leiligheten, komme meg rundt/transport/ta meg fra a til b, gjennomføre tannlege/legetimer f. eks., ha avtaler til gitte tidspunkter, dusje, stelle hus og hjem og meg selv, gå på apotek, på på tur med hunden (får noe hjelp med dette per i dag, men det er en "løsning" som fungerer dårlig/jeg helst burde unngått da det fører med seg andre negative konsekvenser), gjøre ærender

Oppsummert = altså, jeg får ikke livet/hverdagen eller hva jeg skal kalle det til å gå opp/rundt/fungere. 

Fordi jeg nå, i motsetning til før, bor alene (jeg har vært i forhold/hatt samboer siden jeg flyttet hjemmefra, så tross at jeg har hatt dårlige perioder før (ikke like dårlige og ikke like lenge da) har det vært annerledes tidligere, blant annet pga jeg har bodd med noen.

Ettersom det også har vart så lenge nå så har det jo bare tårnet seg opp alt jeg skulle ha gjort... Når selv å skrive en e-post er et problem liksom... Det går jo selvfølgelig også veldig utover livskvalitet, selvfølelse, humør, hvordan jeg har det og jeg går jo på en måte rundt med kronisk panikk, stress, bekymringer, redsel for fremtiden (at det ikke skal gå over/jeg ikke skal bli bedre/at ingenting skal løse seg) osvosvosv...

F. eks. har jeg også veldig trøbbel økonomisk... Det er en lang historie i seg selv, men problemet er at jeg pga helse/utgifter som har med helse å gjøre gjør at det ikke går rundt så har jeg bare gått mer og mer i minus over lang lang lang tid. Ettersom jeg bare har blitt sykere og sykere, ting er blitt vanskeligere og vanskeligere, jeg trenger mer og mer hjelp osv så koster jo også det mer, mens jeg bare har fått mindre og mindre penger sant... Så det er ekstremt kritisk med økonomien også nå, men igjen sliter jeg jo også med bare de helt enkleste ting som å ta telefoner, skrive e-poster, søknader og alt sånt...

Alt føles bare så utrolig håpløst...

Er det noen som vet om det fins noen form for hjelp man kan få?
Er det noe å gjøre?
Har man noen "rettigheter" (føles ubehagelig å skrive, men vet ikke hva ellers jeg skal kalle det)?

(Og til info hvis noen skulle lure ettersom jeg har skrevet dette innlegget:
Det har tatt meg mange dager bare å skrive dette, men formen varierer også. På mitt beste klarer jeg kanskje å dusje, handle litt på nærmeste butikk og skrive en e-post en dag, mens de verste dagene kommer jeg meg ikke opp av sengen i det hele tatt. Men, jeg vet jo heller ikke på forhånd hvilke dager jeg vil klare noe, og hvilke dager jeg ikke klarer noe. Uansett blir jeg jo uansett bare mer og mer "akerutseilt" liksom/"tårnet" med alt som skulle vært gjort blir jo bare høyere og høyere, jeg kommer liksom aldri "i kapp" eller "ajour", det blir jo bare mer og mer å ta unna, så selvom jeg en gang i blant kan klare å få gjort noe har det jo bare tilkommet enda flere ting så det føles jo som det ikke monner i det hele tatt... Er bare utrolig fortvilende, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre lenger........ Jeg har bestilt time på Pegasos, men det er jo en langvarig prosess og om jeg får alle papirer og slikt jeg trenger går det jo minst 1 år, om ikke 3 år... Så hvordan jeg skal holde ut/"klare meg" i mellomtiden, i den grad det kan kalles det..? Jeg vet ikke.........)

((PS: Jeg har fått vite at jeg kan melde noe til forsikringen, men med all dokumentasjon og alt som kreves føles det helt uoverkommelig, jeg forstår ikke hvordan jeg skal klare det. Jeg prøver jo å få gjort så mye jeg bare klarer hver eneste dag, men jeg er fortsatt så milevis langt unna... Og det er bare helt utrolig stressende og egentlig føles det drenerende i seg selv også det med at jeg for hver dag kommer enda lenger unna "ajour" liksom... Om noen forstår. Jeg skjønner hvis ingen gjør det, for jeg hadde ikke forstått det selv før jeg selv endte opp i denne situasjonen egentlig... Jeg trodde ikke det gikk an å være så syk som jeg er og fortsatt være i live... Så jeg vet nesten ikke hva mer jeg kan si/hvordan jeg skal forklare heller nesten...))

Anonymkode: f55a4...9e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei

Beklager at dette ble så langt, jeg har prøvd å holde det så kort jeg fikk til.
Jeg er antakelig dårlig til å holde ting kort/sortere hva som er relevant/ikke. 
Jeg har prøvd å forklare etter beste evne, men det kan godt være det er helt elendig forklart, rotete, at det mangler noe relevant eller at jeg har med noe irrelevant. Det beklager jeg isåfall! På forhånd: Tusen takk om noen orker å lese!

Er det noen måte man kan få noen form for hjelp på hvis man er så syk at man sliter med/ikke engang får til alle sånne helt hverdagslige ting? 

Ting jeg sliter med:
Kort versjon = alt
Eksempler/utdypning = skrive e-poster, betale regninger, sende søknader, handle, vaske leiligheten, komme meg rundt/transport/ta meg fra a til b, gjennomføre tannlege/legetimer f. eks., ha avtaler til gitte tidspunkter, dusje, stelle hus og hjem og meg selv, gå på apotek, på på tur med hunden (får noe hjelp med dette per i dag, men det er en "løsning" som fungerer dårlig/jeg helst burde unngått da det fører med seg andre negative konsekvenser), gjøre ærender

Oppsummert = altså, jeg får ikke livet/hverdagen eller hva jeg skal kalle det til å gå opp/rundt/fungere. 

Fordi jeg nå, i motsetning til før, bor alene (jeg har vært i forhold/hatt samboer siden jeg flyttet hjemmefra, så tross at jeg har hatt dårlige perioder før (ikke like dårlige og ikke like lenge da) har det vært annerledes tidligere, blant annet pga jeg har bodd med noen.

Ettersom det også har vart så lenge nå så har det jo bare tårnet seg opp alt jeg skulle ha gjort... Når selv å skrive en e-post er et problem liksom... Det går jo selvfølgelig også veldig utover livskvalitet, selvfølelse, humør, hvordan jeg har det og jeg går jo på en måte rundt med kronisk panikk, stress, bekymringer, redsel for fremtiden (at det ikke skal gå over/jeg ikke skal bli bedre/at ingenting skal løse seg) osvosvosv...

F. eks. har jeg også veldig trøbbel økonomisk... Det er en lang historie i seg selv, men problemet er at jeg pga helse/utgifter som har med helse å gjøre gjør at det ikke går rundt så har jeg bare gått mer og mer i minus over lang lang lang tid. Ettersom jeg bare har blitt sykere og sykere, ting er blitt vanskeligere og vanskeligere, jeg trenger mer og mer hjelp osv så koster jo også det mer, mens jeg bare har fått mindre og mindre penger sant... Så det er ekstremt kritisk med økonomien også nå, men igjen sliter jeg jo også med bare de helt enkleste ting som å ta telefoner, skrive e-poster, søknader og alt sånt...

Alt føles bare så utrolig håpløst...

Er det noen som vet om det fins noen form for hjelp man kan få?
Er det noe å gjøre?
Har man noen "rettigheter" (føles ubehagelig å skrive, men vet ikke hva ellers jeg skal kalle det)?

(Og til info hvis noen skulle lure ettersom jeg har skrevet dette innlegget:
Det har tatt meg mange dager bare å skrive dette, men formen varierer også. På mitt beste klarer jeg kanskje å dusje, handle litt på nærmeste butikk og skrive en e-post en dag, mens de verste dagene kommer jeg meg ikke opp av sengen i det hele tatt. Men, jeg vet jo heller ikke på forhånd hvilke dager jeg vil klare noe, og hvilke dager jeg ikke klarer noe. Uansett blir jeg jo uansett bare mer og mer "akerutseilt" liksom/"tårnet" med alt som skulle vært gjort blir jo bare høyere og høyere, jeg kommer liksom aldri "i kapp" eller "ajour", det blir jo bare mer og mer å ta unna, så selvom jeg en gang i blant kan klare å få gjort noe har det jo bare tilkommet enda flere ting så det føles jo som det ikke monner i det hele tatt... Er bare utrolig fortvilende, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre lenger........ Jeg har bestilt time på Pegasos, men det er jo en langvarig prosess og om jeg får alle papirer og slikt jeg trenger går det jo minst 1 år, om ikke 3 år... Så hvordan jeg skal holde ut/"klare meg" i mellomtiden, i den grad det kan kalles det..? Jeg vet ikke.........)

((PS: Jeg har fått vite at jeg kan melde noe til forsikringen, men med all dokumentasjon og alt som kreves føles det helt uoverkommelig, jeg forstår ikke hvordan jeg skal klare det. Jeg prøver jo å få gjort så mye jeg bare klarer hver eneste dag, men jeg er fortsatt så milevis langt unna... Og det er bare helt utrolig stressende og egentlig føles det drenerende i seg selv også det med at jeg for hver dag kommer enda lenger unna "ajour" liksom... Om noen forstår. Jeg skjønner hvis ingen gjør det, for jeg hadde ikke forstått det selv før jeg selv endte opp i denne situasjonen egentlig... Jeg trodde ikke det gikk an å være så syk som jeg er og fortsatt være i live... Så jeg vet nesten ikke hva mer jeg kan si/hvordan jeg skal forklare heller nesten...))

Anonymkode: f55a4...9e6

Du har sikkert tenkt på det, men BPA er mulig å søke. Dvs brukerstyrt assistent. 

Anonymkode: bd4cb...776

[M.H85]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei

Beklager at dette ble så langt, jeg har prøvd å holde det så kort jeg fikk til.
Jeg er antakelig dårlig til å holde ting kort/sortere hva som er relevant/ikke. 
Jeg har prøvd å forklare etter beste evne, men det kan godt være det er helt elendig forklart, rotete, at det mangler noe relevant eller at jeg har med noe irrelevant. Det beklager jeg isåfall! På forhånd: Tusen takk om noen orker å lese!

Er det noen måte man kan få noen form for hjelp på hvis man er så syk at man sliter med/ikke engang får til alle sånne helt hverdagslige ting? 

Ting jeg sliter med:
Kort versjon = alt
Eksempler/utdypning = skrive e-poster, betale regninger, sende søknader, handle, vaske leiligheten, komme meg rundt/transport/ta meg fra a til b, gjennomføre tannlege/legetimer f. eks., ha avtaler til gitte tidspunkter, dusje, stelle hus og hjem og meg selv, gå på apotek, på på tur med hunden (får noe hjelp med dette per i dag, men det er en "løsning" som fungerer dårlig/jeg helst burde unngått da det fører med seg andre negative konsekvenser), gjøre ærender

Oppsummert = altså, jeg får ikke livet/hverdagen eller hva jeg skal kalle det til å gå opp/rundt/fungere. 

Fordi jeg nå, i motsetning til før, bor alene (jeg har vært i forhold/hatt samboer siden jeg flyttet hjemmefra, så tross at jeg har hatt dårlige perioder før (ikke like dårlige og ikke like lenge da) har det vært annerledes tidligere, blant annet pga jeg har bodd med noen.

Ettersom det også har vart så lenge nå så har det jo bare tårnet seg opp alt jeg skulle ha gjort... Når selv å skrive en e-post er et problem liksom... Det går jo selvfølgelig også veldig utover livskvalitet, selvfølelse, humør, hvordan jeg har det og jeg går jo på en måte rundt med kronisk panikk, stress, bekymringer, redsel for fremtiden (at det ikke skal gå over/jeg ikke skal bli bedre/at ingenting skal løse seg) osvosvosv...

F. eks. har jeg også veldig trøbbel økonomisk... Det er en lang historie i seg selv, men problemet er at jeg pga helse/utgifter som har med helse å gjøre gjør at det ikke går rundt så har jeg bare gått mer og mer i minus over lang lang lang tid. Ettersom jeg bare har blitt sykere og sykere, ting er blitt vanskeligere og vanskeligere, jeg trenger mer og mer hjelp osv så koster jo også det mer, mens jeg bare har fått mindre og mindre penger sant... Så det er ekstremt kritisk med økonomien også nå, men igjen sliter jeg jo også med bare de helt enkleste ting som å ta telefoner, skrive e-poster, søknader og alt sånt...

Alt føles bare så utrolig håpløst...

Er det noen som vet om det fins noen form for hjelp man kan få?
Er det noe å gjøre?
Har man noen "rettigheter" (føles ubehagelig å skrive, men vet ikke hva ellers jeg skal kalle det)?

(Og til info hvis noen skulle lure ettersom jeg har skrevet dette innlegget:
Det har tatt meg mange dager bare å skrive dette, men formen varierer også. På mitt beste klarer jeg kanskje å dusje, handle litt på nærmeste butikk og skrive en e-post en dag, mens de verste dagene kommer jeg meg ikke opp av sengen i det hele tatt. Men, jeg vet jo heller ikke på forhånd hvilke dager jeg vil klare noe, og hvilke dager jeg ikke klarer noe. Uansett blir jeg jo uansett bare mer og mer "akerutseilt" liksom/"tårnet" med alt som skulle vært gjort blir jo bare høyere og høyere, jeg kommer liksom aldri "i kapp" eller "ajour", det blir jo bare mer og mer å ta unna, så selvom jeg en gang i blant kan klare å få gjort noe har det jo bare tilkommet enda flere ting så det føles jo som det ikke monner i det hele tatt... Er bare utrolig fortvilende, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre lenger........ Jeg har bestilt time på Pegasos, men det er jo en langvarig prosess og om jeg får alle papirer og slikt jeg trenger går det jo minst 1 år, om ikke 3 år... Så hvordan jeg skal holde ut/"klare meg" i mellomtiden, i den grad det kan kalles det..? Jeg vet ikke.........)

((PS: Jeg har fått vite at jeg kan melde noe til forsikringen, men med all dokumentasjon og alt som kreves føles det helt uoverkommelig, jeg forstår ikke hvordan jeg skal klare det. Jeg prøver jo å få gjort så mye jeg bare klarer hver eneste dag, men jeg er fortsatt så milevis langt unna... Og det er bare helt utrolig stressende og egentlig føles det drenerende i seg selv også det med at jeg for hver dag kommer enda lenger unna "ajour" liksom... Om noen forstår. Jeg skjønner hvis ingen gjør det, for jeg hadde ikke forstått det selv før jeg selv endte opp i denne situasjonen egentlig... Jeg trodde ikke det gikk an å være så syk som jeg er og fortsatt være i live... Så jeg vet nesten ikke hva mer jeg kan si/hvordan jeg skal forklare heller nesten...))

Anonymkode: f55a4...9e6

Ja miljøterapeut og støttekontakt.

Søk i din kommune.

[AnonymBruker]

Jeg ville ringt til kommunen din, avdeling for omsorgstjenester, og spurt om å få en time til å snakke med noen om hjelpebehovet ditt. Det finnes mange muligheter her, som f.eks. psykisk helse team, hjemmehjelp, hjemmesykepleie og så videre. Vet at psykisk helse team i min kommune noen ganger hjelper til med små praktiske ting som f.eks. søknader. Men kommunen skal også tilby en koordinator til "brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester". Tenker at det kan gjelde deg.

Anonymkode: 8e7d4...6f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei

Beklager at dette ble så langt, jeg har prøvd å holde det så kort jeg fikk til.
Jeg er antakelig dårlig til å holde ting kort/sortere hva som er relevant/ikke. 
Jeg har prøvd å forklare etter beste evne, men det kan godt være det er helt elendig forklart, rotete, at det mangler noe relevant eller at jeg har med noe irrelevant. Det beklager jeg isåfall! På forhånd: Tusen takk om noen orker å lese!

Er det noen måte man kan få noen form for hjelp på hvis man er så syk at man sliter med/ikke engang får til alle sånne helt hverdagslige ting? 

Ting jeg sliter med:
Kort versjon = alt
Eksempler/utdypning = skrive e-poster, betale regninger, sende søknader, handle, vaske leiligheten, komme meg rundt/transport/ta meg fra a til b, gjennomføre tannlege/legetimer f. eks., ha avtaler til gitte tidspunkter, dusje, stelle hus og hjem og meg selv, gå på apotek, på på tur med hunden (får noe hjelp med dette per i dag, men det er en "løsning" som fungerer dårlig/jeg helst burde unngått da det fører med seg andre negative konsekvenser), gjøre ærender

Oppsummert = altså, jeg får ikke livet/hverdagen eller hva jeg skal kalle det til å gå opp/rundt/fungere. 

Fordi jeg nå, i motsetning til før, bor alene (jeg har vært i forhold/hatt samboer siden jeg flyttet hjemmefra, så tross at jeg har hatt dårlige perioder før (ikke like dårlige og ikke like lenge da) har det vært annerledes tidligere, blant annet pga jeg har bodd med noen.

Ettersom det også har vart så lenge nå så har det jo bare tårnet seg opp alt jeg skulle ha gjort... Når selv å skrive en e-post er et problem liksom... Det går jo selvfølgelig også veldig utover livskvalitet, selvfølelse, humør, hvordan jeg har det og jeg går jo på en måte rundt med kronisk panikk, stress, bekymringer, redsel for fremtiden (at det ikke skal gå over/jeg ikke skal bli bedre/at ingenting skal løse seg) osvosvosv...

F. eks. har jeg også veldig trøbbel økonomisk... Det er en lang historie i seg selv, men problemet er at jeg pga helse/utgifter som har med helse å gjøre gjør at det ikke går rundt så har jeg bare gått mer og mer i minus over lang lang lang tid. Ettersom jeg bare har blitt sykere og sykere, ting er blitt vanskeligere og vanskeligere, jeg trenger mer og mer hjelp osv så koster jo også det mer, mens jeg bare har fått mindre og mindre penger sant... Så det er ekstremt kritisk med økonomien også nå, men igjen sliter jeg jo også med bare de helt enkleste ting som å ta telefoner, skrive e-poster, søknader og alt sånt...

Alt føles bare så utrolig håpløst...

Er det noen som vet om det fins noen form for hjelp man kan få?
Er det noe å gjøre?
Har man noen "rettigheter" (føles ubehagelig å skrive, men vet ikke hva ellers jeg skal kalle det)?

(Og til info hvis noen skulle lure ettersom jeg har skrevet dette innlegget:
Det har tatt meg mange dager bare å skrive dette, men formen varierer også. På mitt beste klarer jeg kanskje å dusje, handle litt på nærmeste butikk og skrive en e-post en dag, mens de verste dagene kommer jeg meg ikke opp av sengen i det hele tatt. Men, jeg vet jo heller ikke på forhånd hvilke dager jeg vil klare noe, og hvilke dager jeg ikke klarer noe. Uansett blir jeg jo uansett bare mer og mer "akerutseilt" liksom/"tårnet" med alt som skulle vært gjort blir jo bare høyere og høyere, jeg kommer liksom aldri "i kapp" eller "ajour", det blir jo bare mer og mer å ta unna, så selvom jeg en gang i blant kan klare å få gjort noe har det jo bare tilkommet enda flere ting så det føles jo som det ikke monner i det hele tatt... Er bare utrolig fortvilende, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre lenger........ Jeg har bestilt time på Pegasos, men det er jo en langvarig prosess og om jeg får alle papirer og slikt jeg trenger går det jo minst 1 år, om ikke 3 år... Så hvordan jeg skal holde ut/"klare meg" i mellomtiden, i den grad det kan kalles det..? Jeg vet ikke.........)

((PS: Jeg har fått vite at jeg kan melde noe til forsikringen, men med all dokumentasjon og alt som kreves føles det helt uoverkommelig, jeg forstår ikke hvordan jeg skal klare det. Jeg prøver jo å få gjort så mye jeg bare klarer hver eneste dag, men jeg er fortsatt så milevis langt unna... Og det er bare helt utrolig stressende og egentlig føles det drenerende i seg selv også det med at jeg for hver dag kommer enda lenger unna "ajour" liksom... Om noen forstår. Jeg skjønner hvis ingen gjør det, for jeg hadde ikke forstått det selv før jeg selv endte opp i denne situasjonen egentlig... Jeg trodde ikke det gikk an å være så syk som jeg er og fortsatt være i live... Så jeg vet nesten ikke hva mer jeg kan si/hvordan jeg skal forklare heller nesten...))

Anonymkode: f55a4...9e6

Du har fått ekstremt mange og gode råd i dine tidligere tråder, jeg foreslår at du henter de opp igjen.

Anonymkode: 92e75...9c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Jeg ville ringt til kommunen din, avdeling for omsorgstjenester, og spurt om å få en time til å snakke med noen om hjelpebehovet ditt. Det finnes mange muligheter her, som f.eks. psykisk helse team, hjemmehjelp, hjemmesykepleie og så videre. Vet at psykisk helse team i min kommune noen ganger hjelper til med små praktiske ting som f.eks. søknader. Men kommunen skal også tilby en koordinator til "brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester". Tenker at det kan gjelde deg.

Anonymkode: 8e7d4...6f0

Hva er det som er problemet her, egentlig? En person som sliter med å komme i gang med livet sitt? Og hva skal hjemmesykepleien bidra med? Skal personen stelles? 

Anonymkode: 6b350...cb5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du har sikkert tenkt på det, men BPA er mulig å søke. Dvs brukerstyrt assistent. 

Anonymkode: bd4cb...776

Hun får ikke bpa basert det hun skriver i hi.

Anonymkode: 2a9bd...970

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hei

Beklager at dette ble så langt, jeg har prøvd å holde det så kort jeg fikk til.
Jeg er antakelig dårlig til å holde ting kort/sortere hva som er relevant/ikke. 
Jeg har prøvd å forklare etter beste evne, men det kan godt være det er helt elendig forklart, rotete, at det mangler noe relevant eller at jeg har med noe irrelevant. Det beklager jeg isåfall! På forhånd: Tusen takk om noen orker å lese!

Er det noen måte man kan få noen form for hjelp på hvis man er så syk at man sliter med/ikke engang får til alle sånne helt hverdagslige ting? 

Ting jeg sliter med:
Kort versjon = alt
Eksempler/utdypning = skrive e-poster, betale regninger, sende søknader, handle, vaske leiligheten, komme meg rundt/transport/ta meg fra a til b, gjennomføre tannlege/legetimer f. eks., ha avtaler til gitte tidspunkter, dusje, stelle hus og hjem og meg selv, gå på apotek, på på tur med hunden (får noe hjelp med dette per i dag, men det er en "løsning" som fungerer dårlig/jeg helst burde unngått da det fører med seg andre negative konsekvenser), gjøre ærender

Oppsummert = altså, jeg får ikke livet/hverdagen eller hva jeg skal kalle det til å gå opp/rundt/fungere. 

Fordi jeg nå, i motsetning til før, bor alene (jeg har vært i forhold/hatt samboer siden jeg flyttet hjemmefra, så tross at jeg har hatt dårlige perioder før (ikke like dårlige og ikke like lenge da) har det vært annerledes tidligere, blant annet pga jeg har bodd med noen.

Ettersom det også har vart så lenge nå så har det jo bare tårnet seg opp alt jeg skulle ha gjort... Når selv å skrive en e-post er et problem liksom... Det går jo selvfølgelig også veldig utover livskvalitet, selvfølelse, humør, hvordan jeg har det og jeg går jo på en måte rundt med kronisk panikk, stress, bekymringer, redsel for fremtiden (at det ikke skal gå over/jeg ikke skal bli bedre/at ingenting skal løse seg) osvosvosv...

F. eks. har jeg også veldig trøbbel økonomisk... Det er en lang historie i seg selv, men problemet er at jeg pga helse/utgifter som har med helse å gjøre gjør at det ikke går rundt så har jeg bare gått mer og mer i minus over lang lang lang tid. Ettersom jeg bare har blitt sykere og sykere, ting er blitt vanskeligere og vanskeligere, jeg trenger mer og mer hjelp osv så koster jo også det mer, mens jeg bare har fått mindre og mindre penger sant... Så det er ekstremt kritisk med økonomien også nå, men igjen sliter jeg jo også med bare de helt enkleste ting som å ta telefoner, skrive e-poster, søknader og alt sånt...

Alt føles bare så utrolig håpløst...

Er det noen som vet om det fins noen form for hjelp man kan få?
Er det noe å gjøre?
Har man noen "rettigheter" (føles ubehagelig å skrive, men vet ikke hva ellers jeg skal kalle det)?

(Og til info hvis noen skulle lure ettersom jeg har skrevet dette innlegget:
Det har tatt meg mange dager bare å skrive dette, men formen varierer også. På mitt beste klarer jeg kanskje å dusje, handle litt på nærmeste butikk og skrive en e-post en dag, mens de verste dagene kommer jeg meg ikke opp av sengen i det hele tatt. Men, jeg vet jo heller ikke på forhånd hvilke dager jeg vil klare noe, og hvilke dager jeg ikke klarer noe. Uansett blir jeg jo uansett bare mer og mer "akerutseilt" liksom/"tårnet" med alt som skulle vært gjort blir jo bare høyere og høyere, jeg kommer liksom aldri "i kapp" eller "ajour", det blir jo bare mer og mer å ta unna, så selvom jeg en gang i blant kan klare å få gjort noe har det jo bare tilkommet enda flere ting så det føles jo som det ikke monner i det hele tatt... Er bare utrolig fortvilende, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre lenger........ Jeg har bestilt time på Pegasos, men det er jo en langvarig prosess og om jeg får alle papirer og slikt jeg trenger går det jo minst 1 år, om ikke 3 år... Så hvordan jeg skal holde ut/"klare meg" i mellomtiden, i den grad det kan kalles det..? Jeg vet ikke.........)

((PS: Jeg har fått vite at jeg kan melde noe til forsikringen, men med all dokumentasjon og alt som kreves føles det helt uoverkommelig, jeg forstår ikke hvordan jeg skal klare det. Jeg prøver jo å få gjort så mye jeg bare klarer hver eneste dag, men jeg er fortsatt så milevis langt unna... Og det er bare helt utrolig stressende og egentlig føles det drenerende i seg selv også det med at jeg for hver dag kommer enda lenger unna "ajour" liksom... Om noen forstår. Jeg skjønner hvis ingen gjør det, for jeg hadde ikke forstått det selv før jeg selv endte opp i denne situasjonen egentlig... Jeg trodde ikke det gikk an å være så syk som jeg er og fortsatt være i live... Så jeg vet nesten ikke hva mer jeg kan si/hvordan jeg skal forklare heller nesten...))

Anonymkode: f55a4...9e6

Du har utfordringer ja,men jeg forstår ikke trådtittelen din 🤷‍♀️

Anonymkode: 2a9bd...970

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Hva er det som er problemet her, egentlig? En person som sliter med å komme i gang med livet sitt? Og hva skal hjemmesykepleien bidra med? Skal personen stelles? 

Anonymkode: 6b350...cb5

Hva som egentlig er problemet i ts sin situasjon vites ingen, selv etter år med tråder. Den jeg kjenner det igjen på er tråder som er blitt postet på økonomi under forumet, hvorpå ts hadde helt vanvittige medisinske utgifter. Aldri hadde nøstet opp i hvorfor disse ikke var på blå resept, hadee tverrfaglig team på sykehus men aldri hørt om sosionom, ville ikke si hva utgiftene gikk til annet enn at det var uaktuelt å kutte de, var alt for dårlig til å gjøre noe, fortalte ikke om hunde hold men dette kom frem i en senere tråd osv... 

Om det er reell fysisk eller psykisk sykdom eller om det er trolling er uvist. Men personen ender i hvertfall i hver tråd med å ikke ta til seg noen verdens ting, oppretter dåg nye tråder mes jevne mellomrom. 

Ser ts nevner og ha søkt seg til et spesifikt behandlingstilbud " Pegasos ", etter litt Googling ser det ut til og være et ADHD tilbud. Så mulig alt bunner i ADHD og sikkert høye utgifter til selv medisinering.

Anonymkode: 92e75...9c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva er det som er problemet her, egentlig? En person som sliter med å komme i gang med livet sitt? Og hva skal hjemmesykepleien bidra med? Skal personen stelles? 

Anonymkode: 6b350...cb5

Jeg svarte ut fra det TS beskriver at hun trenger hjelp med i hovedinnlegget. Hvis du ikke gidder å lese hovedinnlegget så skjønner jeg at du ikke forstår hva problemet er. Men da er det kanskje ikke vits i at du deltar i tråden?

Anonymkode: 8e7d4...6f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg ville ringt til kommunen din, avdeling for omsorgstjenester, og spurt om å få en time til å snakke med noen om hjelpebehovet ditt. Det finnes mange muligheter her, som f.eks. psykisk helse team, hjemmehjelp, hjemmesykepleie og så videre. Vet at psykisk helse team i min kommune noen ganger hjelper til med små praktiske ting som f.eks. søknader. Men kommunen skal også tilby en koordinator til "brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester". Tenker at det kan gjelde deg.

Anonymkode: 8e7d4...6f0

Støtter opp om dette.

Økonomisk så går det an å spørre NAV om frivillig forvaltning. Da vil noen se over økonomien sammen med deg, hjelpe deg å lage budsjett, den ansvarlige tar over dine kontoer, påser at regninger blir betalt, og gir deg tilgang til kun en viss sum til innkjøp hver uke/14.dg/mnd, alt etter hva dere blir enige om.

Har ei venninne som både har gjeldsordning og frivillig forvaltning, slik at hun føler seg trygg på at det økonomiske skal gå riktig vei. Hun sier det er en lettelse å ha det slik, selv om det føles rart å ikke styre alt selv. 

Anonymkode: cbf99...107

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg svarte ut fra det TS beskriver at hun trenger hjelp med i hovedinnlegget. Hvis du ikke gidder å lese hovedinnlegget så skjønner jeg at du ikke forstår hva problemet er. Men da er det kanskje ikke vits i at du deltar i tråden?

Anonymkode: 8e7d4...6f0

I hi står det at ts sliter med å skrive søknader, lufte hunden og å gå på apoteket. Personen angir å være «veldig syk» og blir bare «sykere og sykere». Hva er sykdommen, og hva er problemet? Det dras inn her at personen bør søke BPA og hjemmesykepleie. Slike ordninger kommer ikke på plass bare fordi en person sliter med å komme igang med livet sitt. 
Sånn, er det greit for deg at jeg deltar i tråden allikevel? 

Anonymkode: 6b350...cb5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

I hi står det at ts sliter med å skrive søknader, lufte hunden og å gå på apoteket. Personen angir å være «veldig syk» og blir bare «sykere og sykere». Hva er sykdommen, og hva er problemet? Det dras inn her at personen bør søke BPA og hjemmesykepleie. Slike ordninger kommer ikke på plass bare fordi en person sliter med å komme igang med livet sitt. 
Sånn, er det greit for deg at jeg deltar i tråden allikevel? 

Anonymkode: 6b350...cb5

Jeg synes fremdeles at du ikke har lest godt nok, jeg. Hvis du ikke er her for å hjelpe til så ser jeg ikke poenget med å delta, nei...

Anonymkode: 8e7d4...6f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Du har utfordringer ja,men jeg forstår ikke trådtittelen din 🤷‍♀️

Anonymkode: 2a9bd...970

Hva er det å ikke forstå? "Spørsmål om å være veldig syk"?
Spørsmålet/spørsmålene står jo i innlegget som jeg har skrevet under overskriften?
Om det finnes noen form for hjelp man kan få eller noe slikt..
 

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Støtter opp om dette.

Økonomisk så går det an å spørre NAV om frivillig forvaltning. Da vil noen se over økonomien sammen med deg, hjelpe deg å lage budsjett, den ansvarlige tar over dine kontoer, påser at regninger blir betalt, og gir deg tilgang til kun en viss sum til innkjøp hver uke/14.dg/mnd, alt etter hva dere blir enige om.

Har ei venninne som både har gjeldsordning og frivillig forvaltning, slik at hun føler seg trygg på at det økonomiske skal gå riktig vei. Hun sier det er en lettelse å ha det slik, selv om det føles rart å ikke styre alt selv. 

Anonymkode: cbf99...107

Jeg har snakket med NAV, men får beskjed at jeg ikke har rett på noe hjelp derfra.

Jeg har ikke gjeld eller noe slikt da, så tror ikke gjeldsordning (?) er det jeg trenger. Vet ikke så mye om det, men det høres ut som noe med gjeld å gjøre da.

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hva som egentlig er problemet i ts sin situasjon vites ingen, selv etter år med tråder. Den jeg kjenner det igjen på er tråder som er blitt postet på økonomi under forumet, hvorpå ts hadde helt vanvittige medisinske utgifter. Aldri hadde nøstet opp i hvorfor disse ikke var på blå resept, hadee tverrfaglig team på sykehus men aldri hørt om sosionom, ville ikke si hva utgiftene gikk til annet enn at det var uaktuelt å kutte de, var alt for dårlig til å gjøre noe, fortalte ikke om hunde hold men dette kom frem i en senere tråd osv... 

Om det er reell fysisk eller psykisk sykdom eller om det er trolling er uvist. Men personen ender i hvertfall i hver tråd med å ikke ta til seg noen verdens ting, oppretter dåg nye tråder mes jevne mellomrom. 

Ser ts nevner og ha søkt seg til et spesifikt behandlingstilbud " Pegasos ", etter litt Googling ser det ut til og være et ADHD tilbud. Så mulig alt bunner i ADHD og sikkert høye utgifter til selv medisinering.

Anonymkode: 92e75...9c9

År med tråder..? Jeg tror noen må forveksle meg med noen, min bruker har ikke eksistert her ett år en gang..... Nå skjønner jeg ikke. Vet ikke hva du mener med ts, eller noe av det du skriver ellers heller egentlig.

Trolling?
Nye tråder?

Pegasos er en klinikk i Sveits som tilbyr aktiv dødshjelp. Jeg har ikke adhd og det har ikke noe med adhd å gjøre...


Til resten:
Tusen takk for svarene! 

Anonymkode: f55a4...9e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Hei

Beklager at dette ble så langt, jeg har prøvd å holde det så kort jeg fikk til.
Jeg er antakelig dårlig til å holde ting kort/sortere hva som er relevant/ikke. 
Jeg har prøvd å forklare etter beste evne, men det kan godt være det er helt elendig forklart, rotete, at det mangler noe relevant eller at jeg har med noe irrelevant. Det beklager jeg isåfall! På forhånd: Tusen takk om noen orker å lese!

Er det noen måte man kan få noen form for hjelp på hvis man er så syk at man sliter med/ikke engang får til alle sånne helt hverdagslige ting? 

Ting jeg sliter med:
Kort versjon = alt
Eksempler/utdypning = skrive e-poster, betale regninger, sende søknader, handle, vaske leiligheten, komme meg rundt/transport/ta meg fra a til b, gjennomføre tannlege/legetimer f. eks., ha avtaler til gitte tidspunkter, dusje, stelle hus og hjem og meg selv, gå på apotek, på på tur med hunden (får noe hjelp med dette per i dag, men det er en "løsning" som fungerer dårlig/jeg helst burde unngått da det fører med seg andre negative konsekvenser), gjøre ærender

Oppsummert = altså, jeg får ikke livet/hverdagen eller hva jeg skal kalle det til å gå opp/rundt/fungere. 

Fordi jeg nå, i motsetning til før, bor alene (jeg har vært i forhold/hatt samboer siden jeg flyttet hjemmefra, så tross at jeg har hatt dårlige perioder før (ikke like dårlige og ikke like lenge da) har det vært annerledes tidligere, blant annet pga jeg har bodd med noen.

Ettersom det også har vart så lenge nå så har det jo bare tårnet seg opp alt jeg skulle ha gjort... Når selv å skrive en e-post er et problem liksom... Det går jo selvfølgelig også veldig utover livskvalitet, selvfølelse, humør, hvordan jeg har det og jeg går jo på en måte rundt med kronisk panikk, stress, bekymringer, redsel for fremtiden (at det ikke skal gå over/jeg ikke skal bli bedre/at ingenting skal løse seg) osvosvosv...

F. eks. har jeg også veldig trøbbel økonomisk... Det er en lang historie i seg selv, men problemet er at jeg pga helse/utgifter som har med helse å gjøre gjør at det ikke går rundt så har jeg bare gått mer og mer i minus over lang lang lang tid. Ettersom jeg bare har blitt sykere og sykere, ting er blitt vanskeligere og vanskeligere, jeg trenger mer og mer hjelp osv så koster jo også det mer, mens jeg bare har fått mindre og mindre penger sant... Så det er ekstremt kritisk med økonomien også nå, men igjen sliter jeg jo også med bare de helt enkleste ting som å ta telefoner, skrive e-poster, søknader og alt sånt...

Alt føles bare så utrolig håpløst...

Er det noen som vet om det fins noen form for hjelp man kan få?
Er det noe å gjøre?
Har man noen "rettigheter" (føles ubehagelig å skrive, men vet ikke hva ellers jeg skal kalle det)?

(Og til info hvis noen skulle lure ettersom jeg har skrevet dette innlegget:
Det har tatt meg mange dager bare å skrive dette, men formen varierer også. På mitt beste klarer jeg kanskje å dusje, handle litt på nærmeste butikk og skrive en e-post en dag, mens de verste dagene kommer jeg meg ikke opp av sengen i det hele tatt. Men, jeg vet jo heller ikke på forhånd hvilke dager jeg vil klare noe, og hvilke dager jeg ikke klarer noe. Uansett blir jeg jo uansett bare mer og mer "akerutseilt" liksom/"tårnet" med alt som skulle vært gjort blir jo bare høyere og høyere, jeg kommer liksom aldri "i kapp" eller "ajour", det blir jo bare mer og mer å ta unna, så selvom jeg en gang i blant kan klare å få gjort noe har det jo bare tilkommet enda flere ting så det føles jo som det ikke monner i det hele tatt... Er bare utrolig fortvilende, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre lenger........ Jeg har bestilt time på Pegasos, men det er jo en langvarig prosess og om jeg får alle papirer og slikt jeg trenger går det jo minst 1 år, om ikke 3 år... Så hvordan jeg skal holde ut/"klare meg" i mellomtiden, i den grad det kan kalles det..? Jeg vet ikke.........)

((PS: Jeg har fått vite at jeg kan melde noe til forsikringen, men med all dokumentasjon og alt som kreves føles det helt uoverkommelig, jeg forstår ikke hvordan jeg skal klare det. Jeg prøver jo å få gjort så mye jeg bare klarer hver eneste dag, men jeg er fortsatt så milevis langt unna... Og det er bare helt utrolig stressende og egentlig føles det drenerende i seg selv også det med at jeg for hver dag kommer enda lenger unna "ajour" liksom... Om noen forstår. Jeg skjønner hvis ingen gjør det, for jeg hadde ikke forstått det selv før jeg selv endte opp i denne situasjonen egentlig... Jeg trodde ikke det gikk an å være så syk som jeg er og fortsatt være i live... Så jeg vet nesten ikke hva mer jeg kan si/hvordan jeg skal forklare heller nesten...))

Anonymkode: f55a4...9e6

Har du blitt utredet for ADHD?

Håper fu får hjelp ❤️

Anonymkode: 0e7f4...bfb

[AnonymBruker]

Etter paragraf 17 i sosialtjenesteloven har du rett på økonomisk rådgivning hos NAV. Ta kontakt med NAV, de kan hjelpe deg med å sortere økonomien din, og eventuell hjelp til å be om betalingsutsettelser hos kreditorer o.l. 

Forstår godt at dette er kjipt. Håper du får nødvendig hjelp hos lege. Er du utbrent? ❤️ 

Anonymkode: 14e62...4dd

[AnonymBruker]

For å kunne svare, så må man vite hvilke heldeutfordringer du har? Hvilken/hvilke diagnoser har du? Det er masse hjelp å få om det er reelt behov for det. 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg synes fremdeles at du ikke har lest godt nok, jeg. Hvis du ikke er her for å hjelpe til så ser jeg ikke poenget med å delta, nei...

Anonymkode: 8e7d4...6f0

Hva har vedkommende misset fra hi? Jeg sliter med det samme nemlig. 

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Hva er det å ikke forstå? "Spørsmål om å være veldig syk"?
Spørsmålet/spørsmålene står jo i innlegget som jeg har skrevet under overskriften?
Om det finnes noen form for hjelp man kan få eller noe slikt..
 

Jeg har snakket med NAV, men får beskjed at jeg ikke har rett på noe hjelp derfra.

Jeg har ikke gjeld eller noe slikt da, så tror ikke gjeldsordning (?) er det jeg trenger. Vet ikke så mye om det, men det høres ut som noe med gjeld å gjøre da.

År med tråder..? Jeg tror noen må forveksle meg med noen, min bruker har ikke eksistert her ett år en gang..... Nå skjønner jeg ikke. Vet ikke hva du mener med ts, eller noe av det du skriver ellers heller egentlig.

Trolling?
Nye tråder?

Pegasos er en klinikk i Sveits som tilbyr aktiv dødshjelp. Jeg har ikke adhd og det har ikke noe med adhd å gjøre...


Til resten:
Tusen takk for svarene! 

Anonymkode: f55a4...9e6

Men hvordan veldig syk er du? Det er litt vesentlig å vite. 

Nav kan hjelpe med det økonomiske, selv om du ikke har gjeld. Som feks økonomisk verge.

Hvorfor ønsker du aktiv dødshjelp? 

Anonymkode: 34425...288

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Har du blitt utredet for ADHD?

Håper fu får hjelp ❤️

Anonymkode: 0e7f4...bfb

Ja, det er en litt lang historie, men jeg har blitt utredet 2 ganger (den ene gangen spurte jeg om det selv, og den andre gangen var det ifbm. noe annet, derfor 2 ganger). Jeg har ikke adhd. Jeg er for øvrig fysisk syk da, ikke psykisk.

Tusen takk ❤️ 

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Etter paragraf 17 i sosialtjenesteloven har du rett på økonomisk rådgivning hos NAV. Ta kontakt med NAV, de kan hjelpe deg med å sortere økonomien din, og eventuell hjelp til å be om betalingsutsettelser hos kreditorer o.l. 

Forstår godt at dette er kjipt. Håper du får nødvendig hjelp hos lege. Er du utbrent? ❤️ 

Anonymkode: 14e62...4dd

Har søkt om det flere ganger, har enda en søknad inne nå. Tidligere har de blitt avslått fordi jeg ikke har gjeld. Skjønner ikke helt logikken deres, for jeg er jo nære på å få det/det er uungåelig hvis situasjonen ikke bedres på noen måte.

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

For å kunne svare, så må man vite hvilke heldeutfordringer du har? Hvilken/hvilke diagnoser har du? Det er masse hjelp å få om det er reelt behov for det. 

Hva har vedkommende misset fra hi? Jeg sliter med det samme nemlig. 

Men hvordan veldig syk er du? Det er litt vesentlig å vite. 

Nav kan hjelpe med det økonomiske, selv om du ikke har gjeld. Som feks økonomisk verge.

Hvorfor ønsker du aktiv dødshjelp? 

Anonymkode: 34425...288

Misset? Hva mener du? Var det ikke at vedkommende ikke forstod tittelen? Jeg på min side forstår ikke hva det er å ikke forstå. xD Men jeg skal svare så godt jeg kan hvis du utdyper hva som er problemet?

Jeg trodde diagnoser var noe man holdt litt privat og ikke skulle skrive om på nett og slikt. Tenker på sånt som står i alle brev og slikt om at man aldri skal oppgi diagnoser, helseinformasjon eller sensitiv informasjon og slikt. 

Hvis f. eks. noen leger/sykepleiere/spesialister som har "vært borti" meg leser her inne vil de jo også raskt kunne kjenne meg igjen dersom jeg skriver det, og pårørende, for den del. Jeg er usikker på om jeg ønsker at noen som kjenner meg skal vite at jeg har skrevet her og bedt om hjelp, av flere grunner egentlig, men f. eks. ønsker jeg ikke at de skal føle dårlig samvittighet over at de ikke gjør mer for meg eller tro at jeg er misfornøyd med at jeg ikke får mer hjelp av de (ønsker ikke "brenne ut" pårørende, hater å spørre om hjelp, syns det er utrolig vanskelig, ubehagelig, ikke alt jeg heller ønsker at venner og familie skal ta del i heller for den del... Det er vanskelig og kjipt nok å være syk, om jeg ikke skal suge livsgnisten ut av alle andre og bli en byrde for de rundt meg i tillegg).

Altså, jeg så jeg glemte å kommentere det isted, men jeg ser noen skriver noe med hjelp til å starte livet eller hva det var:
Altså, jeg er jo voksen og har levd i mange år... Det er vel ikke å starte livet, men hvordan få det til å fungere når man er veldig syk/alvorlig syk og har mistet mye funksjon mer jeg tenker på. Det er godt mulig det ikke finnes noe, at jeg ikke har rett på det, at det ikke finnes noe passende etc., men tanken var å spørre her for å kanskje finne ut av OM det finnes noe da. Hører liksom om andre som får hjelp til forskjellig, men jeg vet ikke... 

Usikker på om verge er noe jeg trenger/tror ikke det. Det er mer at jeg er i veldig dårlig form. Altså, jeg håper det kanskje er forståelig, men si at du hadde hatt kronisk influensa, lungebetennelse, omgangssyke, senskader og varige mèn etter forskjellige sykdommer oppå hverandre over lang, lang tid... Altså, de fleste blir jo f. eks. ganske utslått av å ha omgangssyke i noen dager, så om man tenker seg at man har det over mange år så blir man jo gjerne desto dårligere. Da blir kanskje en del av hverdagen vanskeligere å få til å gå opp etterhvert? Eller... Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det på en god måte, spesielt ikke uten å utlevere all mulig sensitiv informasjon om meg selv da, men det er slik enkelte leger har forklart forskjellige ting til meg. 

Jeg må tenke litt på om jeg skal utlevere meg ytterligere. Jeg syns allerede det er veldig ukomfortabelt, så jeg er usikker på om jeg orker å skrive slik at det blir fullt gjenkjennelig. Jeg håper noen kanskje forstår det også da, men hvis ikke... Ja, jeg vet ikke helt hva jeg skal si da. Jeg kan ikke si jeg har sett andre heller skrive detaljert om helsen sin, sykdommer eller den type opplysninger på nett før heller... Er det vanlig i det hele tatt egentlig? Jeg er vokst opp med at man også skal være forsiktig med hva man deler til hvem og slikt, men det er mulig jeg er helt "avleggs" og "overhysterisk" altså. Føler vel kanskje det er sårbare ting å dele, spesielt sammen med resten av det jeg har skrevet. Når det i tillegg kommer kommentarer om at noen andre har skrevet tråder og jeg blir tillagt å være noen andre syns jeg det er ekstra ubehagelig. Jeg aner jo ikke hva/hvem/hva slags situasjon det er jeg blir sammenblandet med, så det oppleves guffent syns jeg.

Anonymkode: f55a4...9e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

For å kunne svare, så må man vite hvilke heldeutfordringer du har? Hvilken/hvilke diagnoser har du? Det er masse hjelp å få om det er reelt behov for det. 

Hva har vedkommende misset fra hi? Jeg sliter med det samme nemlig. 

Men hvordan veldig syk er du? Det er litt vesentlig å vite. 

Nav kan hjelpe med det økonomiske, selv om du ikke har gjeld. Som feks økonomisk verge.

Hvorfor ønsker du aktiv dødshjelp? 

Anonymkode: 34425...288

Beklager, glemte å svare på den siste:

Det er en lang og innviklet historie hvorfor jeg ønsker det. Det veldig korte svaret er at jeg ikke holder ut å ha det slik jeg har det, det er ikke noe liv, såvidt en eksistens. Jeg har fått så redusert form og livskvalitet at jeg ikke orker mer dersom jeg ikke blir bedre. Jeg har vært syk hele livet og det har bare gått nedover. Nå som jeg nesten ikke klarer noe lenger er det jo allerede usikkert om jeg vil klare å reise til Sveits... Så faren er jo at om jeg utsetter det enda lenger vil jeg ikke være i stand til det i det hele tatt heller (om jeg er det, har ikke vært på reise på over 10 år, men når å handle i butikken og å gå på apoteket ikke alltid er gjennomførbart så er jo en reise til Sveits en del mer krevende). 

Det ble dessverre en kortversjon, jeg tenker at det er mye med hele historien som ikke er ønskelig å dele her, og det ville nok også blitt fryktelig langt, så håper det er ok med det korte svaret.

Anonymkode: f55a4...9e6

[AnonymBruker]

Når du er syk og har behov for hjelp i en langvarig periode så kan du ha rett på BPA. Ta kontakt med en privat leverandør (du kan google hvem din kommune har avtale med), de kan hjelpe deg med søknaden 😊 høres ut som BPA vil være perfekt for deg 💕

Anonymkode: b82a0...33e